Forestillingen «EKS» settes opp på ny: - En slags masochisme

Sibylle og Daniel er et vellykket par. De er godt utdannet, har to barn og et meget velmøblert hjem. En ordinær kveld ringer Daniels ekskjæreste, Franziska, til ham. Hun har blitt dumpet av kjæresten og trenger et sted å bo. Daniel inviterer henne bort. Dette setter relasjonen mellom Daniel og Sibylle i bevegelse. Og når Franziska ankommer, blir bølger til storm.

Trekantdramaet har dratt folk inn i teatersalen.

– Allerede forrige runde så folk det flere ganger. Det er kjekt at folk vil det, men jeg kan ikke helt forstå hvorfor. Det er jo en skikkelig tørketrommel av et stykke. Det er slitsomt. Intenst, sier regissør Øystein Martinsen til RA.

Scenen er rigget klar med sofa og kjøkkenbord fra Bolia og gardiner, tepper og lamper i duse toner. Scenografien er identisk til minste detalj slik den var forrige gang.

– If it ain’t broken, don’t fix it. Vi har til og med sjekket videoer fra sist gang. Det skal være helt likt, sier regissør Øystein Martinsen.

Martinsen har lagt merke til at stykket tiltrakk seg mange par.

– Ofte når par kommer er det på initiativ av kvinnen, ikke nødvendigvis mannen. Sånn føler jeg ikke det har vært her.

Hvorfor?

– Det er noe med problemstillingen og at det er så gjenkjennelig og konkret. Det handler om mellommenneskelige relasjoner, og det er noe som er interessant for alle.

Han fortsetter:

– Jeg har sett par som går ut herfra uten å snakke med hverandre, og par som reiser seg opp og gir hverandre et godt kyss og en god klem. Det setter i gang mye hos folk. Jeg tror stykket kommuniserer godt med folk, ikke nødvendigvis kun de teaterinteresserte, fordi det er veldig gjenkjennelig og veldig menneskelig.

Bølgende sympati

Martinsen trekker fram at Sibylle, Daniel og Franziska utfordrer publikum. Sympatien bølger mellom karakterene gjennom stykket.

– Alle tre har rett og alle tre har feil. Man kunne ha valgt en side, men teksten inneholder så mange nyanser at det blir vanskelig. Det er veldig fint hvordan dramatikeren får dette til å bølge. Det har vi prøvd veldig hardt å ta vare på. Jeg tror det hadde vært kjedeligere hvis det var tydeligere hvem det var synd på. Man gjør opp en mening ganske fort, men møter seg selv i døren når man får kontekst. Da får man litt dårlig samvittighet.

EKS er skrevet av Marius von Mayenburg under lockdown og dramatikeren er en av Martinsens egne favoritter. von Mayenburg står også bak «Pang!» og «Perpleks», som tidligere er satt opp på Rogaland Teater. I disse stykkene var Martinsen skuespiller. Denne gangen har han inntatt regissørstolen.

– Mens «Pang!» er veldig politisk, og «Perpleks» er eksistensielt, er dette stykket veldig konkret.

Oppsøkt av mange menn

– Stort sett når folk tar kontakt med meg på fritiden er det kvinner. Men flere ganger i fjor var det menn som kom bort til meg. På Kiwi på Tasta fikk jeg høre: «Å det er du som spiller Daniel …. Du må jo gå fra henne. Det går ikke», sier Svein Solenes når RA er på besøk i Teaterhallen på Rogaland Teater under leseprøven til EKS-skuespillerne.

Mareike Wang og Mari Strand Ferstad har ikke hørt dette før og ler.

– Hvorfor appellerer stykket til menn, tror du?

– Jeg vet ikke helt. Stykket er konkret – snakker til livene våre. Jeg har aldri sett en mannlig midtlivskrise beskrevet så bra som dette. Monologen hans summerer alt opp. Han har det så jævlig, han.

– Man starter gjerne på en side sympatimessig. En av de virkelig store kvalitetene ved stykket er at det er sånn livet er stort sett. Det er ikke en som har rett og en som har feil. Det er veldig sjeldent sånn. Alle føler de har dekning for sin opplevelse.

Wang tilføyer:

– Veldig mange menn mente at Sibyll er en råbitch, mens mange kvinner forsto henne.

– Ja, og mange kvinner syntes Daniel er en tøffel, legger Ferstad til.

Skuespillerne er på dag to av leseprøvene, og det er nå mindre enn èn uke til ny premiere tirsdag 14. november. Selv om skuespillerne har gjort dette før, må teksten på 190 sider nærmest uten punktum, terpes.

– Det går himla fort av og til, sier Mari Strand Ferstad og knipser:

– Det smeller fram og tilbake i et kjempetempo. Hvis vi faller av det toget der, mister vi rytmen.

- Nesten hele teksten er avbrytelser. Enten at man avbryter seg selv eller blir avbrutt. Og det er jo sånn vi snakker, legger Wang til.

- Visste ikke at det var løye

Én ting satte skuespillerne ut første gang «EKS» ble vist for publikum.

– Jeg visste ikke at det var løye!, sier Wang.

– Jeg fikk helt sjokk da publikum lo første gang vi viste det. Hvorfor ler de av meg? Jeg mener det jo på alvor!, sier Wang.

Også Solenes ble overrasket av latteren fra publikum.

– Det var litt vanskelig noen ganger at det var så mye latter. Jeg måtte nesten stramme meg opp litt, vet du hva, nå misforstår dere meg! Jeg må kjempe for meg selv.

Samtlige har gledet seg til å gjøre stykket om igjen.

– Jeg har gledet meg lenge. Det må være en slags masochisme, sier Svein Solenes og ler.

Wang opplever teksten annerledes denne gangen.

– Stykket har modnet. Livet har skjedd og man er forhåpentligvis litt klokere. Jeg føler at ordene smaker annerledes i munnen denne gangen, sier Wang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen