Enighet om klima i aller siste liten

 – Vi er glade for at vi nå får på plass et ambisiøst og realistisk klimamål som sendes til FN. Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger. Nå skal Norge melde inn det nest høyeste målet et industriland så langt har blitt foreslått under Parisavtalen, sier Aps Mani Hussaini i en pressmelding.

Han er medlem i Stortingets energi- og miljøkomite og har håndtert denne saken i Stortinget, sammen med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som har engasjert seg i forhandlingene i pinsehelgen.

I aller siste liten greide Ap skaffe et flertall med Høyre og Venstre for et nytt klimamål for 2035 på minst 70-75 prosent utslippskutt.

Regjeringen skal også komme tilbake til Stortinget dersom det er avvik mellom Norges og EUs klimamål med en anbefaling om hvordan det følges opp.

– Dårlig prosess

Dermed kan Norge melde inn sitt klimamål til Parisavtalen før sommeren, slik regjeringen ønsket. Men tirsdag ettermiddag lignet dette slett ikke det brede klimaforliket regjeringen opprinnelig ønsket seg.

MDGs Une Bastholm minner om at noe av det første statsminister Jonas Gahr Støre gjorde da han presenterte sin nye Ap-regjering i februar, var å invitere til et bredt klimaforlik i Stortinget i løpet av våren.  

Det satt langt inne.Tidligere har enkeltpartier trukket seg fra forhandlingene, og mandag kveld trakk hele opposisjonen seg. 

«En klima-fiasko» kalte Bastholm det like etter sammenbruddet.

– Det har vært noen uker nå med en dårlig prosess, hvor ingen andre enn Ap følte at det var noen reell vilje til å inngå avtaler om noe nytt. De skulle bare ha tilslutning til sine ting, mener Bastholm, som mener dette kunne gått bra om Ap og Høyre hadde vært villig til å konkretisere hvor mye de ville kutte i Norge og i samarbeid med EU.

Hun legger til:

– Vi i MDG mener jo at man skal vite hva 70-75 prosent betyr for utslippskutt i Norge og i alle fall i Norge sammen med EU. Men det kan ikke være helt åpent hvor mye mye kvoter man skal bruke, for da vet vi ikke om det målet er svakt eller sterkt.

– Forbløffet

Bastholm er også kritisk til Venstre, som nå gir regjeringen flertall.

– Jeg er forbløffet over at Venstre er med på en slik nedstrippet og utvannet enighet uten klare seire for klimaet. Det er nå fortsatt i det blå hvor mye internasjonale kvoter Norge kan kjøpe, og hvor mye som kan kuttes i Norge, sier Bastholm.

– Som rikt oljeland burde Ap, Høyre og Venstre vært i stand til å forplikte seg til omstilling, mener hun.

KrF og Venstre: Håper fortsatt på Erna

Stort spenn

Før helgen hadde klimaminister Andreas Bjelland Eriksen ifølge NTB fortsatt tro på et klimaforlik, men han sa samtidig at «spennet imeninger i klimapolitikken på Stortinget kanskje aldri har vært større enn akkurat nå».

Han viste til at Frp og Senterpartiet står på den ene siden, med flere av de mindre partiene på den andre.

– Så blir vi på en måte stående litt i midten. Det spennet er blitt ganske stort, og det er litt synd. For jeg tror det hadde vært bra å samle oss om en så bred enighet som mulig, sa statsråden til NTB.

Tar fra de fattige, gir til de rike