Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Dommen mot den tidligere kommunelegen Arne Bye i Frosta falt fredag. Trøndelag tingrett dømte ham til 21 års fengsel.
Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Da dommer Espen Haug var ferdig med å lese opp et sammendrag av den omfattende dommen, ble den tiltalte spurt om han ville godta dommen, om han ville anke eller ta betenkningstid.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent enkelte deler av tiltalen om voldtekter og tallrike tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå noe lavere enn lovens strengeste straff.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
Aktoratet la ned påstand om 21 års fengsel for Bye, mens forsvarer Per Ove Sørholt argumenterte for at straffen burde settes til mellom 17 og 18 års fengsel.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Kommentar
Valgets vinnere? Mest Sissel, mye Kari
Kari og Sissel skiftet på ledelsen i thrilleren av et Stavanger-valg, uten at noen våget å slippe jubelen løs før langt over overtiden. Ventet de på videodømming?
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Da de første tallene kom klokken 21.00 ledet Ap med 0,2 prosent foran Høyre. Det var øl i glassene og kaker på bordene på Aps valgvake på Tou, men til tross for Viking-speaker og Ap-rådgiver Øyvind Jacobsens oppdateringer hersket det en avventende VAR-stemning over Ap-valgvaken. Holdt stemmene hele veien inn? Ville noen vifte med flagget og markere offside på Kari? Kommer Ap i mål?
Den lengste VAR-avgjørelsen i norsk fotball har vært på sju minutter. I Stavanger-valget 2023 så ut til å ta en hel natt og kanskje enda mer. Mens Kari og Sissel kivet om stemmene – Ap hadde 50 flere enn Høyre da klokken vippet 23.00 – var det bevegelse mellom blokkene. I 23-tiden var Sissels blå lag i tet med 34 mandater, som er flertallet i kommunestyret i Stavanger. En halvtime senere hadde Ap rappet et mandat fra Høyre. Den blå blokken lå ett mandat foran da klokken nærmet seg 00.30 – vel å merke hvis Industri- og næringspartiet kunne tenke seg å bruke to mandater i kommunestyret til å stemme Kari Nessa Nordtun inn som ordfører. Mer hvisomatte: Klokken 00.25 var Ap nærmest til å ta Venstres tredje mandat.
Det vil helt sikkert ta noen dager før Kari Nessa Nordtun og hennes lag fordøyer nederlaget som ikke var et nederlag – i hvert fall ikke for Ap. Partiet ble Stavangers største med 32,2 prosent, gikk fram 6,7 prosentpoeng fra 2019-valget og fikk 1278 flere stemmer enn Høyre. Arbeiderpartiet må bla langt tilbake for å finne tilsvarende tall. Partiet fikk 32,9 prosent i 1983, og det er nesten mot alle politiske tyngdelover at Ap i en så borgerlig by som Stavanger skal gjøre sitt beste valg på 40 år.
I hvert fall når moderpartiet for første gang siden 1924 er mindre enn Høyre. Aps strategi med å satse alt på at ordfører Karis popularitet i kombinasjon med tydelige lokale vinnersaker som gratis buss, satsing på tannhelse, skolemat og SFO var en suksess – med den store bismaken det må være at Sissel Knutsen Hegdal overtar ordførerkontoret så sant ingen finner en håndfull stemmer ett eller annet sted.
Følg utviklingen i RAs valgstudio
Sissel Knutsen Hegdal og Høyres 30,4 prosent er også helt der oppe – bare overgått av partiets susere av noen resultater i 2007 og 2011. Glemt er fadesen for fire år siden, da Høyre sto på feil side av bompengeopprøret slik at Frode Myrhols FNB rullet inn på Karis rødgrønne lag. Hvor mye av Høyres seier er en del av den nasjonale trenden, der regjeringen Støre har gjort seg upopulær med lakseskatt, høye strømpriser og en uforutsigbar avgiftspolitikk? Ikke nødvendigvis så mye. Hegdal har unngått å love for mye i valgkampen, prøvd å stå i ro når Ap har kjørt sine finter med gratis buss og stort sett unngått å la seg irritere over motstanderens offensive og innimellom småfrekke valgkamp. Sissel Knutsen Hegdal er den nye Christine Sagen Helgø – en seriøs jurist og politiker uten retoriske krumspring.
Mens Ap har vært et fyrverkeri av overraskende politikk og en bortimot amerikansk valgkamp, framstår Høyre som «the normal one». For Høyre er på mange måter tilbake i et normalt nivå i Stavanger med relativt små svingninger for sin egen del, et ganske stabilt Frp, Venstre i fortsatt tilbakegang – og hold dere fast – framgang for KrF og 4,6 prosent.
Sentrumspartienes bevegelser er verdt en egen analyse, fordi det er påfallende hvordan varaordførerpartiet Sp er tilbake til sitt ene «vanlige» mandat i Stavanger fra å ha en gruppe på tre, mens Henrik Hallelands KrF trosser alle spådommer om partiets snarlige død, og går fram i valget. Etter kommunesammenslåingen i 2020 der Rennesøy og Finnøy ble en del av Stavanger, skulle man tro at et Sp som fikk varaordføreren skulle gjøre mer ut av maktposisjonen sin. Dét har ikke skjedd.
I mellomtiden har KrFs Halleland stått tydeligere og tydeligere fram som distriktenes talsperson i storkommunen Stavanger. Mens Kari-Ap trosser nedgangen til Jonas-Ap, rimer Stavanger Sps nedtur på Trygve Slagsvold Vedums nedtur. Mens SV har gjort et noenlunde greit valg i Stavanger, er det påfallende å registrere at Kari Nessa Nordtuns støttepartier har gått i bakken en etter en. Folkets Parti er utradert, mens Miljøpartiet De Grønne har den samme krasjlandingen som Sp. Rødt går også tilbake og mister et viktig mandat, og om det er solbrillene til Moxnes eller fraværet av Mímir i lokalpolitikken, er usikkert. Sikrere er det at Aps store dominans på venstresiden totalt har svekket koalisjonen som styrte Stavanger i fire år.
Jan Inge Selvik og Industri- og næringspartiet så lenge ut til å bli Stavanger-valgets joker, men etter alt å dømme får ikke partiet spille noen avgjørende rolle så lenge Sissel-partiene får sine 34 mandater.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
