Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Debatt
Per Sivle satte gatespor i Stavanger
BYHISTORIE: Omkring midten av 1890-årene vandret det en forunderlig figur i Stavanger som vel ingen den gang kunne tenke seg skulle få gater oppkalt etter seg både i Stavanger, Kopervik og Ålgård, i Oslo, Trondheim, Drammen, Moss, Fjellhammer og i Lørenskog.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Engwall Pahr-Iversen
Det var dikteren Per Sivle som i noen år hadde slått seg ned i Stavanger. For et par generasjoner folkeskolebarn, er han formodentlig mest kjent for fortellingen «Berre ein hund» som i hvert fall min utmerkede folkeskolelærer Barkve, jevnlig leste med atskillig «eldhug».
Under den store gatenavnsdebatten i bystyrets julemøte i 1947 fikk poeten sin egen gate. Vei nummer 605 fikk navnet Per Sivles vei. Gatenavnkomiteen hadde foreslått Sivles vei, men bystyret ville altså ha med også fornavnet. Opptil flere gatenavn fikk endret stavemåten i det møtet. Som det ble sagt: «Vi skulle endret stavemåten på en del gatenavn, men så kom krigen …»
Per Sivle hadde egentlig ikke noe eget sted å bo i Stavanger-perioden, men søkte jevnlig sitt nattely i en alkove hjemme hos redaktør Ommund Vik i Stavanger Avis og hans kone Dorthea. Det var helst hun som tok seg av den temmelig tørste dikteren som nærmest ble som en slags familiær, tobenet huskatt i Viks hjem.
Dorthea Vik skildret i et avisintervju Per Sivle på denne måten: «Han drev omkring i byen og lydde. Lommene hans var fulle av papirlapper. Han fikk brått en intuisjon, og så rablet han ned på lapper og puttet i lommene for å bevare de lykkelige ordene som kom farende. Han var glad i barn. På trappa i Kleivå satt han og fortalte eventyr. Midt på dagen. Og barna flokket seg ikring ham. Han fortalte så de satt og sto årvåkne og hørte på den løgne mannen med skjegg og briller. Eventyrene laget han mens han fortalte. Det gjorde han titt, og fikk dem fengslede. Og han var oppløst i fjåghet og godlynne», fortalte fru Dorthea Vik.
Det var ikke uvanlig at Per Sivle ble grepet av inspirasjonens kraft mens han fortalte. Den ene tanken fulgte gjerne etter alle de andre. Sammen ble de til en fortelling som stundom ble borte med vinden. Det var ikke alltid han husket dem dagen derpå. Noen av fortellingene fikk imidlertid en fast plass i hans huskestue. Et av hans mest kjente dikt, «Tord Foleson», skal ha blitt unnfanget på et slikt improvisert vis. En artikkel i Norsk Kommunistblad gir oppskriften for diktverket:
«En kveld satt der nogen kamerater paa et hotell og svinget begrene. Samtalen kom inn paa historiske emner, blandt annet blev Stiklestadslaget og Tord Foleson omtalt. Per Sivle som var en av deltakerne i selskapet, blev plutselig aldeles stille. Han var ikke med lenger. Man kunde se han likesom befant sig i en annen verden. Plutselig tok han hatten sin og gikk uten et ord. Man kjente ham og lot som ingenting. Man skjønte, at nu vilde et dikt bli født. Det blev det ogsaa. Det var det prektige dikt Tord Foleson. Per gikk frem og tilbake midt i gaten som han ofte hadde for skikk, og nu formet diktet sig, vers for vers; han prentet dem inn i sin hukommelse efter hvert. Det siste fikk han først form paa, da han gikk opover trappene hjemme, fortalte han senere. Saa satte han sig og skrev sangen ned».
Åpenbart var det at Per Sivles sinn og sjel jevnlig var oppløst i atskillig annet enn «fjåghet og godlynne». De ble nok helst oppløst i alkohol. Selv mente han at hans umåtelige alkoholtørst og -forbruk måtte skyldes at han alltid hadde vært plaget av sterke smerter i hode og nakke. For å lindre smertene, hadde han allerede i ung alder fått morfin som medisin. For å unngå at han skulle bli avhengig, byttet hans medisinmenn etter hvert, og morfinen ut med portvin. Det ble å erstatte et onde med et annet. Per Sivle unngikk å bli morfinist, men utviklet i stedet en alkoholisme som etter hvert krevde langt flere flytende gjærvæsker enn portvin for å la seg tilfredsstille.
I drøye to år var det at Per Sivle ble en temmelig fast bidragsyter til Oddmund Viks Stavanger Avis. Sivle skrev stadig dikt i avisen, og arrangerte også offentlige opplesningskvelder med egne dikt. Det var alltid fulle hus og stormende begeistring for oppleseren. Han hadde et godt tak på sitt publikum. At Sivle alltid valgte Totalen som arena for sine opplesningskvelder, skyldtes nok vennskapet med Oddmund Vik. Det var ellers ikke forening som sto han nær.
Det var også på denne tiden at Per Sivle – mens han hadde bastant beskyttelse under Oddmund Viks store, svarte redaktørhatt − fikk i oppdrag å skrive en prolog, i hvert fall et hyllestdikt, til feiringen av Aalgaards Uldvarefabrikker 25-årsjubileum i august 1895. Det var fabrikkeieren Ole Nielssen som selv bestilte diktet. Per Sivle var ellers vel kjent med å skrive på oppdrag. I Norges Kommunistblad i 1925 minnes det et dikt som han skrev til Arbeidersamfunnet i Drammen:
«En gang hadde Per Sivle paa bestilling skrevet et jubileumsdikt til en forening. Det hele som Per Sivle mente burde sies ved denne anledning blev bare stoff til fire vers. Honoraret var man blitt enige om paa forhaand, Per skulde ha 50 kroner. Da han leverte diktet oppe i arbeidersamfundet, syntes sekretæren at fire vers var pokker saa lite for en saapass stor kapital som 50 kroner, hvad han ikke glemte aa gjøre forfatteren opmerksom paa.
Per svarte, at det ikke var versenes antall det kom an paa, men kvaliteten, og den mente han var upaaklagelig. Imidlertid gikk Sivle og ergret sig over dette, at man beskylte ham for ikke aa ha levert valuta for pengene. Han gikk ned paa den utmerkede kafé «Putten» i Storgaten og bestilte en halv flaske portvin. Og midt i all tobakksrøken og skravlet, skrev Per Sivle det femte vers til diktet. Det blev det herlige frihetsdikt: «Vi vil oss et land som er frelst og fritt». Saa gikk han op i Arbeidersamfundet til sekretæren og sa: «Der ha du eit vers til!»
Jubileumsdiktet til Aalgaard Uldvarefabrikker ble ingen repetisjonsøvelse på Drammens-diktet. Sivle presenterte alle versene samtidig. Hymnen – som Sivle selv beskrev diktet som – ville neppe ha sikret dikteren noen plass i litteraturhistorien. Versene − som han kalte for «Norsk Industri»− er nok atskillig mer velmente enn vel mente.
Når Per Sivle var i Stavanger var han aldri langt unna Oddmund Vik. Holdt Vik et flammende politisk innlegg et sted, satt Sivle på første benk. Han nøt stemningen på de politiske møtene i Stavanger. Det gjorde han nok ikke da Stortinget hadde tygget på hans kandidatur som riksrevisor. Den ambisjonen hadde han til felles med sin åndsfrende, Arne Garborg:
Rådgiver Sten Høyendahl i Riksrevisjonen, har behandlet revisjonslysten hos de to dikterne: «På 1800-tallet ble fem statsrevisorer valt av Stortinget for ett år ad gangen. At Arne Garborg i noen år fungerte som statsrevisor er kjent for de fleste. Han ble i 1881 valgte til 1. suppleant etter å ha blitt ansatt som kopist to år tidligere, og rykket opp i 1883 da en av statsrevisorene avgikk ved døden. Ved valgene i 1887, røk han ut og la ikke skjul på sin bitterhet. Mindre kjent er det nok at Per Sivle hadde ambisjoner om å bli statsrevisor. I 1890 stilte han for første gang som kandidat til revisorvalgene.
I 1890 oppnådde Sivle seks stemmer i Stortingets valgkomité, men det holdt ikke mot advokat Karl Ludvig Bugge, som med 11 stemmer ble innstilt på femte og siste plass. Garborg hadde nok håpet på å komme inn i varmen igjen, men fikk i likhet med Sivle bare seks stemmer. Sivle ble derimot innstilt som 1. suppleant, men nådde ikke opp ved avstemningen i Stortinget. Året etter ble han innstilt til posten, men nådde ikke opp i avstemmingen. I 1893 erfarte Per Sivle at det ikke alltid er slik at alle gode ting er tre. For tredje gang forsøkte han å bli statsrevisor, men oppnådde bare å dele Garborgs bitterhet over å bli vraket».
Kona ble hentet som støttekontakt
Da Sivle vandret i Stavangers gater kunne det virke som om han hadde glemt at han egentlig var gift. Journalisten Herbjørn Sørebø skrev i sin tid: «Danmark vart han knytt til med sterke band. I København møtte han færøyingar og vart oppglødd både for språket og dansen. I Sønder-Jylland fann han den same fridomslengten som han kjende heiman frå, og han gledde seg over at dei og skjøna landsmålet hans.
På Askov Højskole møtte han Wenche (von der Lippe) Nilsen, dotter til ein bergensk seglmakar og skipsreiar. Henne vart han gift med, og dei fekk dottera Sussi (Susanne). Han var ein kjærleg far, men ekteskapet vart vanskeleg fordi ektemakane måtte vere frå kvarandre i mange år av økonomiske og praktiske grunnar.»
I Stavanger fant etter hvert Dorthea Vik ut at noen måtte ta hånd om Per Sivle. Den nærmeste måtte være fru Wenche. Hun skrev til Wenche Sivle og ba henne om å komme til Stavanger. Per trengte av mange grunner sin Wenche, understreket Dorthea i brev til henne. Fru Wenche skjønte saken − og kom.
Theodor Dahl har skildret situasjonen og stemningen da Per Sivle deretter fikk denne beskjeden fra Oddmund Vik: «Nå Per! I dag skal du gå ned i byen og fiffa deg, klyppa deg og stellene deg pent til. Tek på den fineste dressen din. Og så går du i morgon tidlig ner på kaien og tek imot Wenche.»
Pert ble helt overgitt: «Hu kjem’kje, hu kjem’kje.»
«Jau, ho kjem», svarte Vik. «Me skal vekka deg, og du skal gå …»
Fru Wenche kom, men det gikk ikke så mange årene før Per Sivle forsvant – ut av livet. I 1904, 47 år gammel, skjøt han seg på Kristiania Bad. Bare noen måneder tidligere hadde han for så vidt annonsert sitt selvmord gjennom diktet «Eit ord» som han i utgangspunktet hadde kalt «Eit testament».
