Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
#tingeglærerpåSATS
DEBATT: Ein regnfull dag i juli bestemte eg meg for å bli medlem i eit koronagjenopna treningsstudio.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Jarl Wåge, skribent
Eg er over gjennomsnittet glad i å gå. Blant anna har eg lagt bak meg 450 kilometer av El Camino de Santiago i Nord-Spania. Difor er beina mine rimeleg bra vedlikehaldne. Det ville vere feil å seie det same om resten av kroppen. Etter kvart som åra rullar forbi, har musklane byrja å henge og slenge som gardiner som blafrar i vinden, og eg tenkte at sånn kan eg ikkje ha det.
Ein regnfull dag i juli bestemte eg meg for å bli medlem i eit koronagjenopna treningsstudio. Valet var enkelt. Eg ramla ned på det som ligg like rundt hjørnet frå der eg bur, eit SATS-senter
Ikkje tru at eg er novise i treningsstudiosamanheng. Å nei, du. Eg har mange år bak meg som medlem. Som støttemedlem òg. For å halde motivasjonen oppe og ikkje hamne i støttemedlemkategorien denne gongen, har eg starta «treningsdagbok» på Twitter om #tingeglærerpåSATS. Ikkje misforstå. Eg er ingen ny treningsguru a la Yngvar Andersen. Eg har ingen ting å lære bort. Det blir for det meste observasjonar frå eit treningsapparat.
«Skal du ha PT?» spurte ungdommen i resepsjonen då eg melde meg inn. Hæh? PT? «Ja, personleg trenar. Ein som kan følgje deg tett opp under treninga,» forklarte han tålmodig og trudde sikkert eg var bror til Metusalem. Eg «kjøpte» ein tre timars PT. Det kosta treningsskjorta, for å seie det sånn, men skal det vere, så skal det vel det. Han viste seg å vere ein veritabel muskelbunt. Ein sånn ein, du veit, som deltar i kroppsbyggjarkonkurransar.
Eg var nesten starstruck stilt overfor tusenvis av treningstimar som hadde materialisert seg til eit muskelberg. Han lurte på kva slags mål eg hadde for treninga. Kva eg ville oppnå. Eg vurderte å seie at eg ville bli som han, men då hadde han vel trudd at eg er fullstendig gaga. Så eg mumla noko om litt fastare i fisken, stramme brystmusklane om ikkje det er mission impossible, få magen litt mindre (Eg sa ikkje at eg vil ha fri sikt til tisseluren igjen) og kanskje rekonstruere litt av spretten i rumpa.
Han må ha tykt eg er ganske gaga uansett, for etter ein time gjekk han ut i ferie. Dermed blei eg min eigen PT, og eg passa sporenstreks på å gje meg sjølv litt slakk.
Treningsdagboka handlar om kva eg lærer medan eg trener. Som at eg misliker intenst å trene magemusklar. Du veit sånne sit-ups der ein ligg på golvet? Eg er sjanselaus. Det å komme seg frå golvposisjon og oppatt på to, er nesten for ei treningsøkt i seg sjølv å rekne.
Eg har lyst å henge opp ein diger plakat der det står: «Mora di jobbar ikkje her»: Treningssenter tar koronapandemien på alvor. Personalet går stadig og vaskar, og det er anti-bac tilgjengeleg overalt. Sånn må det vere om dei ikkje skal bli nedstengde igjen. Skulle det likevel skje, skuldar eg på slabbedaskar som oppfører seg som om mora deira dannar baktropp og vaskar apparata dei bruker når dei er ferdige med dei.
På SATS har dei stålvindeltrapp frå eine etasjen til den andre. Det ser skikkeleg kult ut å trippe ned ei slik trapp utan å halde i rekkverket. Det såg ikkje fullt så kult ut då eg snubla i eit trinn og for gjennom lufta som ei skadeskota kråke. Heldigvis klarte eg i panikk å gripe rundt nemnte rekkverk som eg i min arroganse ikkje ville ha noko med å gjere, så eg kom meg ned resten av trappa på beina. Vel nede gjorde eg alt eg kunne for å late som om eg IKKJE hadde vondt i skuldra.
Mange, flest jenter, har med seg mobilen rundt på treningsrunden. Han fylgjer dei som ein trufast hund. Her om dagen sat det ei og såg på film medan ho varma opp på sykkel. Andre sjekkar meldingar eller insta eller snap mellom seriane på eit apparat, og jaggu klarer dei å få unnagjort ein samtale på veg frå eitt apparat til det neste.
Men ein fyr tok kaka. Han snakka då han kom inn døra. HØGT. Snakka heile tida medan han trente. Like høgt. Han blei litt sur då eg (forsiktig) spurde om han kunne dempe seg litt. Då eg var ferdig med treninga og gjekk der i frå, snakka han framleis. Han hadde riktignok pene bein. Som om det hjelpte.
Viss ein er mann og har kraftige lår, og då meiner eg K.R.A.F.T.I.G.E, er storleiken på shortsen ofte omvendt proporsjonal med storleiken på musklane. Veldig praktisk om ein får det for seg å stille seg foran ein spegel, stramme musklane, ta bilde med mobilen og så å dele herlegdomen på insta eller kvar ein no deler kraftige lår. Om eg er misunneleg? Mnjai. Eg deler ikkje låra mine på insta, for å seie det sånn.
Folk rundt meg driv og løftar vekter. 40, 60, 80 kilo. Minst. Dei konsentrerer seg noko inn i hampen, bøyer seg, tar tak rundt stanga, og vips, så er kvar einaste kilo høgt heva over hovudet på dei. Eg driv og løftar eit kosteskaft over hovudet. 3x12 gonger. Ordre frå PT. Han meiner det kan hjelpe ei slarkete skulder. Eg tenkjer i mitt stille sinn at eg truleg liknar meir på ein som øver på å fly til Bloksberg enn ein vektløftar. Men det blir som PT har sagt.
No er det på med matchande treningstøy og stikke av garde. Det står nokre treningsapparat og ventar på meg rundt hjørnet og opp ei stålsvingtrapp. Kanskje blir det fleire observasjonar òg. Om SATS leverer.