Grenseløs reising

To år. 14 land. 259 dager på reisefot. Minnene, menneskemøtene og de dramatiske historiene de russiske nabolandene byr på, har Fatland nå samlet på 600 sider i sin nye bok, «Grensen», som har høstet strålende kritikker. Den egner seg også særdeles godt for sofareisende, som kan følge med på en dannelsesreise inn i kjente og ukjente områder, spesielt i Sentral-Asia, en hvit flekk i verden for mange av oss.

– Sentral-Asia og «stan»-landene blir litt sånn «langtvekkistan» for mange, og vanskelig å skille fra hverandre. Men egentlig er landene utrolig forskjellige, både når det gjelder natur, historie og folkelynne, påpeker sosialantropologen og forfatteren, som også tidligere har gitt ut en reiseskildring fra sine reiser i de tidligere sovjetrepublikkene i boka «Sovjetistan».

Begynte i Frankrike

Interessen for denne delen av verden begynte blant annet fordi hun gjerne ville reise litt utenfor de klassiske backpackerrutene.

– Jeg har alltid vært glad i å reise, og familien min reiste mye. Vi var de første i bygda som dro på sydenferie, forteller Fatland, som vokste opp i en slakterifamilie i Ølen i Rogaland.

16 år gammel reiste hun til Lyon i Frankrike for å ta videregående.

– Da fikk jeg smaken på å bo i utlandet – og mye selvtillit av å klare meg selv. Jeg ble veldig selvstendig. Så har jeg egentlig bare fortsatt å reise, forteller hun.

Etter videregående gikk ryggsekkturen til India og Nepal.

– Det var egentlig veldig krevende, og kanskje ikke det enkleste førstereis-valget. Jeg ble syk og gikk ned ti kilo, forteller Fatland, som i dag til sammen har besøkt mellom 70–80 land.

[ Les også: Stor strandguide til Sri Lanka ]

Mål og mening

Men etter hvert syntes det ble litt tomt og meningsløst å bare reise rundt på måfå, dra på sightseeing og å drive dank med andre backpackere.

– Senere har jeg egentlig alltid hatt et formål med reisen, enten det har vært å lære språk, studere eller å drive research til bøkene mine, i stedet for bare å virre rundt. Jeg leser meg også alltid grundig opp på reisemålene, og prøver å komme i kontakt med interessante personer. Jeg synes at det er mye mer spennende å reise slik, sier Fatland, som også har studert eller gjort feltarbeid i blant annet Guatemala, Helsingfors, Beslan i Nord-Ossetia, København, Odessa og St. Petersburg.

Underveis langs Russlands grense fikk hun blant annet et eksklusivt intervju med Stanislav Sjusjkevitsj. Mannen som ved en rekke tilfeldigheter ble Hviterusslands første statsoverhode, og som senere inviterte Boris Jeltsin til hytteturen som forandret verdenshistorie, der Sovjetunionen opphørte med tre pennestrøk – og 15 nye stater oppsto.

Reis alene

Som regel reiser hun på egen hånd – noe hun oppfordrer nordmenn til å gjøre mer av.

– Det blir en helt annen reiseopplevelse. Det blir mer som et eventyr! Reisen føles mer intens, og du tar inn ting på en sterkere måte. Dessuten er det mye lettere å komme i kontakt med folk. Når man reiser sammen med noen, ender man ofte opp i sin egen lille reiseboble. Men når man er alene blir man jo ofte litt selskapssyk, ler Fatland, som også flere ganger har opplevde å bli «adoptert» av fremmede.

– Folk flest er utrolig vennlige, gjestfrie og rause. Det oppleves nok litt eksotisk i mange land med en jente som reiser rundt alene, sier forfatteren, som også innrømmer at det kan bli litt ensomt en gang iblant.

– Det er ikke så gøy å spise alene på restaurant i 14 dager på rad. Og så har man jo ingen nære å dele minnene med etterpå, påpeker hun.

[ Les også: Her er likbrenning en turistattraksjon ]

Skeptisk til taxier

Mange spør henne om det ikke er farlig å reise alene som kvinne på tur.

– Det er egentlig sjelden jeg har følt meg utrygg. Verden er stort sett bedre enn sitt rykte. Det er ofte bare de negative tingene som kommer på nyhetene, ikke alle de tingene som går bra. Landene jeg besøkte på den siste turen har generelt lite kriminalitet, selv om jeg holdt på å bli ranet i Ulan Bator. Det mest ubehagelige er taxistrekninger. Jeg reiser mye med delt taxi, men av og til må man sette seg alene inn i bil og stole på at fyren som kjører er ålreit, sier hun.

Det er nemlig ikke alltid tilfellet.

– En taxisjåfør i Kasakhstan begynte plutselig å stille spørsmål om sexlivet mitt, forteller Fatland.

En annen gang kjørte hun gjennom ødelandet i Aserbajdsjan med en suicidal, narkoman eks-bryter, som hadde sittet i fengsel for å ha skutt noen, og som bare ønsket å reise til Syria for å dø.

– Jeg har også gått ut av biler når magefølelsen min er dårlig, forteller Fatland.

Bra reiseland

Men det aller meste går veldig greit. Derfor oppfordrer hun nordmenn til å reise til litt mer alternative reisemål

– Sentral-Asia har mange fine land som det er spennende å besøke. Og de er alle utrolig forskjellige. Turkmenistan er for eksempel 80 prosent ørken og veldig rikt, mens Tadsjikistan er 90 prosent fjell og lutfattig, påpeker forfatteren, som gjerne anbefaler en tur til Kirgisistan.

– Det er en destinasjon om kan passe godt for både voksne som er glade i fjellturer, kultur og natur, men også ryggsekkturister. Det er veldig billig å reise rundt, og bra utviklet lokalturisme. Du trenger Ikke booke mye på forhånd. Oppsøk heller de lokale turistkontorene, CBT, når du ankommer. De hjelper deg med alt fra innkvartering hos lokale familier, til å finne fjellguider, hester og bærere. Karakol i øst er fin base for fjellturer. Om sommeren kan du bo i jurter sammen med nomadene, forteller Fatland.

Usbekistan er det landet som tar imot flest turister i området.

– Det er jo her det er mest å se, med de gamle, vakre silkeveibyene, som Samarkand, Bukhara og Khiva. De er absolutt verdt et besøk, spesielt for historieinteresserte. I de andre sentralasiatiske landene er det egentlig lite gammelt å se, fordi de nomadiske folkeslagene her ikke har bygd så mye, påpeker hun.

Klar for en skål

Georgia er et annet favorittland.

– Jeg er blitt veldig glad i Georgia, som har fantastisk natur med Europas høyeste fjell, deilig mat og veldig god vin. Det er mye mer turister der nå, men det er også bra. I Tbilisi har det poppet opp mange vinbarer, og flere folk snakker litt engelsk. Georgierne er også utrolig gjestfrie – og litt smågale mennesker. De sier aldri nei takk til en fest og en skål! humrer Fatland.

Det eneste negative hun påpeker, er et høyt antall bilulykker.

– Georgierne stopper ved hvert kors i veikanten og skåler for den avdøde vennen – og så kjører de videre …

Mongolia er et annet sted som også har gjort et dypt inntrykk på Fatland.

– Det er ikke mange steder i verden i dag at man kan oppleve nomadisk helårskultur, og et så storslått og ekstremt øde landskap. Du kan kjøre i timevis gjennom den veiløse halvørkenen uten å se tegn til noe som helst menneskelig. Det er utrolig fredfullt. Etter hvert legger du også merke til alle nyansene i det tilsynelatende monotone, bølgende landskapet, forteller hun.

I mange av de tidligere sovjetrepublikkene kan nordmenn reise visumfritt, eller skaffe seg visum på nettet.

– Du trenger egentlig bare visum til Hviterussland, forteller Fatland.

[ Les også: Ut på tur i Georgia ]

Hat og elsk

Forfatteren har også et hat/elsk-forhold til Russland, som hun nå altså har brukt store deler av de to siste årene på å utforske grenseområdene til.

– Det er så mye som er fascinerende med Russland. Det er jo vårt naboland – og samtidig så totalt annerledes, selv om det bare ligger to timer østover med fly, påpeker forfatteren, som forteller at det var litt av et kultursjokk å komme dit.

– Det var som å være i en helt annen verden. På den ene siden har du høykulturen, balletten, litteraturen og musikken – og så har du menneskene og den såkalte «russiske sjelen». Du kan sitte på bussen og plutselig begynner noen å diskutere livets mening med deg, og en i utgangspunktet kjedelig togtur kan ende opp som en tre dager lang fest. På den andre siden kan russerne være ekstremt bryske, spesielt om de sitter bak en skranke eller har på seg uniform. Russland kan også være skittent, illeluktende og ubehagelig. Det er jo et enormt land, som ikke bare består av russere, men også flere hundre andre folkeslag, påpeker den bereiste forfatteren, som ikke alltid reiser alene.

Strandliv på Cuba

Fatland er gift med forfatteren Erik Fosnes Hansen – og sammen går turene ofte til hakket mindre røffe reisemål.

– Nå skal vi til Cuba og Bahamas. Men Erik liker egentlig ikke å reise så mye utenfor Schengen, ler Fatland.

Som i februar setter kursen mot Russland med den transsibirske jernbanen, under den russiske valgkampperioden, før en ny Asia-bok skal forfattes.

Men helt alene på tur er hun egentlig aldri. Teddybjørnen Werner har nemlig alltid sin faste plass i bagasjen.

Les også: Er ikke teltturer noe for deg? Prøv deg på glamping!

Fatlands tips til deg som vil reise alene:

1. Prøv! Å reise alene er absolutt noe folk burde gjøre mer av. Det er en helt annen reiseopplevelse enn når du reiser sammen med noen, mer intenst. Bonusen er at du kommer lettere i kontakt med folk og tettere på landet.

2. Lær deg noen gloser på språket i landet du skal til. Det er praktisk – og gjør folk glade!

3. Vær forsiktig med alkohol. Jeg går ikke på bar og drikker meg full og sjangler gjennom gatene sent på natten. I tillegg kler jeg meg anstendig.

4. Lytt til magefølelsen. Er den dårlig, finner du en annen løsning. Jeg har gått ut av taxier fordi jeg ikke har likt sjåføren.

5. Reis litt utenfor allfarvei. Verden er ikke blitt mindre, men flere og flere reiser til de samme stedene. Du behøver ikke dra til et helt ukjent land, men kanskje for eksempel bytte ut Roma og Firenze med en like fin naboby i Italia!