Portrett
– Ingen kommer til å huske meg etter min død
Operasjef Annilese Miskimmon ser på seg selv som «en vanlig person». Hva er det egentlig?
Annilese Miskimmon.
Mimsy Møller
Belfast, sent på trettitallet. En ung mann lener seg mot et rekkverk og ser ut over elven. Oppe på broen går en vakker kvinne. Mannen liker henne, går henne i møte og sier at han synes hun er pen. De forelsker seg men oppdager det uforenelige: Hun er protestantisk, han katolikk. Hennes protestantiske familie krever at hun bryter med mannen. Men de nekter. Nekter også å gi barnet sitt til The laundry, som ville ha drept det «urene barnet». Annilese Miskimmon ville aldri blitt født hvis ikke besteforeldrene trosset samfunnet og bygde en familie, på tvers av religionene.
August 2017 står Annilese Miskimmon i et kontrastløst, kommunegrått rom, bare en vegg unna Oslofjorden. På skjenken står to slitne blomsterbuketter som kan ha hatt sin glanstid for ganske nøyaktig ti dager siden. Da begynte Miskimmon jobben som operasjef ved Den Norske Opera & Ballett. Hun peker på en designer-liggestol i ull i hjørnet som hun ikke kan sitte i, for da sovner hun med en gang.
– Har du problemer med å sove?
