FRELSESARMEENS JULETREFEST 1903: Sang og gang rundt juletreet er obligatorisk ved alle juletrefester. FOTO: ANDERS B. WILSE/OSLO MUSEUM

Til fattige børns beklædning

I gamle Kristiania var offentlige juletrefester en tradisjon med sosialt tilsnitt: Ønsket om å minske gapet mellom fattige og rike.

Oslo

Private juletrefester i Kristi­ania var gjerne nabofester der barna «høsta» hverandres tre, det vil si robba det for spiselig pynt.

De første offentlige juletrefestene ble arrangert av Det norske Studenter­samfund i 1840-åra, og målgruppa var naturlig nok studentene. Når det gjaldt juletrefester mynta på barn, viste eventyrformidleren Peter Christen Asbjørnsen vei.

LES OGSÅ: Slik feiret Kristianias borgerskap julen

I 1868 arrangerte han juletrefest i maleren Adolph Tidemands atelier i en diger låve på Hegdehaugen. For å underholde barna hadde Asbjørnsen lånt effekter og hyra kjente skuespillere fra Christiania Theater. Ifølge «Jul i Norge» av Ørnulf Hodne kom halvparten av festdeltakerne fra fattige familier i strøket Hegdehaugen, Bolte­løkka og Briskeby.

Utallige religiøse og humanitære organisasjoner fulgte i Asbjørnsens kjølvann. I 1890-åra starta blant andre Kristiania Indremisjon opp med juletrefester for å gi fattige barn sosialt fellesskap i jula. Mange av festene ble finansiert av glade givere og var gratis for deltakerne.

Juletrefestene kunne like gjerne avholdes før jul som i romjula eller etter jul. Men de som ble arrangert for å gi fattige barn nye klær til jul, måtte nødvendigvis avholdes før julaften. Den 15. desember 1913 skrev Aftenposten om fire slike «bekleædningsfester».

«Den lille hjelpeforening for fattige børns beklædning» delte ut «80 dresser, 65 kjoler, et lignende antal skjørter, 137 par støvler, det samme antal par strømper m.m.». «Kampens kristelige forening for unge kvinder» bekledde 63 barn, og syforeningen «Solstreif» på Vålerenga ga 15 barn full og «nogle delvis beklædning». Ved «Foreningen til fattige børns beklædnings» fest i Frimurerlogen møtte de 200 barna fram «i nye klæder fra top til taa, pudsede og fine».

Ved tre av festene ble barna traktert med kaffe og julekake.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I Frimurerlogen fikk barna i tillegg «den deiligste chocolade» og wienerbrød.

Artikkel­forfatteren gjenga formannens takk til sponsorene og beskrev hvordan fattigbarna betrakta juletreet med lysende øyne.

Han forsto også å tolke deres følelser:

«Den tak, børnene sikkert sendte foreningen, naaede længere end de selv vidste, lige ind i hjerteroden paa folk, saa de fik lyst paa ogsaa at hjelpe en anden gang.» Og som en bekreftelse på takknemligheten sang barna «Jeg er saa glad hver julekveld».

Aller gladest var de kanskje over godteposen de fikk med seg hjem.

Ørnulf Hodne refererer en mann som vokste opp i Nydalen med juletrefester på bedehuset og «Dampen»: «Jeg likte så godt å gå rundt treet og synge og se på de fine kulene, men det gjeveste og det vi alle venta på, var påsan. Den inneholdt 1 eple, 1 appelsin, noen fikner, nøtter og en liten sjokolade eller karameller.»
 

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!