Skoledirektør Marte Gerhardsen: Skal gjøre 69.000 individuelle vurderinger

– Vi vil jo gjerne slippe inn alle barn. Men så har vi en koronakrise der smittesituasjonen sies å være stadig mer alvorlig. Akkurat nå er Oslo episenteret for smitte. Det må vi som skolemyndighet ta hensyn til. Det handler om å finne en balansegang, sier Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Våre tips: 30 aktiviteter å gjøre hjemme med barn (+)

Skoledirektøren som snart har sittet i jobben i ett år, legger ikke skjul på at situasjonen er krevende.

– Vi vil ta imot de barna som trenger å komme på skolen, men må veie dette hensynet opp mot faren for smitte. Dette er kjempevanskelige dilemmaer som skolen, barnet og foreldrene står midt oppe i, erkjenner Gerhardsen.

Samleside: Alt du trenger å vite om korona

Restriktiv praksis

Under regjeringens pressekonferanse onsdag sa kunnskapsminister Guri Melby (V) at praktiseringen av hvilke barn som skal få et skole- eller barnehagetilbud under koronakrisen så langt har vært ganske restriktiv, men at det nå er regjeringens ønske at kommunene utvider tilbudet for sårbare barn og unge.

Samme dag ble et forslag til en midlertidig forskrift om praktisiering av unntaksreglene for opphold i skole og barnehage sendt ut på høring.

–  Det er viktig at avgjørelsene tas lokalt og i samarbeid med smittevernmyndighetene. Men ut fra de rapportene vi har fått er det grunn til å tro at det er rom for at noen flere barn kan få et tilbud, uttalte Melby.

De nasjonale retningslinjene til Utdanningsdirektoratet gir ikke skoledirektøren i Oslo så veldig mye drahjelp i arbeidet med å plukke ut nye barn som skal gis et skoletilbud. I Oslo må man fortsette å lene seg på sine egne retningslinjer som går mer konkret til verks.

Hvert enkelt barn skal vurderes

Her blir det slått fast at barn av foreldre med «kritiske samfunnsfunksjoner eller en virksomhetskritisk oppgave» skal prioriteres. Det samme gjelder «elever med særskilte behov eller særlig sårbare elever».

* Særlige behov kan være elever med vedtak om spesialundervisning uten at dette gir en automatisk rett.

* Sårbare elever kan dreie seg om barn som ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte hjemme enten det er ut fra en vurdering av liv og helse eller liv og omsorg.

* Elever med helseutfordringer, krevende diagnoser eller barn med foreldre/søsken med fysiske og/eller psykiske helseutfordringer, vil også kunne falle inn i målgruppen.

– Samtidig er det viktig at det gjøres individuelle vurderinger. Beslutningene skal ikke fattes på gruppenivå, fastslår direktør Marte Gerhardsen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ressursteam for vanskelige saker

Totalt er det vel 636.000 elever i grunnskolen i Norge i dag. Nær 69.000 av dem går i Osloskolen. Det gjør «utvelgelsesprosessen» til en formidabel jobb.

– Alle som ønsker at barna deres skal få være på skolen må kontakte rektor. Gjennom dialog er det et håp at skolen og foreldrene i samarbeid med for eksempel barnevern eller andre, skal finne en god løsning, sier Marte Gerhardsen.

Hun poengterer overfor Dagsavisen at det ikke er den enkelte lærer som skal avgjøre, forklare eller forsvare en beslutning.

– Nei, absolutt ikke. Dette er skolelederens ansvar. Samtidig vet vi at en del vurderninger kan være krevende. Derfor har vi opprettet et eget ressursteam i etaten som skal være rektorenes beslutningsstøtte i vanskelige saker. Her sitter noen av våre mest erfarne PP-rådgivere og jurister, forklarer Gerhardsen.

Hun understreker at etaten jobber hardt for at det skal være en mest mulig lik praksis på tvers av hele Osloskolen som utgjør nær 69.000 grunnskolebarn.

Les også: Hva skjer med pensjonen min om jeg permitteres? Her er seks spørsmål og svar (+)

– Det er viktig at vi gjennom denne mekanismen får en så enhetlig og rettferdig praksis som mulig, fastslår skoledirektør Marte Gerhardsen, som forteller at samarbeidet med barnevernet aldri har vært så bra som nå.

– Det er vi som kjenner lokale forhold

– Er du skuffet over at ikke kunnskapsministeren eller andre nasjonale myndigheter gir dere mer konkrete kriterier for hvordan skole- og barnehagebarna skal velges ut?

– Jeg er glad for at det er vi som kjenner lokale forhold og barna våre som får gjøre vurderingene. Nå ber staten oss om å gi flere barn tilbud om å komme på skolen. Det tror jeg vi får til med gode individuelle vurderinger og tett kontakt med elevene våre, slik vi allerede jobber, sier sjef for Osloskolen, Marte Gerhardsen.

Per i dag er det litt over 500 Oslo-barn som går på skolen. Gerhardsen tror tallet vil øke i nærmeste framtid.

Jobber med nye retningslinjer

– Vi jobber akkurat nå med å utvikle retningslinjer for hvordan dette skal gjøres rent praktisk ute på skolene. Barna skal jo ikke være sammen i større grupper enn fem elever samtidig som det helst skal være to meter mellom oss, sier Marte Gerhardsen og legger til:

– For noen elever kan det beste tilbudet være utenfor skolen. Lærerne jobber kanskje mer enn de noen gang har gjort.

Skoledirektøren i Oslo viser til at lærerne har påtatt seg ansvaret med å holde jevnlig kontakt med elevene sine på ulike måter:

– Jeg vet at sosiallærere møter elever som trenger det for å gå tur. Alle våre 182 skoler har dessuten åpen linje, en hjertetelefon, der elevene kan ringe og snakke med en trygg voksen når de trenger det, sier Marte Gerhardsen.