Nyheter

Sanner om seksåring-kritikken: – Jeg ba om at arbeidet skulle prioriteres

Tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) avviser alle påstander om trenering og manglende oppfølging av vedtaket om å evaluere seksårsreformen.

###

– Jeg er uenig i påstandene. Vi har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak.

– I første omgang fikk vi utarbeidet en kunnskapsoppsummering om de yngste barna som ble publisert i oktober 2018. Denne ble brukt inn i læreplanarbeidet høsten 2018 og var et grunnlag for å utlyse evalueringen av seksårsreformen, skriver Jan Tore Sanner i en e-post til Dagsavisen.

Dette er saken: Maktkampen om seksåringene. Mener regjeringen ikke har fulgt Stortingets vedtak(+)

For å belyse sakskomplekset vil Sanner gjerne utdype:

– For meg har det hele tida vært viktig å ivareta de yngste barna i skolen. Derfor fikk vi på plass en samarbeidsplikt for overgangen fra barnehage til skole. Gjennom tidlig innsats sikres elever som blir hengende etter i lesing, skriving og regning tett oppfølging. Det legges også større vekt på lek og læring gjennom lek i de nye læreplanene, fastslår Sanner, og legger til:

– Jeg tok også initiativ til at en tilpasset elevundersøkelse med vekt på trivsel i småskolen. Vi åpnet dessuten for forsøk med fleksibel skolestart, skriver Sanner til Dagsavisen.

– En fornuftig avgjørelse

På spørsmål om han ga konkrete føringer om at evalueringen av seksårsreformen skulle ha høy prioritet i KD og Udir, svarer Sanner:

– Ja, jeg ba om at arbeidet skulle prioriteres.

Etter stortingsvedtaket om seksåringene tok det 13 måneder før oppdraget med å evaluere seksårsreformen ble lyst ut.

Sanner forsikrer at han gjerne skulle sett at arbeidet med 6-åringene gikk raskere:

– Alle utlysninger må følge reglene for anbudsprosesser. Vi skulle gjerne sett at flere meldte seg på i den første utlysningen og at direktoratet unngikk en andregangsutlysning, svarer Sanner og legger til:

– Når Utdanningsdirektoratet vurderte at det tilbudet som kom inn i første utlysning ikke holdt mål faglig, synes jeg de tok en fornuftig avgjørelse om å lyse ut på nytt, skriver Sanner.

– Ble kun informert

Selv om KD under Sanners ledelse ga direktoratet tydelig beskjed om å bli holdt «jevnlig orientert om framdrift og beslutninger for evaluering av seksårsreformen», holder Sanner nå prosessen på armlengdes avstand.

– Ga du eller andre i politisk ledelse noen som helst føringer forut for beslutningen om at hele utlysningen ble lagt på is høsten 2019?

– Det var Utdanningsdirektoratets faglige vurdering å lyse ut oppdraget om evalueringen av seksårsreformen på nytt. Utdanningsdirektoratet brukte også en ekstern forsker i denne vurderingen. Kunnskapsdepartementet ble kun informert om direktoratets vurdering i oktober 2019, skriver Sanner.

Dagsavisen har også bedt om å få svar på to spørsmål knyttet til prosessen i forkant av at tilbudet fra USN/Rambøll ble forkastet.

Det første handlet om hvilken rolle og involvering Sanner eller andre i politisk ledelse hadde før beslutningen ble tatt. Det andre dreide seg om hvorvidt Sanner eller andre i politisk ledelse fikk se det aktuelle tilbudet, eller fikk innholdet referert.

Ingen av de to spørsmålene er besvart av Jan Tore Sanner, som skriver at han har besvart «relevante spørsmål».

Ba om trivselsundersøkelse

Dagsavisen har også tatt opp innholdet i Sanners brev til medlemmene i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget, datert 10. april 2018.

Brevet ble sendt kort tid før komiteen og senere Stortinget skulle behandle saken om evaluering av seksårsreformen.

I brevet tar Sanner kraftig til motmæle mot det feilaktige inntrykket han mente var skapt om de minste barna. Sanner skriver:

«Debatten om de yngste barna i skolen tar tidvis utgangspunkt i en mistanke om at disse barna ikke trives i skolen. La meg slå fast at det ikke er noe faglig belegg for slike påstander.»

Dagsavisen har spurt Sanner hva han bygger denne påstanden på:

– Som det står videre i brevet til Stortinget så er det generelt ikke gjennomført så mange omfattende undersøkelser på trivsel og læringsmiljø spesifikt for denne gruppen, men jeg viste til en kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø for de yngste elevene som var gjennomført i Hedmark.

– På nasjonalt nivå vet vi derfor for lite om hvordan de yngste opplever skoledagen. Derfor tok jeg initiativ til at Udir skulle utrede mulighetene for å lage en trivselsundersøkelse for de yngste barna, men her er det flere etiske, juridiske og metodiske spørsmål som det må tas stilling til, skriver Sanner.

Når Sanner blir bedt om å fortelle hvilken forskningsbasert kunnskap han i sin tid fikk om hvordan 6-åringene har det i skolen og hva som fremmer deres læring, svarer han:

– På nasjonalt nivå vet vi lite om hvordan de yngste opplever skoledagen. Men kartleggingsundersøkelsen av læringsmiljø for de minste elevene i Hedmark viste at elevene på 1.–4. trinn trives godt på skolen, at de har venner og at de liker fagene. Disse resultatene henger godt sammen med de årlige resultatene fra Elevundersøkelsen, som baserer seg på svar fra elever fra 5. trinn til Vg3.

– La en viktig føring

I dagens sak mener professor Sølvi Lillejord, tidligere direktør ved Kunnskapssenter for utdanning, at anbefalingene i deres rapport ikke er fulgt opp i regjeringens stortingsmelding om tidlig innsats og i arbeidet med fagfornyelsen.

Det avviser Jan Tore Sanner:

– Kunnskapsoversikten og funnene i rapporten om hva som kjennetegner god praksis for de yngste barna la en viktig føring for utviklingen av læreplanene for de yngste elevene.

– Alle læreplangruppene fikk rapporten presentert mens de jobbet med læreplanene. De nye læreplanene legger vekt på lek, undring og utforskning. Det er inne både i kompetansemål og vurderingstekster i flere fag, uttaler tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Mer fra Dagsavisen