Forsker: Iran kan ha reddet viktig utstyr før bombingen

Natt til søndag gikk USA inn på Israels side i krigen mot Iran. 

– Vi har gjennomført tre svært vellykkede angrep mot Irans tre atomanlegg, skev president Donald Trump på Truth Social.

Hovedmålet var anlegget Fordow, som ligger dypt inne i fjellet nær byen Qom. 

Halvor Kippe er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og ekspert på Irans atomprogram. Han har dette å si om hvilken skade USAs angrep har gjort på atomanleggene:

– Det er fortsatt uklart, fordi anlegget i Fordow er veldig dypt begravd i fjellet. Det er bygget for å kunne stå imot luftangrep. Veldig mye avhenger av om angrepet faktisk har slått ut utstyret som er på innsiden der, disse gassentrifugene, sier Kippe til Dagsavisen.

Sentrifugene Kippe snakker om brukes til å anrike uran. Anriket uran kan brukes til å lage energi i kjernekraftverk, men høyanriket uran kan også brukes til atomvåpen.

Ifølge Donald Trump, skal USA ha brukt seks såkalte «bunker-buster»-bomber mot Fordow.

Bombene har fått navnet GBU-57 (Massive Ordnance Penetrator). De skal kunne trenge gjennom metervis med fjell eller betong.

Eksperter: Derfor svikter Putin Iran

Kan ha tatt med viktig utstyr

– Jeg har sett rapporter om satellittbilder som viser at iranerne har kjørt massevis av lastebiler inn og ut av Fordow-anlegget for et par-tre dager siden. Da gjenstår det å finne ut hva de har tatt med seg derfra, sier Kippe.

Iranske embetsmenn tidligere har sagt at de har flyttet uran fra Fordow til et hemmelig sted. Annet teknologisk utstyr kan også ha blitt flyttet, mener Kippe, men peker på at det er vanskelig å flytte sentrifuger som er i drift.

– Det kan godt hende sentrifugene står igjen, men at mye annet avansert utstyr er blitt flyttet, sier Kippe.

I 2023 ble det funnet 83,7 prosent anriket uran ved Fordow-anlegget, ifølge IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået). Dette er svært nær nivået på 90 prosent som brukes i atomvåpen.

– Hva kan de ha fått med seg og hva kan de ikke ha fått med seg fra anlegget før angrepet?

– Man har blant annet styringsmaskiner, PC-er, som kontrollerer anlegget. De er ikke hyllevare, og er viktige å få med seg. Også er det noen få tusen gassentrifuger i Fordow, men det er veldig usikkert om det lar seg gjøre å demontere dem på en trygg måte på de få dagene som har gått, svarer Kippe.

I tillegg nevner han ovner som kalles autoklaver, som brukes i forbindelse med anrikingen. Disse er store og tunge, men kan være mulig å få med, sier han.

USA-angrep atomanlegg – Trump truer med tragedie

Vil Iran fortsette i det skjulte?

– I Natanz bygger iranerne et nytt, svært fjellanlegg – ikke ulikt det i Fordow, men mye større, sier Kippe.

Også dette er ment for å være et framtidig anlegg for anrikning av uran, men i hvilken grad det er rammet av USAs angrep er uvisst, sier han.

Samtidig påpeker han muligheten for at Iran kan lage sentrifuger i det skjulte.

– Man kan frykte at Iran vil sette opp et nytt anlegg i det skjulte, sier Kippe.

– Hvor sannsynlig er det at Iran klarer å skjule dette?

– De har jo prøvd det minst to ganger nå, og har blitt oppdaget de to gangene, så de har negative erfaringer med det. Det er risikabelt. 

Om Iran velger å samarbeide med IAEA framover, kan gi en viktig pekepinn på veien videre. For øyeblikket er det samarbeidet svært dårlig. Iran har blant annet hevdet at IAEA har gitt Israel (og nå USA) påskudd til å angripe, etter at byrået uttrykte sterk bekymring for Irans atomprogram i sin siste kvartalsrapport.

Irans atomprogram har trolig blitt satt noe tilbake, ifølge Kippe, men:

– Vi kan si med sikkerhet at det ikke er slutt på Irans atomprogram. Dersom de ikke har ødelagt noe på innsiden, bare tunneler og sånt, vil jeg tro det bare er dager eller uker før de kan ta det i bruk igjen.

Kippe vil ikke spekulere i om bombingen øker eller reduserer sjansen for at Iran vil prøve å lage atomvåpen.

– Men det ville vært veldig ulikt iranerne å legge seg flate, sier han.

– Snarvei til atomtest

Iran har en beholdning på uran anriket til 60 prosent, og den kan gi dem en snarvei til en atomtest om de skulle ønske det, sier Kippe.

– Hvis du skal ha en underjordisk atomtest, å få et skikkelig sjokk i bakken som hele verden ser – uten å vite hva som er sprengt, kan det være en rask løsning for Iran. De kan de skape usikkerhet om hvorvidt de har fungerende atomvåpen.

– Iran har ballistiske missiler av typen Khorramshahr, som har evnen til å levere et veldig stort og tungt stridshode med et litt enkelt kjernevåpen til Israel, hvis det skulle bli aktuelt, sier han. 

Kippe understreker at faren for radioaktive utslipp etter USAs angrep er begrenset.

– Fordow er kun en fare for dem som er på anlegget, men USA har også bombet Isfahan, ifølge rapporter. Der har de store mengder uran i forskjellige kjemiske sammensetninger. Har de rammet prosessanlegget der, kan man snakke om alvorlige lokale utslipp. 

Han fremhever at det uansett ikke er snakk om noen ny Tsjernobyl-katastrofe, men om lokal radioaktivitet. 

Tsjernobyl-ulykken i 1986 var en kjernefysisk ulykke i Ukraina der en reaktor på et kjernekraftverk eksploderte og spredte radioaktivt materiale over store deler av Europa.

Er det mulig å bombe i stykker Irans atomprogram?