Regjeringen tar grep, skjerper reglene mot hyblifisering

Dagsavisen har i flere artikler skrevet om boligeiere som med loven i hånd har bygd om leiligheter til små enheter.

Noe de har kunnet gjøre med loven i hånd, og uten sameiets samtykke.

Oppslagene i Dagsavisen har fått politikere, både i opposisjon og posisjon til å reagere.

Nå tar regjeringen grep, og sender lovforslaget ut på høring.

Les også: Krever fortgang i lovendring mot hyblifisering

Endrer

Nå endres reglene.

Regjeringen foreslår nye hjemler i plan og bygningsloven, slik at kommunene kan styre utviklingen av boligmassen gjennom de ordinære planprosessene dvs. reguleringsplan. Kommunen får verktøy slik at de kan tilpasse reguleringen til mindre områder av byen.

Også for sameiene blir det nye regler, som gjør det lettere å stoppe hyblifisering.

Les også: SV: – Maks to hybler

Forslaget går på at sameierårsmøtene må samtykke med kvalifisert flertall (2/3 flertall) til at seksjonseier kan bygge om, eller på annen måte tilrettelegge bruksenheten til bolig for flere personer enn det som er vanlig for boliger med tilsvarende størrelse og romløsning.

Les også: Bygård på Tøyen hyblifisert

– Enkelte steder i Oslo er hyblifisering et stort problem. Det kan påvirke det enkelte sameie og nabolag negativt – som forringet bomiljø, økt trafikk, mer støy, redusert brannsikkerhet, sier kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til Dagsavisen.

– Uønsket hyblifisering gjør at kommunene ikke kan styre utviklingen i lokalsamfunnet slik de ønsker. De som rammes av dette er beboere i eierseksjoner og nabolag, vanskeligstilte på boligmarkedet, kommunene. Dagens regler er uklare. Derfor gjør vi endringer, sier statsråden.

Les også: SV: – Maks to hybler

I går var hun på Vestli, og besøkte et sameie hvor sju av 133 leiligheter er gjort om til hybler. I en av leilighetene bodde det en tid hele 32 personer.

Ett år

– Vi har jobbet med det de siden vi lovet Stortinget for ett år siden å jobbe for nye og klarerer regler. Vi fikk på plass nye regler blant annet vedrørende hvor mange enheter man kan disponere tidligere i år. Det er store spørsmål, og vi må vite hva vi gjør. Vi skal ha respekt for den enkeltes eiendomsrett. Det viktigste du investerer i er boligen din, og du skal kunne disponere den slik du vil. Det er mye bra med å utnytte kapasiteten og det er bra med hybler, med det har noen sider ved seg som gjør at hybler har det enda bedre når det er godt planlagt av kommunen eller utbygger, sier Mæland.

Les også: – Mer makt til boligsameiene

– Nå har det enkelte sameiet muligheten til å gå inn å rydde opp. Kommunen har i dag regler hvis de vil håndheve de. Nå får de ytterligere regler som gjør at de kan gå inn på et tidligere tidspunkt i planleggingen. De har i dag muligheten til å gå inn å angrere, sier statsråden.

Ildsjel

Annstein Garnes har bodd på Vestli siden 1971. I dag er han leder i Vestli vel og sitter i styret i et sameie i området, hvor de har slitt med store problemer. Han er en lokal ildsjel som har jobbet med denne problematikken i åresvis,  I sameiet er det mange store leiligheter som er hyblifisert.

Vi tok opp problemet første gang i 2014. Fram til i dag trodde jeg at det var fem av 133 leiligheter i sameiet som var hyblifisert. Men får få minutter siden fikk jeg vite at to av leiligheter i blokka bak oss også er bygd om, sier han til Dagsavisen.

Kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland (H) var i går på Vestli for å presentere lovforslaget som skal gi mer makt til sameiene for å hindre hyblifisering. Fra venstre bystyrerepresentant Odd Einar Dørum (V), beboer Einar Kristian Holtet, Henning Lauridsen, direktør for interessepolitikk og jus i NBB, styreleder i Vestli vel, Annstein Garnes og bystyrereprsentant Eirik Lae Solberg. Foto: Tom Vestreng

Han er glad for at det nå kommer nye regler som gjør det lettere for sameiene selv å bestemme.

– Forslagene er gode  og gir oss muligheter vi før ikke hadde. Det jeg savner i forslaget til regjeringen er muligheten til å kunne gå inn å inspisere leilighetene ved mistanke om at det er gjort noe ulovlig, sier han.

Også Henning Lauridsen, direktør for interessepolitikk og jus i NBBL hilser de nye reglene velkommen.

– Vi har jobbet i flere år for å får på plass nye regler vedrørende hyblifisering. Det som har vært det viktigste for oss er at sameiene skal få sjansen til å bestemme, og ikke bare kommunen, sier han.

– Dette forslaget dekker opp alle de hovedproblemstillinger som er funnet. Det vi var bekymret for  var at regjeringen skulle komme med et lovforslag som bare dreide seg om Plan og bygningsloven, sier Lauridsen.

Høyres gruppeleder i bystyret Eirik Lae Solberg har i flere år vært opptatt av problematikken.

–  Jeg er veldig glad for det nå sendes ut et forslag på høring som gjør det mulig å stanse hyblifiseringen.  Det er belastning på gården, på nabolaget og det kan være en belastning på bokvaliteteen og trivselen, sier Lae Solberg.

– Nå får sameiene muligheten til å selv bestemme ved 2/3-delers flertall. Vi trenger dette i Oslo, og det har vært tverrpolitisk ønske i Oslo for å få til disse endringene. Noe jeg er veldig glad for at vi får til. Også at kommunen får mulighetene til å legge sterkere føringer sterkere føringer for å  hindre oppdeling til små hybler gjennom Plan og bygningsloven. Nå får vi to nye virkelmidler. Sameiene får et virkemiddel, noe som betyr mye for bomiljøet i sameiene rundt i byen, og kommunen får muligheten til å planlegge langsiktig for å unngå at det blir mange små hybler som er en belastning på nærmiljøet, sier Solberg.

Også Venstres bystyrerepresentant Odd Einar Dørum er fornøyd med at det nå strammes inn.

– Det har vært et bredt flertall i bystyret for å stramme inn basert på den kunnskapen blant annet lokalmiljøet og Dagsavisen har tegnet her i Groruddalen, hvordan hyblifisering undergravet den sosiale sammenhengen i sameiet. Så har jeg mast og dyttet mot Stortinget. Også var jeg nok litt skuffet da det kom et anmodningsvedtak.  Men nå det ut av anmodningsvedtaket kommer en pakke med plan og bygningsloven, muligheter i reguleringsplaner og kanskje det viktigste, at du kan gå inn i eierseksjonsloven og kreve to 2/3-flertall for å gjøre store forandringer, så synes jeg i hvert fall at det tas grep for å stoppe ødeleggelsen av bomiljøer, og at noen prøver å ødelegge det, sier Odd Einar Dørum til Dagsavisen.