Avdelingsdirektør i NBBL, Henning Lauridsen.

– Mer makt til boligsameiene

Norske Boligbyggelag (NBBL) vil ha slutt på at utleiespekulanter deler opp leiligheter i bitte små rom og leier dem ut til blodpris.

Oslo

 

– Vi vil ha mer makt til sameiene, sier avdelingsdirektør og advokat i NBBL, Henning Lauridsen til Dagsavisen.

– Vi har ikke sans for «hyblifisering», som vi fikk nok et eksempel på i Dagsavisen mandag. Sameiene må selv ha muligheten til å bestemme hva som gjøres med den enkelte leilighet. Vi har foreslått dette tidligere. Å gi sameiet rett til å nekte dette, og hindre at fellesrom blir tatt bort til fordel for soverom. I borettslag har vi ikke samme problemet, da utleie er mer regulert der, sier han.

Les om eksemplet Lauridsen viser til: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m²

Skaper prispress

Mandag fortalte Dagsavisen om boligspekulanten Nordan Helland som eier 140 rom i 21 leiligheter, helt ned til under fem kvadratmeter, som han leier ut for en høy pris.

– En som driver med dette og bygger om leiligheter som han igjen leier ut i små enheter, kan betale mer for en ordinær bolig enn en som vil kjøpe for å bo der. Det hindrer særlig unge i å komme inn på boligmarkedet, og skaper et prispress. De som leier slike rom, hvor fellesrommene består av bad og et knøttlite kjøkken, får et begrenset liv, sier NBBL-direktøren.

– Reglene er helt klart for vage. Vi er bekymret over at myndighetene glemmer å lage regler som gjør at sameiene kan gjøre noe med dette. Det som antydes fra moderniseringsminister Monica Mæland (H) i hennes forslag til nytt regelverk, er at det ikke lages regler både for Plan- og bygningsetaten og regler som sameiene kan håndtere, sier han.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

618_Vogtsgt_08x
I Vogts gate 17 øverst på Grünerløkka leier selskapet Fidan Eiendom ut rom ned mot 4,5 kvadratmeter store. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Faggruppe

NBBL har jobbet med dette i flere år og kommet med flere innspill overfor regjeringen, som kan regulere dette.

– I 2017 spilte vi inn helt konkrete lovforslag. I januar i år hadde vi et møte med departementet hvor vi på ny etterlyste nye regler. Vi vil ta kontakt med dem igjen, om de ikke kommer med nye forslag, sier Lauridsen.

En rekke fagpersoner har i en «juristdugnad» fremmet et eget forslag til departementet for å få klarere regler.

«I forbindelse den politiske behandlingen av forslaget til ny eierseksjonslov i Prop. 39 L (2016–2017) har det vært stor fokus på visse irregulære og intense former for utnyttelse av boliger i seksjonssameier, som medfører særlige problemer for sameiet i form av økte kostnader og ulike former for belastning for de øvrige sameierne og bomiljøet. Det gjelder særlig tilfeller med omfattende oppkjøp av seksjoner med henblikk på utleie; såkalt «hyblifisering», det vil si ombygging av en boligseksjon til mange utleiehybler; og dessuten omfattende korttidsutleie via Airbnb eller tilsvarende plattformer», står det i innledningen til forslaget.

Les også: Betaler 8.000 i måneden for et kott (Dagsavisen+)

Forslag

– Vår ambisjon har vært å lage forslag til bestemmelser som gir boligsameier en mulighet til å begrense eller stille vilkår knyttet til irregulære og intense former for utnyttelse av bruksenheter, sier Lauridsen.

Denne ordlyden ønsker «juristdugnaden» inn i eierseksjonslovene paragraf 25:

«Bruken av bruksenheten må ikke uten samtykke fra styret endres slik at det vil kreve en endring av felles installasjoner eller fellesareal for øvrig, dersom bruken av alle bruksenheter endres på samme måte. I vedtektene kan det fastsettes at boligseksjoner ikke kan bygges om eller på annen måte fysisk tilrettelegges for utleie til mer enn to husstander innenfor én bruksenhet uten styrets samtykke. Samtykke etter annet punktum kan bare nektes dersom det er fare for at slik utleie kan være til vesentlig ulempe for andre beboere eller føre til en vesentlig forringelse av bomiljøet».

– Dette er en forretning som er kommet og vil bre om seg. Det er på tide at det kommer nye regler, slik at denne utviklingen stopper opp, sier Lauridsen.

– Vil nye regler som hindrer «hyblifisering» ha tilbakevirkende kraft?

– I noen av tilfellene som er bygd om og oppdelt i strid med reglene til Plan- og bygningsetaten vil det kunne det. Er det mislighold, som i forhold til brannforskrifter og rømningsveier, må det ryddes opp, sier han.

Ellers er det vanskelig å gå tilbake i tid. Innskjerpelser vil nok gjelde framtidige forhold, sier han.

Han mener det er et paradoks at samtidig som myndighetene vil ha større leiligheter i sentrum for å tiltrekke seg mer mangfold, tillater de å gjøre om leiligheter til ørsmå boenheter.

– Det som overrasker meg er at etterspørselen etter sånne rom er så stor at det er et marked for det, sier Henning Lauridsen i NBBL.

Les også: Boligmangelen drev enslige ut i marka