Politikk

Venstre kutter ikke én krone i eiendomsskatten i 2022

I 2015 var daværende kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) svært bekymret for at Arbeiderpartiets eiendomsskatt ville ramme kulturlivet i Oslo knallhardt. Men nå kutter ikke Bjercke og Venstre en eneste krone i eiendomsskatten i sitt alternative budsjett for 2022.

Venstres Hallstein Bjercke møter pressen i Oslo rådhus onsdag etter at det ble klart at byrådet går av som følge av mistillitsforslaget mot Miljøpartiet de Grønnes Lan Marie Nguyen Berg.

Da de rødgrønne partiene med Raymond Johansen i spissen vant valget i 2015 innførte de for første gang på lang tid eiendomsskatt i Oslo for å ha penger til mer velferd. De borgerlige partiene var sterke motstandere av eiendomsskatt, både på bolig og næring.

Daværende kulturbyråd Hallstein Bjercke fra Venstre var særlig bekymret for kulturnæringen, som konsertarenaer, teatre og Mathallen, som ofte driver med små marginer og som han fryktet ikke ville tåle å betale eiendomsskatt.

– Det er mange bedrifter i Oslo som sannsynligvis ikke vil få store problemer med eiendomsskatten, men kulturnæringen driver med lav inntjening, og har andre marginer, sa Bjercke til Dagsavisen da.

I dag er Bjercke gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre, og mandag vedtar de sitt alternative budsjett for 2022. Der kutter de ikke én krone i eiendomsskatten de selv er motstandere av.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Redder Ruter

– Det er første gangen vi ikke kutter i eiendomsskatten. Vi skulle gjerne gjort det, men med den store krisen Ruter er i nå gjør at vi i vårt alternative budsjett først og fremst prioriterer å redde Ruter. Det gjør vi for å unngå at det kuttes i ruter som igjen skaper kø, kork og kaos og vil bety at våre klimamål ikke oppfylles, sier Bjercke til Dagsavisen.

Som en følge av koronapandemien har kollektivselskapet Ruter opplevd massiv svikt i billettinntektene, og ligger an til 475 millioner i minus første halvår neste år. For å kompensere for dette har de foreslått omfattende rutekutt i Oslo og Akershus. Byrådet har allerede lagt 135 millioner på bordet, men nå foreslår Venstre 189 millioner ekstra neste år.

– Det ville betydd at Oslo finansierer sin del av det Ruter har varslet at de trenger, sier Bjercke.

189 millioner er mye penger, men bare en brøkdel av hva Oslo kommune forventer å ta inn på eiendomsskatt neste år. I 2022 kommer byrådet til å ta inn over 700 millioner i eiendomsskatt fra boliger og rundt en milliard fra næringseiendom.

– Å fjerne eiendomsskatten i Oslo på ett år er ikke mulig innen en økonomisk forsvarlig ramme. Vårt mål er å trappe ned, men det får vi ikke plass til i budsjettet for 2022. Men vi mener fortsatt det bør gjøres, og vår modell er å øke bunnfradraget, sier Bjercke.

Venstre setter for øvrig også av 156 millioner til reduserte billettpriser i kollektivtrafikken.

Utfordringer for næringslivet

Bunnfradraget for eiendomsskatt i Oslo er på 4 millioner. Det betyr at du bare betaler eiendomsskatt på boligverdier over 4 millioner. Dette beløpet har stått stille siden eiendomsskatten ble innført i 2016. Samtidig har boligprisene økt kraftig, som betyr at langt flere betaler eiendomsskatt i dag enn da skatten ble innført.

– Hadde vi hatt rom til det hadde vi økt bunnfradraget. Og vi vil forhåpentligvis gjøre det neste år så sant vi finner rom til det, sier Bjercke.

– Næringseiendom har ikke noe bunnfradrag. Så det hjelper vel ikke kulturbedriftene du var så bekymret for da du var kulturbyråd om dere prioriterer å øke bunnfradraget?

– Nei, det vil det ikke. Det er mer et sosialt tiltak. I utgangspunktet ønsker vi hele eiendomsskatten bort, men vi vil prioritere å øke bunnfradraget. Det har vist seg at mange kulturbedrifter som har klart seg selv med eiendomsskatt. Det har vært langt større utfordringer for næringslivet det siste 1,5 året enn eiendomsskatten på grunn av koronakrisen, sier Bjercke.

I tillegg til kollektivtrafikken er økt grunnfinansiering i skolene og større investeringer i skolebygg blant Venstres hovedprioriteringer.

– Situasjonen de siste 1,5 året viser at Osloskolen har store behov. Det har vært mange rapporter om alvorlige lovbrudd. Skolen oppfyller ikke sine plikter, og mye av det handler om ressurser. Vi vet at koronasituasjonen har rammet skolene hardt, mange har kunnskapshull, og da er det behov for mer ressurser i skolen, sier Bjercke.