Politikk

Den fjerde «bymakt» og retten til å vanke på rådhuset

EN SLASK PÅ RÅDHUSET: Skal journalister ha lov til å surre rundt på Oslo Rådhus uten mål og mening? Svaret er ja, men onsdag kom et aldri så lite skremmeskudd.

Bystyresalen

Visste du at Oslo-journalister har adgangskort til rådhuset? At de kan gå inn på rådhuset, rett forbi sikkerhetsvaktenes lille luke, gjennom en sluse av to automatiske dører og rett inn i vestre tårn?

Derfra kan vi spasere opp trappene. Inn i bystyresalen, i møterom og inn i partigruppenes ganger og kontorer. Der sitter politikerne fra de forskjellige partiene og blomstrer, i hvert fall hvis de er på jobb den dagen. Og det betyr at man kan gå innom, slå av en prat, høre om det er noe nytt, og diskutere store og små politiske saker med makta som skal behandle de sakene. Eller rett og slett intervjue dem.

Ordninga kom på plass så seint som i 2015. Marianne Borgen og Forretningsutvalget gjorde et hastevedtak etter rask behandling (hvor undertegnede til og med var litt innblanda), og vips fikk byens Oslo-journalister samme rettigheter som stortings-journalistene har hatt hele tida.

Tidligere var det nemlig bare på Stortinget journalister kunne henge i Vandrehallen og banke på en hvilken som helst representants kontor. På Rådhuset måtte man pent ringe på forhånd og be om en avtale, for så bare å stige inn på politikernes nåde.

Men i et forslag til nytt adgangsreglement fra Rådhuset, som har vært diskutert politisk i sommer og ble kjent i en sak i VårtOslo onsdag, er det foreslått helt nye regler for hvem som skal komme inn der. I det forslaget står ikke journalister nevnt med et ord. Dermed har mange tolka det som at journalistene skulle kastes på huet og ræva ut av rådhuset.

Heldigvis, får vi si, rykka byrådsleder Raymond Johansen ut i NTB ganske raskt: – Det er ikke aktuelt for byrådet å begrense adgangen for pressen til rådhuset. Pressen vil beholde samme adgang til rådhuset som de har i dag, uttalte han.

Dermed snudde saken seg trill rundt på noen timer. Ingenting skal forandres likevel. Forslaget kom fra administrasjonen, ved Rådhusets Forvaltningstjeneste, etter at de har fått gjennomført en sikkerhetsgjennomgang.

– Det er behov for å styrke adgangskontrollen. Men dette er ikke behandla i byrådet en gang. Det er ikke aktuelt for oss å begrense adgangen til pressen, sa Raymond Johansen da jeg snakka med han onsdag.

Også ordfører Marianne Borgen var krystallklar.

– Jeg er sikker på at vi får endret på det, sa hun allerede før kontrabeskjeden fra Raymond Johansen hadde gått ut.

I rikspolitikken snakker man gjerne om statsmakter. Den lovgivende, altså Stortinget, og den utøvende, altså regjeringa. I Oslo kan vi si det tilsvarer «bymaktene»: Byrådet og bystyret. Men den fjerde «bymakt», pressa, skal altså ikke kastes ut likevel. Retten til å vanke i politikergangene blir stående.

Sjøl om det ofte snakkes om hvor mye oppmerksomhet Oslo får i nasjonal presse er det ikke mange journalister som følger særlig nøye med på Rådhuset. En liten håndfull er til stede på bystyremøtene. Ifølge VårtOslo er det rundt 20 journalister som har adgangskort i dag, mot over 200 på Stortinget.

Men de siste årene har Rådhuset pusset opp, og laget et nytt møtesenter på sjøsida av bygget. Mange møter som tidligere har foregått i rådhustårnene og på klassiske møterom bak lukkede dører er nå flyttet ut i mer moderne, og åpnere lokaler.

Frykten var at resultatet ble stengte tårn. At siden politikere og journalister nå kunne treffes nede i det fancy møtesenteret, var det ikke lenger nødvendig å vanke rundt samme kaffemaskin.

Sånn blei det heldigvis ikke. For sjøl om det kanskje låter i overkant sjølsentrert, så er jeg ganske sikker på at de adgangskortene gir Oslo-folk bedre oversikt over politikken i byen vår. Og det må jo telle for noe?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen