Nyheter

Vold i Osloskolen: Her er Gerhardsens plan

Trusler om dagbøter og uro i egne rekker: Denne uken måtte Oslos skoledirektør Marte Gerhardsen levere Arbeidstilsynet planen som skal bremse volden i Osloskolen.

Oslo kommune gjør ikke nok for å beskytte sine 17.000 skoleansatte mot vold og trusler på arbeidsplassen. Slik lød dommen fra Arbeidstilsynet etter omfattende tilsyn i Osloskolen i 2019. Tirsdag denne uka utløp den endelige fristen Utdanningsetaten fikk for å rette opp i alle avvikene og unngå 20.000 kroner i dagbøter. Innspurten fram mot deadline har vært hektisk.

Dagsavisen vet at det så sent som mandag kveld ble jobbet energisk blant etatsledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten for å komme fram til formuleringer i svarbrevet til Arbeidstilsynet som alle parter kunne stille seg bak. Om planen og tiltakene som nå legges på bordet er nok til at Arbeidstilsynet legger vekk pisken, er direktør i Utdanningsetaten, Marte Gerhardsen, ikke sikker på:

– Jeg er jo trygg på det vi har levert, men jeg må jo selvfølgelig avvente hva Arbeidstilsynet sier, medgir Gerhardsen.

De siste månedene har etatsdirektøren vært under sterkt press. Krevende pandemihåndtering, uro i egen etat og gjentakende kritikk fra byens politiske opposisjon, har gjort arbeidet med å oppfylle Arbeidstilsynets kravliste innen fristen, ekstra krevende. Mye står på spill, både for Oslo kommune og for direktør Marte Gerhardsen.

Ikke bare vil Arbeidstilsynets avgjørelse være viktig for mange mennesker, den vil også skape presedens for hvordan Arbeidsmiljølovens kapittel 23A, skal praktiseres på dette området.

Marte Gerhardsen. Direktør i Utdanningsetaten.


Alle kan få kurs

Dagsavisen har møtt Marte Gerhardsen til et intervju på hennes kontor like etter at det ni sider lange brevet med vedlegg er oversendt til Arbeidstilsynet for vurdering. Onsdag fikk Arbeidstilsynet planene presentert under et møte etaten selv tok initiativ til.

– Hva kan du si om det dere nå overleverer til Arbeidstilsynet, Marte Gerhardsen?

– Det vi overleverer nå vil alle de 17.000 ansatte i Osloskolen merke. Alle som trenger det og alle som ønsker det vil få tilbud om et kurs med fysiske øvelser, et såkalt FMT-kurs – som står for forebygging, mestring og tryggingstiltak, sier Marte Gerhardsen.

Kurset hun viser til innebærer blant annet trening i konfliktdempende kroppsspråk, skjerming av seg selv og andre og forsvar mot slag og spark. Kursinnholdet går rett til kjernen av Arbeidstilsynets kanskje mest krevende pålegg overfor Oslo kommune; nemlig at arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner.

Skolene vurderer

I et brev tilsynet sendte etaten 2. februar i fjor, ble det understreket at en teoretisk tilnærming til voldsproblematikken gjennom et digitalt e-læringskurs, ikke var nok til å oppfylle lovens krav. Øvelse i lovens forstand krever fysisk/praktisk trening, fastslo Arbeidstilsynet.

– Det vi nå gjør er at hver enkelt skole skal lage en risikovurdering for sin skole gjennom et samarbeid mellom skolens ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Basert denne vurderingen vil hele skolen eller deler av ansattgruppen få tilbud om kurs med fysisk trening. Men i tillegg til det har vi besluttet at lærere, AKS-ansatte og andre skoleansatte skal kunne be om og få kurs gjennom en åpen påmelding etter eget initiativ. Dette kan for eksempel være aktuelt på skoler der ledelsen i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte har vurdert at det ikke er behov for fysiske kurs for hele skolen, forklarer Marte Gerhardsen.

Hun forteller at initiativet til individuell påmelding kom fra etatshovedverneombudet.

– Vårt utgangspunkt var at omfanget av de fysiske kursene skulle avgjøres av skolenes risikovurdering. Men jeg har lyttet til gode argumenter og ser at utvidelsen i tilbudet vil være viktig for å trygge den enkelte. Hvis du som ansatt i Osloskolen ønsker det, skal du få komme på kurs. Det er ingen ytterligere kriterier som må oppfylles, forsikrer direktør Marte Gerhardsen.

Nederst i saken kan du lese flere detaljer om etatens planer og hvor langt arbeidet er kommet.

Truet med dagbøter

Dagsavisen har i en rekke saker det siste halvåret omtalt utviklingen i rapporterte tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Osloskolen. Etter tilsynet i 2019 mente Arbeidstilsynet at både kartlegging og risikovurdering av faren for vold og trusler mot ansatte var for lite konkret. I tillegg manglet Utdanningsetaten rutiner som sikret hver enkelt ansatt nødvendig opplæring og øvelse både i forebygging av vold og trusler, og i håndtering av situasjonen når vold inntreffer. Det viste seg også at flere av verneombudene ute på skolene fungerte lenge i rollen før de fikk lovpålagt opplæring.

I sum gjorde dette at Arbeidstilsynet varslet eller vedtok pålegg i åtte av de ti tilsynene som ble gjennomført. I tiden etterpå har Oslo kommune på grunn av koronapandemien bedt om og fått flere fristutsettelser for å rette opp avvikene. Den 3. november i fjor satte imidlertid Arbeidstilsynet foten ned. Utdanningsetaten fikk frist på seg til 15. mars 2022, med å sende inn etterspurt dokumentasjon på retting av pålegg.

Dersom fristen ikke ble overholdt, varslet tilsynet dagbøter tilsvarende 120.000 kroner i uka.

Mye gjenstår

Av brevet Utdanningsetaten nå har sendt til Arbeidstilsynet kommer det fram at selv om mye har skjedd de tre siste årene, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår før handlingspakken mot vold og trusler på arbeidsplassen har nådd Osloskolens 17.000 ansatte:

  • Så langt har 80 prosent av Osloskolens 900 ledere gjennomført det obligatorisk e-læringskurset der de lærer hvordan de skal vurdere risikoen for at vold og trusler vil inntreffe på deres skole.
  • E-læringskurset for ansatte ligger noe lenger bak i løypa. Per i dag er 50 av Oslos 180 skoler i gang med å gjennomføre et digitalt e-læringskurs om vold og trusler, der hovedhensikten er forebygging. Innen utgangen av september skal alle være i mål.
  • En gjennomarbeidet grunnpakke for de fysiske FMT-kursene er ikke ferdig utviklet og tilpasset de ulike trinnene. Foreløpig har FMT-kurs kun vært pilotert ved tre grunnskoler og en videregående skole. Tidsaspektet for utrulling er ikke avklart, men etaten anslår at det i årene framover vil bli holdt 80–100 kurs ute på skolene årlig. Kurs etter individuell påmelding kommer i tillegg.

– Vil du si at det dere nå presenterer for Arbeidstilsynet først og fremst er en plan for hva dere skal jobbe med framover?

– Vi er godt i gang med alle tiltakene vi presenterer. Noe av det viktigste vi oppnår er å etablere en arena for å diskutere vold og trusselhendelser på alle skoler. Flere lærere har sagt til oss at det har vært knyttet skam og skyld til det å oppleve vold og trusler. Det vil vi til livs. Ingen ansatte skal føle noen som helst form for skyld for at de blir utsatt for vold og trusler. Dette er et samfunnsproblem som ingen skal stå alene i, svarer Marte Gerhardsen.

Hun mener en viktig del av opplegget som nå rulles ut er at det legges til rette for åpne og trygge diskusjoner om hvordan man best kan forebygge og håndtere vold og trusler ute på skolene.

– Vold kommer til å skje. Da må vi være gode når det skjer, og gode på å ta vare på dem som er blitt utsatt for det – både den voksne og også eleven som har vært involvert, understreker direktør Gerhardsen.

Marte Gerhardsen. Direktør i Utdanningsetaten.


Ingen quick fix

Vold kan jo også oppstå der man ikke venter det. Er du redd for at det kan gjøres feilvurderinger i skolenes risikovurdering som fører til at ansatte som burde fått fysiske kurs ikke får det?

Dette er ikke noe quick fix-område. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for at vi har gode arenaer for å snakke om dette på skolene. Og at alle våre ansatte får trent og reflektert, og at vi er så godt forberedt som vi kan, sier Marte Gerhardsen.

– Kan du svare et bekreftende «ja» på at planen du nå legger fram sikrer den enkelte ansatte i Osloskolen nødvendig opplæring og øvelse knyttet til vold og trusler, slik Arbeidstilsynet krever?

– Det vi leverer nå er i hvert fall en god ramme for videre arbeid. Vi gjør et stort løft på kompetanseheving. Vi lager bedre systemer og strukturer for å sikre at alle skoler har risikovurderinger, og sikrer at det er et godt samarbeid mellom vernetjeneste, tillitsvalgte og ledelsen ute på den enkelte skole.

– Samtidig så tenker jeg at dette er et stort arbeid som vi vil fortsette å utvikle. Vi er ikke ferdige. Vi har begynt. Jeg mener at vi har lagt et godt grunnlag nå, sier Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Forskjell på volden

Dagsavisen har tidligere skrevet at både verneombud og tillitsvalgte er aller mest bekymret for skadepotensialet av vold som skjer i aldersgruppen 16–19 år, selv om omfanget av voldshendelser er størst blant yngre elever. På spørsmål om hvordan etatens planer er rigga for kursing av lærerne på Oslos 23 videregående skoler, svarer Marte Gerhardsen:

– Det er stor forskjell på en sjuåring og en 16-åring som utøver vold. De fysiske FMT-kursene er tilpasset den aldersgruppa som lærerne og de ansatte på skolen skal møte. Disse kursene vil være ulike avhengig av om de skal holdes på en barneskole, ungdomsskole eller videregående skole.

– E-læringskurset er likt for alle. Tilbakemeldingene vi har fått fra videregående skoler som har prøvd det ut viser at problemstillingene som tas opp er relevante også for dem. Problemene er gjenkjennbare på tvers av aldersgruppene, fastslår direktør Marte Gerhardsen.

Ingen ekstra-ressurser

Et annet viktig spørsmål knyttet til kompetanseløftet Osloskolen nå står foran, er ressurs- og tidsbruk. Til Dagsavisen sier etatsdirektøren at det ikke vil komme friske penger eller flere hender med den nye voldssatsingen:

– FMT-kursene foregår på skolene innenfor normal arbeidstid; 2 x 2 timer, med mulighet for oppfølging og videre avtaler ved behov, sier Gerhardsen.

Som en del av etatens voldsarbeid skal det også etableres egne ressursgrupper bestående av 2–6 personer ute på den enkelte skole. Heller ikke dette arbeidet utløser ekstra midler:

– Skolene får ikke ekstra ressurser til dette. Oppgavene som er knyttet til ressurspersonene er ikke nye. De fleste skoler har allerede ansatte som trår til i utfordrende situasjoner med vold og trusler. Gjennom grunnkurset vil de få mer systematisk opplæring og trening, og bli fulgt opp gjennom nettverk, forklarer Marte Gerhardsen.

Hun sier oppgavene til ressurspersonene ikke kommer på toppen av den ansattes ordinære jobb, men skal være en del av oppgavene innen stillingen.

– Ressurspersonene innen vold og trusler bør ha mest mulig fleksible timeplaner, sier direktør Marte Gerhardsen til Dagsavisen.

Seksjonsleder Ida Aagaard i Arbeidstilsynet bekrefter overfor Dagsavisen at den etterspurte dokumentasjonen er mottatt innen fristen.

– Vi vil vurdere innholdet i det vi har mottatt de kommende dagene, sier hun.

---

STATUS OG PLAN FOR ET TRYGGERE ARBEIDSMILJØ:

  • LEDERE: Alle ledere i Osloskolen skal ha et obligatorisk e-læringskurs der de lærer å vurdere risikoen for at vold og trusler skal inntreffe ved sin skole. Kartlegging av elevmiljø og risikovurdering skal lages i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte på den enkelte skole. Per i dag har 720 av 900 ledere gjennomført kurset, som tilsvarer 80 prosent. Også medlemmene i Arbeidsmiljøutvalget og Medbestemmelsesutvalget skal gjennomgå kurset.
  • ALLE SKOLENS ANSATTE: Alle lærere og andre skoleansatte skal gjennomføre et digitalt e-læringskurs om vold og trusler. Innholdet i kurset handler hovedsakelig om forebygging og hvordan utfordrende elevatferd best kan møtes. Kurset gjennomføres i grupper med oppgaver og diskusjon. Dette er den eneste opplæringen alle ansatte i Osloskolen er sikret som et minimum. Per i dag er 50 av Oslos 180 skoler i gang med å gjennomføre kursene. Planen er at alle skal være i mål innen utgangen av september.
  • UTVALGTE SKOLER OG ANSATTE: Basert på risikovurderingen som gjøres ved den enkelte skole, skal hele eller deler av personalet få tilbud om et kurs med fysiske øvelser og praktisk trening i voldshåndtering – et såkalt FMT-kurs (forebygging, mestring og tryggingstiltak). Etter påtrykk fra etatens hovedverneombud skal også enkeltansatte kunne be om og få det samme kurset gjennom «åpen påmelding». Konfliktdempende språk og kroppsspråk, skjerming av seg selv og andre, forsvar mot slag og spark samt holdegrep, er noe av de ansatte får lære. Kursopplegget er ikke ferdig utviklet og tilpasset ulike trinn. Foreløpig har FMT-kurs kun vært pilotert ved tre grunnskoler og en videregående skole.
  • RESSURSGRUPPE: Det skal etableres egne ressursgrupper på alle skoler bestående av to til seks personer. Rollen til disse gruppene er fortsatt under utvikling og skal justeres ut fra skolenes erfaringer. Alle grunnskolene i Oslo skal få et «grunnkurs for ressurspersoner» som inkluderer fysiske øvelser, i løpet av våren. Planen er at de videregående skolene skal få det samme tilbudet høsten 2022.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen