Nyheter

– Vi som jobber med dette i 24 timer i døgnet rister bare på hodet

Regjeringens nye strategi for å slå ned på den økte smitten innebærer ikke økt kapasitet på intensivavdelingene. For de som jobber der er skuffelsen stor.

Intensivert vaksinering og strengere regler for karantene og isolasjon, var tiltakene statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presentere tirsdag. Med denne nasjonale strategien håper de på å bremse smitten av både delta-varianten, og den nye omikron-varianten i Norge. Støre er også klar til å innføre nye tiltak dersom situasjonen krever det.

Tiltakene kommer på toppen av anbefalinger om munnbind, reiserestriksjoner for noen afrikanske land, og enda strengere regler ved mistanke om omikron-smitte.

Flere i fagmiljøene ved Norges intensivavdelinger har derimot lenge bedt om økt bemanning.

Det fikk de gjenklang for av daværende stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) fjor. Den nåværende helseministeren fremmet forslag i Stortinget, og sa følgende: «Det er nå på tide å lytte til fagfolkene som har ropt varsku lenge. Det haster med å iverksette tiltak for å øke intensivkapasiteten.»

Men i statsbudsjettet for 2022 kom det bare midler til å etablere 30 nye utdanningsstillinger i helsevesenet, der intensivsykepleiere inngår blant disse stillingene, og ingen midler til å øke kapasiteten på intensivavdelingene.

– Selvfølgelig må vi utdanne nytt personell, men det hjelper ikke meg som leder at det er flere nyutdannede intensivsykepleiere om to år, hvis jeg ikke har driftsmidler til å ansette dem. Det har vi ikke fått helsemyndighetene til beslutte, sier leder for Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Øyvind Skraastad, og legger til:

– Vi har holdt på med dette mer eller mindre i 600 døgn snart. Hvert døgn benytter Oslo universitetssykehus mer enn 400 fagfolk, både intensivsykepleiere og leger, for å gi kritisk syke pasienter overvåking og behandling. Vi som jobber med dette i 24 timer i døgnet bare rister på hodet. Vi trenger en bedre beredskap i hverdagen, under pandemi og i andre belastninger. Hvis vi skal drive sykehusene for fullt, kan vi ikke kjøre med så liten totalkapasitet, sier han.

Øyvind Skraastad, leder av akuttklinikken ved OUS mener det er behov for øremerkede midler.

Mister tillit

– Synes du det er provoserende at det ikke er kommet på plass midler til økt bemanning?

– Jeg mener at helsemyndighetene skal ha en utvetydig ambisjon om økt kapasitet. Uten det avgjørende signalet mister de dessverre både legitimitet og tillit blant våre ansatte, sier Skraastad.

Også leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke, er svært bekymret.

– Vi hadde kapasitetsproblemer allerede før pandemien. Etter 20 måneder med pandemi så vil jeg si at det er svært krevende. Det å gi intensivsykepleie på høyt nivå krever at vi er uthvilte. Vi gir potente medisiner og det er ikke mulighet for slingringsmonn. Det er en grunn til at intensivpasientene er på intensivavdeling. De er for syke for å ligge på andre avdelinger, sier Lykke.

Sykehusene har nettopp kommet seg over den verste kneika av pasienter innlagt med RS-virus, og de ansatte er i gang med vaksinering med oppfriskningsdose fordi det 10 måneder siden de som tok imot koronapasientene fikk de første to dosene.

– Det er de samme ansatte. De holder ut. Vi trodde vel innerst inne der og da at det skulle være over i løpet av våren. Slik gikk det ikke, sier Skraastad.

Faggruppeleder for intensivsykepleierne (NSFLIS) Paula Lykke synes det er nedslående at det ikke utdannes flere intensivsykepleiere i Norge.

Kritiseres

Til tross for at Kjerkol for ett år siden sa det hastet med å øke intensivkapasiteten, kom det fram i VG i november intensivkapasiteten er bortimot det samme som den var før pandemien.

I e-post til Dagsavisen svarer Kjerkol at sykehusene har planer for å øke intensivkapasiteten ved økt behov.

– I tillegg avlaster sykehusene hverandre når det er mulig. Vi har nok respiratorer, annet medisinsk utstyr, legemidler og smittevernutstyr, men mangler nok kompetent personell, det vil først og fremst si anestesileger og intensivsykepleiere, skriver hun.

I Hurdalsplattformen skrev Støre-regjeringen at de vil øke finansieringen av sykehusene, sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet, øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene.

– Med det mener vi at intensivkapasiteten er for lav og at den ordinære kapasiteten må styrkes.

– Vi trenger ikke først og fremst forståelse og medfølelse. Vi trenger beslutninger for å kunne rekruttere videre og beholde de vi har. Som første tiltak trenger vi øremerkede midler til 10 prosent oppjustering av kapasiteten, sier akuttsjef ved OUS Øyvind Skraastad.

Han peker på at mange i fagmiljøene har gitt tydelig beskjed om dette til helsemyndighetene i årevis, også lenge før pandemien startet. Nå venter han på samme beskjed fra koronakommisjonen.

– Det er dessverre en fallitterklæring at vi som er ledere og fagfolk nå må sette vår lit til koronakommisjonen. Der har fagmiljøene fått uttale seg om underkapasitet. Nå skal vi sannsynligvis ha en ny runde med smitte før den forrige er ferdig, og har vi ikke noe annet tiltak enn å trekke ned sykehusets øvrige aktivitet. Det går selvsagt ut pasientene som får sine operasjoner utsatt, sier han.

Helseminister Ingvild Kjerkol innfører flere tiltak for å begrense omikron-smitten. Foto: Terje Pedersen / NTB

Utdanner flere intensivsykepleiere

Kjerkol sier det er gjort flere grep for å øke kapasiteten på sykehusene.

– Et samlet storting tilførte økte midler både i fjor og i år for å kunne håndtere pandemisituasjonen. Helseregionene har også fått i oppdrag å utdanne flere intensivsykepleiere. De skal opprette minst 100 nye utdanningsstillinger. Dette arbeidet er de i gang med, skriver Kjerkol.

Paula Lykke fra Norsk Sykepleierforbund mener det også må tas tak for å hindre at flere forlater yrket.

– Vi har problemer med å beholde de vi har utdanna, og vi ser høy turnover på avdelingene. Spesielt nå de siste 20 månedene har det ekstremt. I starten kom ikke vikarene som visse steder i landet sto for 20 prosent av bemanningen. Det å vikariere for seg selv er nesten umulig, men vi klarte det. Det tar lang tid å utdanne nok folk. Den kortsiktige planen må være å beholde de vi har, og kanskje mobilisere tilbake de som har forsvunnet ut av yrket, sier hun.

I tilleggsbudsjettet for 2022 er det foreslått å øke bevilgningene til sykehusene med til sammen 700 millioner kroner mer enn Solberg-regjeringen.

– Helseregionene er bedt om å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet. Vi vil følge opp dette ved å jobbe sammen med helseregionene og ta et felles ansvar for å sikre kapasiteten videre, skriver Kjerkol.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen