Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Nyheter
Oslo innfører sosial nedstenging
Det innføres sosial nedstengning i Oslo kommune fra mandag. Det medfører full skjenkestopp, forbud mot innendørs arrangementer og lite sosial kontakt.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) orienterte om koronasituasjonen i Oslo fredag ettermiddag og innføringen av nye tiltak mot spredning av viruset.
– Smittetallene er på et altfor høyt nivå. Vi må gjøre det vi kan for å få ned smitten, sa Johansen på pressekonferansen.
Tiltakene vil gjelde fra midnatt mandag og vare i tre uker.
– Vi kan ikke nøle i møte med en så dramatisk utvikling, sa byrådslederen.
Sosial nedstenging
Den sosiale nedstengingen innebærer blant annet at kommunen forbyr alle innendørs arrangementer og stenger alle treningssentre, kinoer, teatre, svømmehaller, bowlinger og lekeland.
– Alle disse stedene fører til at folk samler seg og beveger seg rundt i byen, sa byrådslederen.
Skal man lykkes med å begrense sosial aktivitet til et minimum, må det være stengt der folk samles, sa Johansen.
Biblioteker unntas for å skjerme barn og unge.
Full skjenkestopp
Oslo innfører full skjenkestopp som et ledd for å begrense smittespredningen i Oslo.
– Vi innfører full skjenkestopp. Skjenkestedene har gjort en stor innsats med å begrense smittespredning, men når vi innfører en sosial nedstenging av Oslo, må også skjenkingen stoppe, sa byrådslederen.
Tiltakene vil uten tvil ha store konsekvenser, sa Johansen. Det vil ramme mange virksomheter som har gjort stor innsats.
– Men tallenes tale er krystallklar. Smitten øker kraftig selv med strenge tiltak, sa Johansen.
Få ned sosial kontakt
Det blir også innført begrensninger i idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Det er lov med trening hvis avstand holdes i tråd med smittevernreglene, men det blir ikke lov med cuper og turneringer.
– Vi kommer nå til å si at det blir forbud mot kamper. Vi ønsker at kamper og cuper skal avlyses, men opprettholder trening for barn og unge fordi vi vet hvor viktig det er med trening for barn og unge, sier byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Omar Samy Gamal (SV), til NTB.
– Vi har jobbet intenst det siste døgnet for å vurdere hvilke tiltak som er mest tilpasset situasjonen her i byen vår. Vi må gjøre det som er nødvendig for å få ned den en sosiale kontakten. Vi trenger et krafttak mot smittespredningen. Alle tiltakene vi innfører i dag er basert på råd fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringen, sa byrådsleder Johansen under pressekonferansen.
Rødt nivå
Videregående skoler og voksenopplæringen skal drive på rødt nivå fra mandag for å begrense smittespredningen i hovedstaden.
Det sa skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) da Oslo kommune presenterte nye og strengere koronatiltak fredag.
Rødt nivå innebærer blant annet skjerpede krav til avstand og kontakt på skolene.
– Det må være minst en meters avstand mellom lærere og elever i alle situasjoner, sa skolebyråden.
– Å gå til rødt nivå på videregående skole er en stor inngripen i elevenes liv. Erfaringene fra denne våren viste at mer hjemmeskole førte til mindre læring og en mer krevende livssituasjon for flertallet av elevene, sa Thorkildsen.
Hun understreker at rødt nivå ikke betyr stengte skoler.
– Andre grupper som smittes
Helsebyråd Robert Steen sier det er andre yrkesgrupper som nå blir smittet enn i vår og sommer.
– Det var helsearbeidere som ble mest smittet i vår og i sommer, nå er det baransatte, servitører, personlige trenere, kaféansatte, frisører og de som jobber i butikk og hotell, fortalte Steen på Oslo kommunes pressekonferanse om nye koronainnskjerpninger fredag.
I tillegg er ansatte innen fly og taxi og annen transport også svært eksponert for smitte, understreket han.
– Det vi ikke vet, er hvor smitten kommer fra. En av tre blir smittet hjemme eller på privat arrangement, men en av fire klarer vi ikke å finne ut hvordan ble smittet, men den kommer ikke fra kjøkkenvifta hjemme, men der mennesker møtes, sier Steen.
Vil bruke beordringsfullmakter
Han sier smittesporingsenhetene i Oslo nå er så presset, at kommunen vil bruke sine beordringsfullmakter og kalle inn personell fra andre sektorer og virksomheter for å avlaste de faste smitteteamene.
Han sier smitten øker i alle aldersgrupper i hovedstaden, bortsett fra dem over 90 år. Før var det aldersgruppen 20–29 som hadde mest smitte, men nå er det en like stor andel smittede blant dem i aldersgruppen 9–19 år.
– Vi er i bølge nummer to, sier Steen.
Han peker på at det i oktober ble registrert 1.885 smittetilfeller i byen mot 1.290 i mars.
– 5,2 prosent av dem som tester seg, er positive. Konsekvensene av dette er at flere blir alvorlig koronasyke, flere på sykehus og flere kommer til å dø, sier han.
– Målrettede tiltak er ikke lenger nok, fastslo han.
Dersom smitteutviklingen fortsetter som i dag sier Steen at helsevesenet vil være i en kritisk situasjon ved nyttår.
– I dag har vi en r-faktor på 1,3. Hvis r-faktoren opprettholdes på det nivået, snakker man om at sykehusene får en alvorlig belastning som blir problematisk når vi nærmer oss nyttår.
Ber regjeringen om penger
Byrådsleder Raymond Johansen ber nå regjeringen så fort som mulig komme med nye økonomiske tiltak i takt med at smitteverntiltakene skjerpes.
Johansen sier at nå som smitteverntiltakene skjerpes, må også de økonomiske tiltakene styrkes.
– Jeg ber innstendig om at regjeringen så fort som mulig, og aller helst neste uke, kommer til Stortinget med nye økonomiske tiltak.
Johansen mener regjeringen for det første må gi overlevelsesgaranti til bedrifter som har vært levedyktige før koronapandemien.
– For det andre må folk som var i arbeid før pandemien, være trygge på at de kommer i arbeid når pandemien er over. For det tredje må regjeringen sørge for at tiltakene varer så lenge pandemien varer. Det er ikke til å leve med at tiltakene kommer i uker og måneder i gangen, sier Johansen.
Dypt bekymret
På spørsmål fra NTB om han har fått forsikringer fra regjeringen om at de vil gi næringslivet den nødvendige krisehjelpen, svarer Johansen at han er dypt bekymret.
– Da hadde du hørt det. Jeg er så bekymret at det var viktig for meg å vektlegge dette for å skape trygghet. Når vi gjør det som må gjøres for å slå ned på smitten, med de enorme konsekvensene det kan ha for arbeidsplassene, er forutsigbarhet så langt det er mulig helt nødvendig nå.
Han sier hoteller, restauranter og reiseliv i Oslo er hardt rammet av de nye tiltakene allerede.
– Det er en dramatisk nedgang og omsetningssvikt, og mange er permitterte.
Fakta om nye koronatiltak i Oslo kommune
Dette er de nye koronatiltakene som Oslo kommune innfører.
* Oslo kommune innfører det som omtales som sosial nedstengning.
* Alle sosiale samlinger utenfor private hjem forbys. Den eneste sosiale aktiviteten innendørs som er tillatt i Oslo er samlinger i private hjem. På slike samlinger kan man være inntil ti personer dersom smittevernreglene overholdes. Brylluper, konfirmasjoner og andre familiesammenhenger der man er over ti personer, er ikke tillatt i den kommende perioden.
* Alle fritidsaktiviteter for voksne stanses.
* Alle treningssentre, svømmehaller, kinoer, teatre og andre steder der det foregår kultur- og fritidsaktiviteter stenges. Biblioteker får imidlertid holde åpent.
* Det blir full skjenkestopp med forbud mot alkoholservering i Oslo. Serveringssteder kan holde åpent uten å servere alkohol.
* Det innføres rødt nivå med forsterkede smittevernstiltak og mindre grupper på videregående skole, og rødt nivå vurderes innført i ungdomsskolen de neste ukene
* Barne- og ungdomsidretten kan fortsette å arrangere treninger, men ikke delta på cuper og turneringer, heller ikke utenbys.
* Munnbind blir påbudt i taxi på samme måte som i resten av kollektivtransporten.
* Butikker, kjøpesentre og liknende må sikre at kundene kan ha to meters avstand, og sørge for nødvendig vakthold
* Begravelser og bisettelser er fortsatt tillatt.