Søndag skal Agnete feire samisk nasjonaldag på TV. Og så: Ut på byn.

HVEM: Agnete Saba (27)

HVA: Artist og programleder

HVORFOR: Søndag er det samisk nasjonaldag. Den feires på NRK, med Agnete Saba som programleder, sammen med Anne Marja Hætta.

Yo, og gratulerer med dagen!

– Ollu giitu, tusen takk!

Hva betyr samisk nasjonaldag for deg?

– Jeg har bare gode minner. Det er en dag hvor vi er i godt humør, feirer, er samla. Og jeg pynter meg med det fineste jeg har.

Men neppe barnetog?

– Nei, vi brukte å markere det på skolen, med mat og sang. Nå bor jeg i Oslo, så da drar vi ofte og spiser lunsj på rådhuset. Og på Samisk hus i Oslo. Og så på byen.

I kofte fortsatt, da?

– Ja! Det er jo nydelig!

Burde det vært en rød dag i kalenderen, eller?

– Ja, jeg synes jo kanskje det.

Blir det mye samepolitikk?

– Det viktigste for meg når det gjelder det samiske er at det skal synliggjøres. Alle skal vite at vi er her, og at vi finnes. Men også inne i det samiske. Det har vært vanskelig for meg å føle meg samisk nok. Jeg har ikke rein, og får mange kommentarer på språket. Men som same og artist, så kan det være at folk som ikke er samer føler at jeg skal kunne masse om samisk historie og sånne ting. Så da spør de meg om alt mulig om politiske saker jeg ikke har satt meg inn i.

Hvordan da?

– Nei, det blir sånn … hva synes du om den og den sametingssaken. Da er det bedre å spørre en politiker. Man spør ikke norske artister om hvordan Stortinget ble til, liksom. Haha.

Skjønner. Bedre å snakke om musikk. Elsker eller hater du «Oro jaska beana» akkurat nå?

– Elsker! Jeg hadde en periode i livet hvor jeg hata den. Jeg hadde sunget den så mye at jeg ble lei. Men nå er jeg 27 år. Jeg er så takknemlig for den låta.

Og publikum krever den, sikkert?

– Ja, de har ofte lyst på den. Folk har vokst opp med den, og synger med. Jeg synes jo det er helt sykt at den første låta jeg noensinne ga ut, det var den. Fikk spellemannspris, og. Det er vilt.

[ Filmskaperen snudde om Giske-saken: – Jeg bare slutta å tro på dem ]

Skriver du mye låter om dagen?

– Ja, ja! Masse. For et år siden slapp jeg en EP. Den var på engelsk, jeg måtte bare skrive av meg noen ting. Men nå vil jeg nærmere tekstene. Så jeg skriver på morsmålet mitt, og på norsk. Det blir litt nærmere hjertet. Og så skriver jeg bacheloroppgave i populærmusikk.

Hva med kampsanger? Skriver du det?

– Jeg skriver om ting som opptar meg i livet. Det kan være det kommer noen kampsanger og. Jeg er vanligvis ikke så mye ute i media og snakker om de sakene, selv om de engasjerer meg privat. Men jeg er der og støtter sakene uansett. Plutselig en dag må jeg bare skrive om det.

Nå, noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det første som dukka opp nå var Hunger Games. Jeg hadde sånn flyskrekk, og så tenkte jeg at jeg måtte kjøpe en bok for å komme meg gjennom en turne. Jeg leste den fort som bare det. De bøkene hjalp meg! De er så bra.

Ahh, enig! Er du District 12, da, eller?

– Jeg føler meg litt som en District 12-jente. Jeg gjør det. Men jeg er nok litt mer Peeta enn Katniss, dessverre. Jeg er et følelsesmenneske, litt som han. Det er jo ganske trist. Men han har et hjerte!

Hvem var din barndomshelt?

– Det er litt pinlig, men mitt store forbilde var Christina Aguilera. Hun var jo veldig … utfordrende, og spilte mye på sex og utseende og sånt. Det skjønte ikke jeg da jeg var ung. Hun sang dritbra og var dritpen.

Ahh, den boksevideoen med Redman og greier …

– Ja! Haha! Jeg var åtte år og bare JOOOHOOO!

[ Sigrid Bonde Tusvik: Jeg skal lære barna mine at samtykke ikke er usexy ]

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er ganske mange ting. Urfolks rettigheter, det har jeg vært i demonstrasjon for tidligere, både i Repparfjorden og i Oslo.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer litt på at jeg kan være litt vel ærlig. Det kjenner jeg på.

I media og sånn?

– Neeei, jeg er flink med media, og pleier å si ting jeg kan stå inne for. Men jeg er en veldig ærlig person, og det kan jeg angre på av og til. Jeg angrer kanskje på at jeg sa at jeg hadde bipolar lidelse. For det har jeg jo ikke lenger.

Du er … kurert?

– Nei, men det var ikke riktig diagnose. Æsj, nå er jeg veldig ærlig med deg, da.

Perfekt. Hvem vil du helst stå fast i heisen med?

– Hm. Da må jeg tenke. Vil jeg ha humor, eller en dyp samtale? Nei, jeg sier Jennifer Lawrence. Hun virker så gøyal. Men egentlig burde jeg sikkert sagt Jesus eller noe.

[ Samekamp i film og virkelighet: Navn i nyhetene med Mikkel Gaup ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen