Samekamp i film og virkelighet

HVEM: Mikkel Gaup (53)

HVA: Filmskaper og skuespiller

HVORFOR: Animasjonsfilmen Snødronningen kommer på kino første juledag. Gaup har hatt ansvaret for å dubbe den til samisk.

Yo og god jul! Fortell om Snødronningen!

– Det er et eventyr av HC Andersen. Som nå er blitt til film. Det er den første av i alt fem historier. Om Snødronninga som kaster kulde over verden med sin kraft. Det er jo evigvarende temaer det her, kampen mellom det gode og det onde.

Den dubbes til både norsk og samisk?

– Ja, de bestemte seg på å satse på å lage en dubba samisk utgave også. Det synes jeg er veldig rett gjort. At man tar vare på et samisk publikum også. Det betyr veldig mye for både de små og de store, at man kan ta med familien og se en god julefilm, og til og med på samisk. Det er jo stort.

Hvordan har det vært å jobbe med den?

– Det har vært en ære. Å ha regien på dubbingen for første gang, med en stor kinofilm. Jeg har plukket ut dem som vil være med, og oppretta et eget samisk dubbesamfunn i Oslo.

Hvorfor i Oslo?

– Når man jobber med dubbing har man ikke veldig mye penger å rutte med. Men det passa veldig fint i den her sammenhengen. Noen av rollene er jo pirater. De snakker jo ikke helt flytende samisk.

Haha, lurt! Men pleier dem ikke å si at Oslo er byen i verden med størst samisk befolkning?

– Ja, men det der tror jeg er en myte. Det er en del her, men alle er jo ikke skuespillere. Det krever litt.

Hva har skjedd med samisk film siden du lagde Veiviseren i 1987?

– Det har jo skjedd mye. Men det er blitt laga alt for lite samiske kinofilmer gjennom alle de åra. Siden Oscar-nominasjonen. Den neste var vel Kautokeino-opprøret. Siden har det vel ikke vært noen reint samiske storfilmer. Det er faktisk et tankekors. Og litt merkelig. Det finnes jo så masse flotte historier rundt omkring. Men det er en ny storfilm på gang, som heter La Elva Leve.

Ja! Om Altasaken. Det blir gøy.

– Men når det gjelder dubbing, så kommer det jo stadig vekk tegnefilmer på kino. Jeg synes man skulle fortsette å dubbe de til samisk. Vi har jo produksjonsselskaper som kan det. Så at Sametinget og Internasjonalt Samisk Filminstitutt fortsetter å støtte det, det er så viktig.

Hva har disse filmene hatt å si for samisk kultur?

– Alle filmene har vært viktig for samisk kultur på en eller annen måte. Det lages også korte, små dokumentarfilmer. Familiebildet, og Min mors hemmelighet, for eksempel. Det er fantastiske filmer. Og så har Sverige laget Sameblod. Det skjer jo veldig mye.

Nå, noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Nå leser ikke jeg så veldig mye bøker nå for tida. Men Alta-kampen, boka om Alta Kautokeino-vassdraget. Det er en fantastisk reise inn i den kampen som gikk fra starten av 79 til 81. Jeg opplevde den veldig nært meg. Og nå er jeg med i La Elva Leve-filmen. Så å gjøre et lite dykk i den var veldig bra.

[ Bli med i Dagsavisens spådomskonkurranse: Er du årets profet 2022? ]

Hvem var din barndomshelt?

– Ante!

(Mikkel Joiker prikkfritt kjenningsmelodien over telefon)

Ååååå, ja! Han fra barne-TV?

– Ja. Jeg husker jeg ble veldig forelska i Ante da han gikk over TV-skjermen. Jeg var fem år.

Er det derfor du ble skuespiller, liksom?

– Jeg veit ikke jeg. Men jeg har fått gleden av å jobbe med Ante seinere. På innspillinga av Veiviseren. Det var veldig, veldig stort.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Mot gruvedriften som er planlagt i Kvalsund. Nussirfeltet. Der har vi jo allerede gått i tog.

Ahh. Hvis folk lenker seg sammen der oppe, blir du med?

– Du skal ikke se bort fra at jeg gjør det.

Hvorfor? Hva betyr det for deg?

– Store ødeleggelser av natur og hav, det er noe jeg ikke synes er noe særlig gøy. Å oppleve at folk tenker i den retninga der.

Nå er det over førti år siden Alta-kampen. Det slutter liksom ikke?

– Nei. Men det vindkraftverket de hadde planlagt på Fosen, det tapte de jo i Høyesterett. Nå må de ta ned tre hundre vindmøller. De har sprengt og bygd vei i urørt natur. I beiteområder.

Var det en viktig seier?

– Ja, visst. Det vil vel aldri ta slutt. Man må fortsette å kjempe og ta vare på naturen. Man skal ikke la dem ta livsgrunnlaget vekk fra folk.

[ Hilde Hagerup: – Det å snakke om sorgen vi bærer når vi mister noen er viktig ]

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Oj, si det du. I disse koronatider ville jeg helst bli sittende fast med barna mine.

Ahh, julefest i heisen?

– Ja, da. De er både små og voksne. Det hadde vært gøy.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen