Kommentar

Det brenner!

Jeg har lært barna mine: Hvis de opplever noe fryktelig og må rope om hjelp, må de rope «det brenner».

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Ingen hjelper noen som roper hjelp, men alle styrter til vinduer med høy puls eller løper til steder der folk roper om brann. Det er det tryggeste tipset jeg selv har fått i livet. Jeg har også tenkt å lære sønnen min en hel del om hvordan han skal oppføre seg på fest, når det gjelder jenter og hva det innebærer å skjønne konseptet samtykke.

Jeg skal lære barna mine at samtykke ikke er usexy

En samtykkelov kan ta mange år å få til, sa de på radioen min en morgen over havregrøten. Sjokkerende, men ikke overraskende. Amnesty har kjempet for dette i over ti år, og nå har regjeringen lovet å se på det. Men tar altså tid. Bare det at stavekontrollen min her jeg sitter og skriver, markerer ordet samtykkelov med rød understrek og ber meg dobbeltsjekke om ordet er riktig, sier så vanvittig mye om hvor kort vi har kommet når det kommer til beskyttelse av jenter og kvinner. Det ble nevnt i samme radioprogram at det er merkelig at det skal være så vanskelig å få til når vi kan se hvordan det går i de landene som allerede har en slik lov. Så hvordan syns vi det går når det gjelder voldtekt, folkens?

Begynner vi ikke å bli passe lei av å lese at en av ti kvinner har opplevd å bli voldtatt? Begynner vi ikke å bli lei av voldtekstkampanjer, voldtektsanklager og ikke minst voldtekstfrifinnelser?

Når jeg tenker etter, kjenner jeg ikke én eneste jente som ikke kan fortelle meg om en bekjent som er blitt voldtatt én eller annen gang. Ofte hører jeg historier om voldtekter som har skjedd på fest for mange tiårsiden. «Da jeg var 17...» begynner mange historier med. Enten er den personlig eller gjenfortalt. Jeg kjenner en haug med folk som er blitt voldtatt. En venninne som ble voldtatt på hyttetur av sin egen kjæreste og kompisen hans. Anmeldt. Henlagt. En jente som så venninna si liggende i sitt eget spy, voldtatt av to gutter på hjemmefest. Anmeldt av moren hennes. Henlagt. Jeg kjenner jenter som er sovevoldtatt på fest. Anmeldt. Frifunnet. Jeg kjenner en som ble voldtatt på sin egen fest, da hun sov i sin egen seng, kjæresten hadde dratt hjem til seg, noen satt i stua og festet videre, én fyr sneik seg inn på rommet og tok for seg. Anmeldt. Dømt. Den saken tok tre og et halvt år. Det ble slutt med henne og kjæresten.

Tusenvis av historier. Også i media. Gang på gang jenter som står fram. Ofte anonyme. Ofte altfor unge. Ofte skjedd for leeeeenge siden. Ofte scroller du forbi. En god øvelse og et godt tips er at du bør prøve å kjenne etter hva det betyr når du leser ordet «voldtekt».

Det ordet har du lest utallige ganger de siste to ukene. Og nå kjenner du mest sannsynlig ingenting.

Du leste om det denne uka da Høyesterett på Kypros opphevet en dom mot en da 19 år gammel jente som ble gjengvoldtatt av tolv israelske gutter. Politiet presset henne til å si hun hadde løyet om anmeldelsen. Hun satt i varetekt i en måned. Øvelse: Prøv å kjenn etter fysisk hvordan det er å bli gjengvoldtatt av 12 gutter. Voldtekt betyr smerte.

Du leste denne uka om anonyme «Anne» på nrk.no som ble funnet naken og dekket av sitt eget spy. Mens hun satt på voldtektsmottaket, fikk hun tekstmelding fra voldtektsmannen som følte han måtte si unnskyld. Hun anmeldte ham i fjor for voldtekt. Vest politidistrikt la bort saken en måned senere på grunn av «bevisets stilling». Statsadvokaten har bedt politiet gjenoppta saken. Øvelse: Se for deg at du ikke kan sitte. Fordi det gjør for vondt. Se for deg at du har gjort alt «riktig» etter en voldtekt. Du har samlet klærne i en pose, du har ikke dusjet, du har ikke spist eller drukket noe, og kuttene og blåmerkene på kroppen tenker du at bør være bevis nok. Se for deg at de bevisene ikke holder. Og at heretter er livet ditt ødelagt.

Du leste det i forrige uke da Gaute Drevdal ble frikjent for sovevoldtekter. Og dømt for én. Selv om fagdommerne mente at det var bevist ut over enhver rimelig tvil at Drevdal var skyldig i de fleste tiltalepunktene. Men folket, som også skulle få være med på denne eviglange voldteksrettssaken, der pressen og Drevdal har skrevet så mye de bare har kunnet om dette mens jentene forblir tause og anonyme, har nå fått servert voldtektsoverskriften om at Drevdal ikke har voldtatt så mange mens de sov. Etterlatt inntrykk hos folk flest og meddommerne er at de tviler på at det er sant. Husk hvor mange som først anmeldte han. Hvor mange som ble henlagt. Og at det ytterligere kom to anmeldelser under rettssaken.

Øvelse: Se for deg at han du kjenner, som er tjue år eldre enn deg, i en ledende stilling og i det kuleste miljøet byen kan tilby unge mennesker, plutselig har trengt seg inn i deg. Og hvor liten og forsvarsløs du føler deg fordi du har vært med på festen, vært med på moroa og tatt det dopet han har gitt deg. Se for deg at du tar den voldtekten på din driti-deg-ut-kappe. Den kvota så vanvittig mange jenter avfeier med nettopp voldtekter eller andre kjipe opplevelser og skylder på seg selv. Tenker at det er bedre å glemme det enn å tørre å si fra til noen. Men det går ikke over. Det sitter i kroppen i årevis og i hodet. Se for deg skammen; grunnen til at nesten alle jenter vil være anonyme hvis de snakker ut. Tenk deg, når du skjønner at dette ikke bare har skjedd deg, men at det er et mønster. Det er sånne serier folk liker å se på Netflix − når true-crimen viser mønsteret og du skjønner greia.

Men virkeligheten er ikke skummel bakgrunnsmusikk og slem mann med voldelige tendenser. Virkeligheten er tørt jusspråk, utallige politiavhør, sju år med anmeldelser og rettssaker. Kvinner, stå sammen – vel, signalet her er vel heller: Kvinner, ti stille!

Jeg skal lære barna mine at samtykke ikke er usexy, du har ikke en kontrakt liggende i nattbordsskuffen eller DNA-prøver liggende klare for å samle bevis. Jeg skal lære barna mine at de bør snakke om sex og hvor grensa deres går med venner og sexpartnere. At når de ryker på one-night-stands i sinnssyk blandingsrus, bør ALLTID nei være det magiske ordet hvis du ikke vil ha det moro lenger. Men jeg skal også lære dem at hvis du ser en jente ligge bevisstløs på en fest så må du rope: DET BRENNER!!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen