Navn i nyhetene

Hun har aldri vært så populær som nå

– Pandemien har sendt en interesse i vår retning som jeg aldri har opplevd før, sier immunolog Anne Spurkland.

Navn: Anne Spurkland

Aktuell med: Immunolog. Aktuell med boka «Frisk nok»

Gratulerer med ny bok. Er vi blitt over gjennomsnittet interessert for immunforsvaret vårt?

– Ja, det stemmer nok det. Men jeg har vært det hele tiden.

Har du noen gang vært så populær som du er nå?

– Nei, det kan jeg trygt si. Det er helt spesielt med pandemien som har sendt så stor interesse i vår retning, så nei det har jeg aldri opplevd før.

Har du fått vaksine ennå?

– Nei, vi bor i Asker og vi er ikke kommet så langt. Mannen min trodde kanskje han skulle fått den forrige uke, men han er ikke i noen risikogruppe selv om han er 64 år, så vi ligger litt bak her i Asker.

Jeg fikk første fredag, vil jeg bli immun nå da etter hvert?

– Ja, immun nok. Spørsmålet er jo hva som er vitsen med vaksinen. Og for deg er vitsen å ikke dø. Og selv om det er kommet muterte virus så beskytter de vaksinene vi har nå mot sykdom og død hos de aller fleste.

Men jeg har lest at folk er blitt syke selv med vaksine?

– Ja, jeg så det var et oppslag på NRK om at noen vaksinerte hadde blitt syke og muligens også dødd likevel, men jeg tror det dreide seg om folk på sykehjem. Og da er det snakk om så gamle folk at immunforsvaret er såpass marginalt at selv en vaksine ikke gir noe garanti. Men så lenge man er oppegående og frisk føler jeg meg ganske sikker på at vaksinene vi har nå beskytter mot de alvorlige forløpene, selv om vi har fått disse mutantene. Vaksinen beskytter ikke nødvendigvis mot at du blir smittet, det kan godt tenke at du kan få viruset i kroppen og for noen dager ha viruset i spyttet slik at du er smittsom.

Så du kan fortsatt smitte folk, da?

– Ja, og på befolkningsnivå vil det være et problem av en viss betydning. Det har vært noe usikkerhet omkring hvor smittsom man kan bli på tross av vaksinen, men det ser bra ut så langt. Undersøkelser fra Israel og USA viser at man får en kraftig reduksjon i smittsomhet også.

Vi kan ikke stenge ned for alltid, da må vel flokkimmunitet være eneste løsning slik de har tenkt i Sverige? Men det har ikke gått så bra …

– Ja, det kan du godt si, men spørsmålet er om det skal skje gjennom infeksjon eller vaksinasjon. Og Norge har lagt opp til at det i all hovedsak skal skje gjennom vaksinasjon, så sant vi får vaksiner nok. De vaksinene som fins er gode og trygge – med et lite unntak rundt AstraZeneca-vaksinen – så i det store og det hele har vaksinehistorien vært en suksess. Og det var ingen garanti for det når pandemien brøt ut.

Mange synes det er litt skummelt at vaksinene er blitt laget så fort, slik at vi ikke vet så mye om bivirkninger på sikt?

– Ja, det har skjedd fort men vi har hoppet på et tog i fart. Denne mRNA-teknologien har vært under utvikling i 15–20 år. Og mange av problemene knyttet til mRNA-vaksinene er blitt løst før pandemien brøt ut. De fleste vet ikke dette, men mRNA’ene ganske ustabile greier så du må finne på noe for å få de inn i kroppen. Og så stimulerer det kraftig betennelse i kroppen slik at det ikke egner seg for vaksine. For blir det for sterkt så fungerer det dårlig. Dette har man løst ved å erstatte en av de fire vanlige byggesteinene i mRNA med en annen litt endret byggestein som fungerer fint, men som ikke immunforsvaret oppdager – altså blir det mindre betennelse, så vaksinen fungerer.

Er det noe vi kan gjøre selv for å styrke immunforsvaret, både mot covid-19 og generelt?

– Jeg kobler ikke ordet styrke med immunforsvar, det henger ikke sammen. Har du for sterkt immunforsvar risikerer du å dø når immunforsvaret reagerer. Derfor har vi ikke et sterkt immunforsvar, det ville være farlig. Men vi har et passe immunforsvar. Og det er derfor jeg har kalt boka «Frisk nok» også, for alt bør være sånn passe. Du trenger ikke mer.

Det høres ut som når folk sier det er farlig å spise for mange vitaminer.

– Ja, men det er jo det. Immunforsvaret trenger for eksempel oksidanter. Om du tror det er lurt å ta antioksidanter, så lever du sannsynligvis kortere.

Så jeg driver og spiser blåbær til ingen nytte?

– Nei, du kan aldri spise så mye blåbær at det blir et problem. Det er først når du begynner å spise piller at det blir et problem.

Det er blitt sykt populært å gi ut selvhjelpsbøker og skrive artikler om hva du skal spise for å få et bedre immunforsvar, er det bare humbug?

– Nei. Men alt det der handler etter min mening om å lure folk til å tro at man vet mer enn man faktisk vet. Vi har ikke presis kunnskap som kan slå fast at vi bør spise mer hvitløk, vi bør spise mer blåbær. Dette er noe jeg problematiserer i boken, at vi vet for lite til å kunne selge bøker med titler som «Slik får du et bedre immunforsvar» eller «Slik demper du betennelsen i kroppen» og så videre. Hvorfor skal du dempe betennelsen i kroppen hvis du føler deg frisk? Hva er målet? Hvor frisk skal du bli, liksom?

Så vi trenger ikke gjøre noe, da?

– Det er viktig å huske at vi har genetiske og miljømessige forutsetninger for å få et bra immunforsvar. Jeg kan strekke meg så langt som til å si at vi kan hjelpe immunforsvaret, for selv om det ikke kan bli bedre enn bra nok, så kan det bli dårligere. Du kan skli ned på kurven til du har et suboptimalt immunforsvar. Hvis du sitter på rumpa hele dagen så er ikke det lurt i forhold immunforsvaret, for eksempel.

Så mosjon er viktig for immunforsvaret?

– Ja, det er viktig for så mye, også for å holde vekten sånn passe. Når du beveger kroppen flytter du immunforsvaret ditt rundt omkring i kroppen og det er bra. Neste gang du er ute og går en tur kan du tenke på hvordan immuncellene samtidig trafikkerer rundt på kryss og tvers i kroppen din og utforsker hver krik og krok for uhumskheter. Da har du gjort noe bra for immunforsvaret.

Er det noe mat man kan spise som er bra for immunforsvaret?

– Jeg vil si de norske kostrådene, med grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt, fisk og ikke for mye fett og sukker. Litt av alt.

Vi snakker altså om balanse her, en slags gylden middelvei?

– Ja! Litt av alt blir ikke feil. Vi trenger energi, vi må fylle kroppen med drivstoff. Og hvor får vi det fra? Jo fra planter og enkelte dyr. Og hvis vi holder oss til planter så inneholder de både sukker og fettstoffer, men også mange sporstoffer som vi trenger for immunforsvaret. Hvis du derimot livnærer deg kun ved å drikke sukkerholdig brus, eller matvarer som kun inneholder fett og sukker så er det ikke bra for immunforsvaret. Da får du ikke balansert energien du trenger.

Hvor viktig er søvn?

– Rytme er viktigst, og viktigere enn antall timer. Og at du holder døgnrytmen. Det tror jeg er det aller viktigste. Om du sover åtte eller fem timer er mindre viktig enn at du gjør det på samme tid.

Så skiftjobbing er ikke noe bra?

– Nei, hvis du hele tiden skifter rytme vil det påvirke immunforsvaret ditt. Folk som jobber skift får økt sjanse for kreft og hjerte- og karsykdommer og et kortere liv. Det har man visst lenge.

OK, over til de faste. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Lord Of The Rings». Leste den først på norsk, så på engelsk da jeg gikk på skolen. Siden har jeg sett alle filmene, vært på maratonkino og sett alle filmene i ett strekk. Og jeg har lest den for barna mine, og for sønnen min som nå er 18 er også dette blitt boken over alle bøker.

Hvem var din barndomshelt?

– «Historien om»-bøkene presenterte helter på løpende bånd. Og jeg ble spesielt fascinert av historien om Louis Pasteur. Den fikk meg til å gå rundt og drømme om å få et eget mikroskop så jeg kunne se på bakterier. Men jeg fikk det aldri.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da går jeg på filmfestivalen «Film fra sør» og ser film 10 dager i strekk. Ser gjerne 30 filmer i løpet av de dagene. På Film fra sør kan du oppdage filmer med høye kunstneriske kvaliteter fra andre steder i verden. Det er spennende og lærerikt, og studentene mine må også være med nå.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er ikke en som angrer på så mye, men om noe så må det være at jeg aldri reiste utenlands og jobbet noen år i et utenlandsk forskningsmiljø. Men sånn ble det ikke, noe som delvis handler om at jeg traff mannen min litt sent i livet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tåler ikke small talk så hvis jeg skal stå lenge i heisen så må det bli med en jeg kan ha en interessant samtale med. En immunolog som Anthony Fauci for eksempel. Det hadde vært så gøy!