Navn i nyhetene

Mina har laget radio i fengsel i ti år: Nå vil hun rive dem, alle sammen

NAVN I NYHETENE: Radioprofil og løs fengselsfugl skriver bok med røverne.

HVEM: Mina Hadjian (45)

HVA: Ansvarlig redaktør for Røverradion, et radioprogram av og med insatte i norske fengsler.

HVORFOR: Nå har hun og røverredaktør Martine Rand samlet de beste fengselshistoriene i boka Røverhistorier.

Yo! Jeg tenkte vi skulle få avklart noen fengselsmyter i dag, jeg.

– Klart. Vi prøver jo å avlive myter i denne boka.

For eksempel ... er det sant at folk går rundt i ring, i luftegården?

– Ja. De som går, de går gjerne en retning. Mot venstre. Jeg veit ikke hvorfor. Men hvis folk går i motsatt retning, så kan det vel bli konflikt. Jeg var ute og gikk med en innsatt en gang, og han var så gira på å endelig gå mot høyre! Det kunne han bare da han var ute.

Er gjengene basert på etnisk opprinnelse?

– Nei, det har jeg ikke opplevd.

Kaster folk kinderegg med dop over murene på Grønland?

– Nei. Hvis du tenker litt på kroppens hulrom, så kan du tenke deg hvordan de får inn dop. Nå er det også nett over murene, så det går ikke å kaste ting over. Det er kameraer over alt også. En av gutta hadde bestilt en kebab shawarma av morra si en gang. Hu kasta det over, men han rakk bare å ta én bit før alle betjentene kasta seg over han og la han i bakken. Én bit!

Haha, den var sikkert deilig!

– Ja. En gang kom det en arm over muren også. To stykker krangla utenfor. En av dem tok protesa til han andre og kasta den over. Men som regel kommer ting inn i anus. Rekorden er 17 kinderegg, pluss en mobiltelefon og en lader.

Graver folk seg ut gjennom veggene?

– Nei. De aller fleste som rømmer gjør det på perm.

Hva er den største misforståelsen om folk som bor i fengsel?

– At det er for korte dommer i Norge. Når en sitter fire år, og folk mener det er kort. Prøv å være én dag i fengsel! Du er så lykkelig når du kommer ut. Åtte kvadratmeter, 23 timer i døgnet. Da blir du gæærn. At fengsel er hotell, det tror jeg er den største myten som ikke stemmer.

Hvordan blei denne boka til, egentlig?

– Vi lager jo radio hver uke, og så har vi samla en del morsomme, triste og forjævlige historier i en bok. Alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarnet sitt og forteller at hun er kriminell. Det er for å vise at de som sitter bak murene har like forskjellige personligheter som de som er ute.

Hvor lenge har du vært i fengsel, egentlig?

– Jeg begynte å lage radio i Halden fengsel for ti år sida. Etter to år flytta vi det til Oslo. Jeg har vel hood-pass i hele Norge nå. Haha.

Virker det? Fengsel, altså?

– Å, nei. De snakker så mye om hvor flott og fint det er i norske fengsler, men betaler ikke penga det koster.

Hvordan da?

– De kutter bemanning, arbeidsstasjoner som stenges ned, fengselsavisene, trykkeri, det er jo ikke folk til å bemanne det. En periode fikk ikke de innsatte tannbørster. Da er det mye som mangler! Å bare låse folk inne, det er ikke rehabilitering. Du blir ikke en god nabo i framtida av det.

Hva ville du gjort, hvis du fikk bestemme?

– Da ville jeg revet alle fengslene og begynt på nytt. I Italia har de en landsby som fungerer som fengsel. Hvor alle har en arbeidsplass som er relevante for livet etterpå. I Oslo fengsel lager du skinnbelter. Hva skal du med den kompetansen etterpå?

Nå, noen faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Sønnen min på fire. Familien. Men bortsett fra det blir jeg ekstremt lykkelig når røvere som alle har gitt opp skaper seg et nytt liv. De er så ekstremt sterke.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så forbanna følsom. Ting går rett inn. I går gråt jeg tre ganger og var veldig glad et par ganger og rakk å være skikkelig forbanna og. Det er litt slitsomt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Fengsel.

Da mister du jo jobben!

– Neida. Jeg sier ikke at folk ikke skal straffes. Men vi må dra systemet til 2021 og finne mer humanitære og rehabiliterende måter å straffe folk på.

Er det noe du angrer på?

– Haha, uff. Jeg har gjort masse dumt. Men jeg kverner ikke på det. Sendt er glemt.

Fortell om noe dumt, da!

– Jeg skulle kanskje ønske at jeg fortalte noen hvordan jeg egentlig hadde det, da jeg jobba i NRK P3. Når du går rundt og tøffer deg, så blir du behandla som en som er jævlig tøff, sjøl om du egentlig ligger hjemme med dyna over hodet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Justisministeren. De blir jo bytta på hele tida, det måtte bli en som har tenkt til å bli der litt.

Ville du greid å forklare hvordan det er i norske fengsler, da?

– Ja, uten problemer. Ellers er det jo bare å høre på radio.

Mer fra Dagsavisen