Navn i nyhetene

Helenas råd til tillitsvalgte: Lær deg reglene, eller bli overkjørt

NAVN I NYHETENE: Helena Bozicevic er tillitsvalgt på gamle Helsfyr Hotell. Hun veit hvordan man verver medlemmer til fagforeninga.

Helena Bozicevic

HVEM: Helena Bozicevic (69)

HVA: Tillitsvalgt i Fellesforbundet på Scandic Helsfyr.

HVORFOR: Lørdag er det 1. mai!

Yo! Gratulerer med første mai. Hva er det dere slåss for om dagen, dere som jobber på hotell?

– Det er mest faste ansettelser. Det er utrolig mange, særlig kvinner, som jobber ufrivillig deltid i vår bransje.

Er det en tung kamp å ta?

– På Scandic Helsfyr kommer vi faktisk litt bedre ut, det er 97 prosent organisasjonsgrad hos oss. Når du har alle de ansatte på laget er det litt lettere. Selv lederne er organisert hos oss.

Jøss. 97 prosent? Rått.

– Ja, da jeg begynte der, i 1981, var det LO som drev hotellet. Det står på min første arbeidsavtale at den forutsetter at jeg blir med i Hotell og restaurant. Så det henger igjen derfra. I 1993 ble hotellet med i Rica-kjeden, men vi fortsatte hele tiden. Når det kommer nye folk, så oppsøker avdelingstillitsvalgte dem. Vi spør: Har du lyst til å være med eller stå utenfor? Da blir alle med.

Hva med alle vi som ikke jobber et sted LO pleide å eie. Har du noen tips?

– Når en stuepike begynner hos oss ved siden av skolen, eller en husmor jobber som ekstrahjelp: Etter en stund vil hun ha fast ansettelse. Da finner jeg oversikt over arbeidstimene hennes for de siste tolv månedene, og regner ut hvilken stillingsbrøk hun har krav på. Og når jeg har hjulpet en, og hun får hundre prosent stilling, da gjør hun vervejobben for meg. Hun forteller til de andre kollegene: «Hvis dere organiserer dere, vil Helena hjelpe dere». Slik har jeg gjort det.

Saken fortsetter under videoen

Hvordan har de hotellansatte vært ramma av pandemien?

– Selvfølgelig hardest. Vi ligger 25 prosent etter industrilønn fra før. Under korona har vi gått ned 30 prosent til. Vi har betalt koronaregningen. Hos oss har det vært permitteringer siden 20. mars i fjor. De startet opp igjen i november i fjor, med bare med frokostservering. Så kom nye restriksjoner, og så stengte hotellet igjen. Jeg er delvis permittert selv.

Så det er bare en håndfull folk på hele hotellet?

– Ja, det er litt mer nå, vi ble karantenehotell fra 5. februar, så da har det blitt litt mere jobbing.

Hvordan har de ansatte blitt behandla under pandemien?

– Kjeden har hatt 380 millioner i utbytte i 2019, som de ikke delte med oss. Og de har fått krisepakker i bøtter og lass, helt uten krav om utbyttebegrensninger. Regjeringa har heller ikke stilt krav om oppsigelsesforbud, og kjeden har sagt opp tusentalls ansatte på landsbasis. Det synes jeg er blodig urettferdig..

Nå, noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Å gjøre andre lykkelig.

Hvordan gjør du det da?

– La meg fortelle en historie. Da jeg kom til Norge begynte jeg på Grand hotel og kunne ikke et ord norsk. Jeg jobbet i vaskeriet. En dag, i en pause var det en skikkelig ufin dame som tok kaffen ut av hånda mi og kasta koppen i søpla. Hun sa til meg «Kommunist! Jobb!» Jeg ble så dårlig behandlet. Etter en måned fikk jeg et brev jeg ikke skjønte. Men da jeg fikk en bekjent til å oversette skjønte jeg at det var en oppsigelse. Det sto at jeg var lat.

Au. Hva gjorde du?

– Broren min hjalp meg og vi fikk gått til personalsjefen og fortalt min versjon. Den dagen sa jeg til meg selv: Når jeg har lært meg norsk skal jeg organisere meg og hjelpe andre. Så ingen skal oppleve det jeg har blitt utsatt for.

Og det har du gjort?

– Ja. Når jeg har hjulpet medlemmer til å få 100-prosentstilling, da tror de ikke det er sant. De kysser meg og kommer med blomster. Det betyr så mye for meg.

Mange vil helst slippe å være tillitsvalgt, for det er mye jobb?

– For meg er det ikke slitsomt. Da mine kolleger valgte meg som tillitsvalgt var det en ære. Men også et stort ansvar. Så jeg har tatt alle kursene forbundet har tilbudt. Hvis man ikke lærer seg de grunnleggende reglene, da blir man fullstendig overkjørt av arbeidsgiverne.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min kjære som jeg bor sammen med nå.

Hva skulle dere snakka om?

– Hvordan vi kommer oss ut. To hoder er alltid klokere enn ett. Jeg sto fast i heisen da jeg jobba på en fabrikk tidlig på syttitallet. Klokka var fire på en fredag, alle hadde gått hjem og jeg fikk panikk. Jeg trodde jeg skulle bli stående til mandag. Jeg sto to timer. Så jeg går trapper.