En konduktør foran toget som betjener den nye hurtigtoglinjen mellom Stockholm og Oslo ved spor 19 på Oslo Sentralstasjon åpningsdagen 10. august i år. FOTO: Jon Olav Nesvold/NTB scanpix

Lynrask omkamp

Etter at Svenska Järnvägar satte inn raskere tog på strekningen Oslo–Stockholm, har antallet reisende økt med 18 prosent og flytrafikken gått ned. Nå vil SV ha omkamp.

Det er på tide med omkamp om høyhastighetstog i Norge, mener SVs Heikki Eidsvoll Holmås.

– To grunner taler for dette nå, sier Holmås til Dagsavisen.

– For det første må vi i Nasjonal transportplan for neste periode planlegge for 40 prosent kutt i utslippene av klimagasser. For det andre er det økende ledighet blant både ingeniører og bygg- og anleggsarbeidere. Dermed har vi dem vi trenger for å bygge raskere jernbane nå.

Holmås tror at hans forslag vil bli godt mottatt i store deler av befolkningen, og viser i den anledning til tall Dagsavisen omtalte for få dager siden. Etter at jernbaneselskapet SJ satte inn raskere tog på strekningen Oslo–Stockholm, har antallet reisende økt med hele 18 prosent i løpet av få uker. SJ selv trodde det ville ta halvannet år å oppnå en slik passasjervekst.

LES OGSÅ: Solvik Olsen: - Legger ikke ned NSB

– To og en halv time

– Det er også fullt mulig å få ned reisetidene på jernbanestrekningene i de største byene i Norge, sier Holmås.

– Målet må være å komme ned i reisetider på om lag to og en halv time mellom Oslo og Trondheim, Oslo og Kristiansand og Oslo og Bergen, mens det mellom Oslo og Stavanger nok vil bli vanskelig å oppnå en slik reisetid.

Holmås sitt ønske om en omkamp om høyhastighetstog kommer bare drøyt to år etter at planene om en slik satsing ble lagt i skuffen.

– Vi må gjøre det viktigste først, uttalte daværende samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) i juni 2013.

– Det er å lage et godt togtilbud rundt de store byene Oslo, Bergen og Trondheim, tilføyde hun.

Verken Høyre eller Frp protesterte på det som i beste fall innebar en mangeårig høyhastighetsutsettelse.

– Det var bortkastede penger å utrede høyhastighetstog, for det er ikke realistisk i Norge, uttalte Frps Bård Hoksrud.

Påståtte investeringsbehov på opp mot 1.000 milliarder kroner bidro nok også til at mange andre konkluderte med at toget var gått for planene om høyhastighetstog.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Enda mer aktuelt nå

Holmås derimot, har aldri mistet troen på høyhastighetstog i Norge.

– Den forrige utredningen hadde et par svakheter som førte til for høye kostnader, blant annet at man la til grunn hastighetsmål og ikke tidsmål. Dette førte til lite svinger og mange tunneler, sier han.

Det som siden har skjedd og er i ferd med å skje på togfronten her til lands, har bidratt til å aktualisere muligheten for raskere tog, mener Holmås.

– Forrige gang høyhastighetstog ble diskutert, ble det skapt en falsk motsetning mellom InterCity-tog og høyhastighetstog. Men det som faktisk er tilfellet, er at når vi får på plass dobbeltspor inn mot de store byene, vil det være første skritt på en høyhastighetsutbygging. Med dobbeltspor til Hamar og videre mot Lillehammer, for eksempel, vil vi ha gjort unna den mest kompliserte strekningen mot Trondheim, argumenterer Holmås.

LES OGSÅ: – En drittpakke