Mens førstefødte lå i seteleie, ble Ivers fødsel en drømmefødsel for Heidi Bakken Rygnestad. Hun mener kvinner bør få velge forløsningsmetode selv. Overlege Trond Melbye Michelsen ved Rikshospitalet advarer mot økningen i keisersnitt og ønsker at flest mulig føder naturlig.

– Keisersnitt er uheldig for barnet

Å komme til verden med keisersnitt kan gi diabetes, astma og allergi og overvekt hos barnet senere i livet.

Trond Melbye Michelsen er overlege på fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Han advarer mot økningen i antallet keisersnitt.

– Den vanligste grunnen til planlagt keisersnitt i Norge er mors ønske eller tidligere keisersnitt. Keisersnitt er noen ganger helt nødvendig, men det er et stort kirurgisk inngrep og bør brukes i de riktige tilfellene. Det er bekymringsfullt at vi gjør så mange keisersnitt uten medisinsk grunn, sier Michelsen.

Han viser til at mange forløses med keisersnitt fordi de er redde for vanlig fødsel.

LES OGSÅ: Jordmor kjemper for fødende kvinners frie valg

Stort inngrep

I 1967 var det to prosent som ble forløst med keisersnitt. I 1990 lå tallet på 13 prosent. Så flatet det ut fram til år 2000, da det gjorde et hopp igjen. Ifølge de siste oppjusterte tallene fra Medisinsk fødselsregister, fra 2013, ble 17 prosent forløst med keisersnitt.

– Noe av økningen skyldes at vi har flere tekniske hjelpemidler til overvåking under fødsel. Man griper inn oftere når man tror at fosteret er påvirket under fødsel. Noe skyldes økende alder hos dem som føder. Og noe skyldes flere flerlingfødsler. De ender oftere med keisersnitt. Men en betydelig andel gjøres fordi mor selv ønsker keisersnitt.

Michelsen minner om at keisersnitt er et stort inngrep. Moren kommer seg ikke så fort til hektene.

– Det gir større sykelighet for mor, og det er risiko for blødninger, komplikasjoner og skader på indre organer. Nå viser en økende mengde studier at det har uheldige følger for barnet også, sier han.

– Mye tyder på at barn har godt av å utsettes for bakteriefloraen i morens fødselskanal. Det stimulerer oppbyggingen av barnets immunstoffer. Barn som blir født med keisersnitt, får oftere astma og allergi både som barn og unge voksne. Og de får oftere diabetes. De er også oftere overvektige – det vil si at de har høyere BMI enn dem som fødes vaginalt.

– Kan det siste skyldes ammingen? Det viser seg jo at barn som ikke får morsmelk, legger mer på seg.

– Det kan spille inn. Man får ikke samme oppstart på ammingen ved keisersnitt som ved vaginal fødsel.

LES OGSÅ: – For få jordmødre

Fødte vanlig

Iver kom til verden på Rikshospitalet for bare noen dager siden. Heidi Bakken Rygnestad er glad hun valgte å føde ham på vanlig måte. Men hun er veldig opptatt av at ikke kvinner skal føle seg presset til å føde vaginalt.

– Kvinnen må få lov til å velge selv. I noen tilfeller er keisersnitt helt på sin plass. Det kan være både psykiske og fysiske grunner til keisersnitt, sier Rygnestad.

Da hun fødte sin første sønn for fire år siden, viste det seg at han lå i seteleie. Det ble en tøff fødsel.

– Hvis jeg hadde visst hvordan den første fødselen ble, hadde jeg valgt keisersnitt. Men jeg valgte å føde på vanlig måte, fordi jeg ville komme til hektene så fort som mulig. Jeg ønsket ikke å måtte slite med et sår og alt det innebærer av infeksjonsrisiko og smerter.

Heidi Rygnestad sier at hun uten tvil hadde valgt keisersnitt om andremann også hadde ligget feil vei. For å være på den sikre siden sjekket hun én gang i uka med ultralyd hvordan barnet lå. Men heldigvis valgte Iver å komme til verden med hodet først. Så fødsel nummer to ble en drømmefødsel.

LES OGSÅ: Kvinners helse lengst unna målet

Genuttrykket

Overlege Trond Melbye Michelsen sier at det er lettere å få til den tidlige kontakten mellom mor og barn ved vaginal fødsel. Når mor og barn er på fødestua, kan barnet legges direkte til mors bryst. Ved keisersnitt må moren være en stund på postoperativ avdeling.

Det skjer dessuten noe med «genuttrykket» ved vaginal fødsel, forteller han.

– Det handler om hvilke av genene som blir skrudd av og på. Hva dette skyldes, har vi ikke klart å forstå, men det kan bidra til at immunsystemet utvikles annerledes etter keisersnitt og at dette gir helseeffekter på lang sikt. Barn som fødes vaginalt, får også lettere i gang pustingen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Ulik praksis

På et møte for fødeavdelingene ved sykehusene i Oslo-området nylig kom det fram at på enkelte sykehus skyldes opptil halvparten av alle planlagte keisersnitt mors ønske.

– Dette vil vi forsøke å begrense, da det kan ha uheldige konsekvenser for mor og barn.

– I hvor stor grad krever kommende mødre keisersnitt?

– Hovedregelen er at pasientens ønske skal høres. I utgangspunktet er vaginal fødsel førstevalget. Men siden det er så stor forskjell på hvor ofte det gjennomføres keisersnitt på de enkelte sykehusene, er det tydelig at det praktiseres ulikt.

Michelsen sier mye tyder på at kvinnene får keisersnitt bare de ønsker det sterkt nok.

Et forskningsprosjekt viste gode resultater for kvinner som hadde fødselsangst og ønsket seg keisersnitt. Åtte av ti snudde i synet på forløsningsmetode etter å ha fått vite mer om hva keisersnitt innebærer.

– Vi ønsker å hjelpe flere kvinner til å føde naturlig, sier Michelsen.