Verden

Kvinners helse lengst unna målet

Når fristen for tusenårsmålene går ut i år, ligger kampen for kvinnehelse på bunn: Målet om reduksjon av mødredødelighet er blant dem man er lengst unna.

Utviklingsmålene som ble satt før tusenårsskiftet har bidratt til et krafttak mot fattigdom, og blir i stor grad betegnet som en suksess. Men når man i løpet av dette året skal gjøre opp status, er målet om færre dødsfall rundt svangerskap og fødsel blant dem man er lengst unna: Bare målet om utdanning for alle ligger dårligere an.

Når kvinner over hele verden i morgen markerer kampen for lik lønn, utdanning og politisk deltakelse, er helse minst like viktig.

– Dette berører det mest grunnleggende spørsmål for alle kvinner: å ha kontroll over egen kropp. Det er det kvinnehelse og reproduktive rettigheter handler om, sier generalsekretær Gry Larsen i Care Norge.

Lever 26 år lenger

– Det er kjønnsforskjeller når det gjelder tilgang til og bruk av helsetjenester i mange land, fastslår direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet overfor Dagsavisen.

Hun påpeker at grunnleggende helsetjenester, retten til å bestemme over egen kropp, familieplanlegging og fagkyndig fødselshjelp bidrar til likestilling.

Mens forventet levealder for kvinner nesten er 84 år i Norge, er den i Malawi bare 58 år. En av årsakene er mødredødeligheten, som nesten er 500 ganger så høy i Malawi som i Norge. På verdensbasis dør en kvinne hvert minutt i forbindelse med barnefødsler.

– Det er lenge siden norske kvinner behøvde å bekymre seg for at en fødsel kunne være livsfarlig, og kvinnehelse er tydeligere på dagsordenen i dag enn for bare 30–40 år siden, sier Stoltenberg, og viser til at inntoget av kvinner i medisinen har vært en viktig årsak til det.

20 år etter Beijing

Da det ble satt åtte tusenårsmål før årtusenskiftet, gikk man ut fra tallene fra 1990. Et av målene var å redusere svangerskapsrelaterte dødsfall med 75 prosent fra 1990 til 2015. Nå er det bare få måneder igjen, og siste tall fra FN er at dødsfallene er redusert med 45 prosent. En betydelig nedgang – men ennå langt fra målet.

I år er det også 20 år siden den historiske kvinnekonferansen i Beijing i 1995, der man ble enige om 12 områder det måtte satses på for å oppnå likhet mellom kjønnene. Helse var ett av dem. 20 år senere går diskriminering på grunnlag av kjønn går fortsatt ut over kvinner i helsespørsmål, konkluderer Verdens helseorganisasjon.

Kontroversielt

Gry Larsen i Care mener økende motstand og manglende vilje er viktige årsaker til at kvinnehelse ikke er blitt høyere prioritert.

– Kvinnehelse berører seksuell og reproduktive rettigheter, som i økende grad blir sett på som et kontroversielt tema internasjonalt. Det er sterke allianser av ulike land og organisasjoner som gjør alt de kan for å hindre konkrete mål på dette feltet, sier Gry Larsen.

Kontroversielle temaer kan blant annet være seksualundervisning, abort, prevensjon og barneekteskap.

– En annen grunn til manglende framgang er at det skorter på viljen – for vi vet hva som hjelper. Det har også vært for lite satsing på grunnleggende likestillingsspørsmål. De landene som har størst utfordringer på kvinnehelse, har også størst utfordringer på likestilling generelt, sier Larsen, som også mener menn har en nøkkelrolle i spørsmålet.

Trenger hender

Alvorlig blødning, infeksjoner, farlige aborter, graviditetskrampe, svangerskapsforgiftning og forsinket fødsel er blant de viktigste årsakene til mødredødelighet.

Men det finnes suksesseksempler som trekker opp det globale snittet. Og det er særlig én nøkkel til gode resultater: oppfølging av kvalifisert helsearbeidere – både før, under og etter fødsel.

– Likestilling på alle plan må til for å nå de målene som er satt for mødredødelighet. Mulighet for profesjonell helsehjelp i svangerskapet og ved fødsel er viktig, og for å få dette til må helsetjenesten styrkes lokalt, sier Camilla Stoltenberg.

Mange land mangler en helhetlig oversikt over helsesituasjonen. Folkehelseinstituttet i Norge har bidratt til etablering av et folkehelseinstitutt i Palestina og er så vidt i gang i Malawi. Samarbeidet skal utvides ytterligere med fire land i årene som kommer, ifølge Stoltenberg.

– Hvis vi skal klare å bedre mødre- og barnehelsen i lav- og mellominntektsland, trenger vi mer informasjon om sykdomsbyrde og helsetjenester, sier hun.

Nye mål

I år skal nye utviklingsmål ferdigstilles, og det foregår en dragkamp på området som gjelder kvinners rettigheter.

Det er avgjørende å få forpliktende mål på dette temaet, påpeker Gry Larsen.

– Det må dessuten gjennomsyres i de andre målene også. Men dette kommer ikke av seg selv. Det er viktig at Norge og andre land som er opptatt av det, står på i forhandlingene for å sikre at målene blir gode, sier Gry Larsen.

Mer fra Dagsavisen