Navn i nyhetene
Kjemper for fødende kvinners frie valg
Marit Heiberg (51) er leder i Den norske jordmorforening og mener jordmødre får for liten tid til de fødende.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Er det ikke litt mye forlangt at enhver fødende skal ha sin egen jordmor til stede under hele den aktive delen av fødselen?
- Nei, det som vi kaller den aktive fasen, det er da det begynner å røyne på, og det er da de trenger mer smertestillende, og det er ofte på denne tida de tror at de ikke klarer mer. At det da sitter en jordmor der og forteller deg at dette er greit og helt normalt, kan være avgjørende for mange. Noen trenger hjelp til pustingen, andre vil bare ha det helt rolig. Og at det sitter en der som er helt rolig, er viktig for mange, da klarer de å forholde seg rolig selv også. Det er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne hvor lang tid den aktive delen av en fødsel tar. For noen kan det ta en time eller to, for andre kan det gå mange timer. Den aktive fasen er fra cirka fire centimeter åpning til ti centimeter. Mye skjer på denne tida, og det kan være tøft for mange. Det er da man trenger en jordmor hos seg.
Hvilke konsekvenser kan det få dersom en fødende ikke får god nok jordmorkontakt?
- Vi ser at fødende som har hatt jordmor til stede, har mindre bruk for smertestillende og en klart bedre fødselsopplevelse. Dette har igjen betydning for neste fødsel. Har de en dårlig opplevelse bak seg, der de var redde og ikke følte seg sett, vil de ofte ha keisersnitt neste gang. Det kan også være partneren som trenger å ha en jordmor på stua under fødselen. Også de kan bli redde, de vet heller ikke hva som er normalt og ikke normalt. Kvalitetskravet om at alle skal ha en jordmor hos seg må gjennomføres, men da må bemanningen bli bedre, også på de store fødeenhetene.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
- Et vanskelig spørsmål. Jeg er en notorisk bokleser, har alltid lest mye bøker. En bok jeg ble fascinert av tidlig i livet, og som gjør at jeg har bokglede nå, er «Anne Franks dagbok». Jeg identifiserte meg med henne og hennes historie.
Hva gjør deg lykkelig?
- Det er mye som gjør meg lykkelig. Det å samle familie og venner rundt et middagsbord, å være sammen med andre mennesker. Å ha noen å komme hjem til. Slike stunder er viktige, jeg får lykkefølelse av små ting.
Hvem var din barndomshelt?
- Jeg er født på 60-tallet, og vokste opp med Pippi. Det var ikke Annika, den pene, vi ville identifisere oss med, men Pippi. Den sterke dama som ikke tåler urettferdighet, vi så opp til henne.
Hva misliker du mest ved deg selv?
- Man er ofte sin egen verste kritiker. Jeg går ikke rundt og er kritisk til meg selv hele tida. Men av og til skulle jeg ønske at jeg var litt flinkere til å si nei.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Ulempen med Norge i dag er at vi har muligheten til å skeie ut ganske ofte. Jeg er glad i å kose meg med ett glass vin med mannen min, eller med venner, og spise god mat.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
- Kvinners rett til å velge hvor og hvordan de vil føde sitt eget barn, så lenge det ikke er faglige grunner til at dette ikke går. Og kvinners rett til å velge abort.
Er det noe du angrer på?
- Kan være småting jeg angrer på. I ettertid kan jeg se at jeg skulle gjort ting annerledes. Jeg skulle for eksempel ha reist mer og lært mer språk.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
- Den nye helse- og omsorgsministeren, Bent Høie. Det kunne blitt en hyggelig samtale, men han må love å følge opp lovnaden om utbygging av den kommunale jordmortjenesten.
else.gro.ommundsen@dagsavisen.no