Bygger igjen bakhage i Kampen-bygård

– Hvis man skal ha et politisk mål om at barnefamilier skal bli boende i byen så kan de ikke bygge igjen alle bakgårdene, konkluderer Marte Høgenhaug.

Hun og mannen Even Westvang kjøpte den noen-og-nitti kvadratmeter store leiligheten i Normannsgata 41 på Kampen i 2006. Noe av det de falt for var den 140 kvadratmeter store hagen som leiligheten delte med bare to andre leiligheter, perfekt for parets planer om familieforøkning. Tolv år og to døtre senere kom overraskelsen: En to og en halv etasjes enebolig med et fotavtrykk på 71 kvadratmeter var planlagt på sameiets tomt.

– Vi fikk ikke nabovarsel engang, forteller Høgenhaug oppgitt.

En usynlig seksjon

Sameiet i Normannsgata består av fire seksjoner, men bare tre leiligheter. Den siste seksjonen er delt mellom en tidligere og en nåværende beboer. I sameiets vedtekter står det at seksjon 4 har tillatelse til å bygge en «egnet» bolig på sameiets tomt. Nå har seksjon 4 solgt denne tillatelsen – som består av halve sameiets hage – som negativ opsjon til byggherre Celina eiendom AS. Salgets forbehold er at eiendomsselskapet får byggetillatelse.

– Vi har vel innsett at de kommer til å bygge der. Det vi ikke aksepterer er størrelsen og hvor mye lys dette bygget kommer til å ta fra oss, forteller Høgenhaug.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Støtte fra Byantikvaren

Plan- og bygningsetaten var enig med både familien Høgenhaug Westvang og flere andre naboer som klaget på byggeplanene. I avslaget skriver de at konsekvensene for det allerede tette og bevaringsverdige bakgårdsmiljøet blir for store, til tross for at de erkjenner at bygget har gode, visuelle kvaliteter. Plan- og bygningsetaten understreker at eiendommen befinner seg i et område med nasjonale kulturinteresser. De i tillegg lagt ved en uttalelse fra Byantikvaren som «sterkt» fraråder et bygg på to eller fler etasjer som vil bli «svært fremtredende i et verneverdig bymiljø og forringe nasjonale kulturminner i området».

Mangler juridisk kraft

Byantikvar Janne Wilberg forteller til Dagsavisen at hun er svært forbauset over at Fylkesmannen har godkjent byggeplanene i det velbevarte.

– I kommuneplanen er dette området lagt inn som prioritert område for bevaring. Når utbygger likevel får tillatelse til å bygge her kan man spørre seg hvor stor juridisk kraft kommuneplanen egentlig har, sier hun oppgitt.

Får ikke klaget

Byantikvaren har i byggesaker anledning til å be om forbud mot tiltak Plan- og bygningsetaten har gitt tillatelse til. Når det derimot er Fylkesmannen som godkjent utbyggingen kan ikke Byantikvaren klage på vedtaket.

– Vi har i stedet anmodet Riksantikvaren om å påklage vedtaket, fordi vi mener planstatusen i området bør gi tilstrekkelig hjemmel til å avslå tiltaket, forteller Wilberg.

Lov over vedtekt

For å kunne bygge slik Celina AS ønsker må det gis dispensasjon på to punkter. Krav om minste avstand fra eiendomsgrense og krav til parkering. Kommunen gir ikke dispensasjon til noen av delene, og skriver i avslaget at: «De negative konsekvensene for det allerede tette og bevaringsverdige bakgårdsmiljøet blir for store som følge av tiltaket slik det er omsøkt». Plan- og bygningsetaten legger også vekt på at sameiets vedtekt om at seksjon 4 har rett til å oppføre en egen bolig ikke overstyrer plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skriver på sin side at «fortetting må balanseres med bevaring av viktige kulturminner». I tillegg pålegger Fylkesmannen Oslo kommune å betale 35.625 kroner i saksomkostningene til Celina Eiendom AS.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ikke besvart Dagsavisens spørsmål til denne saken.