Oslo

Hva skal Kaja bli? Episode 5: Christine Dancke

Christine Dancke forteller at hun blir drevet av en kraft som forteller henne at hun aldri er god nok. Dette har gjort at hun har prestert på mange arenaer i arbeidslivet. Likevel er hennes råd at man er god nok som man er.

Må man brenne for det man jobber med? Hvordan finner man ut av hva man skal bli? I sommer har jeg prøvd å finne ut av akkurat dette! Jeg har snakket med seks forskjellige folk, i håp om å få noe råd og tips om hva jeg skal bli når jeg blir stor.

I denne episoden har jeg snakket med Christine Dancke, som mange kanskje kjenner fra sin lange karriere i P3. Hun er per definisjon gründer med en CV blant annet bestående av å ha vært programleder, rapper, DJ, musikkanmelder og sosiolog.

– Jeg er jo egentlig sosiolog. Jeg kunne ha jobbet med noe annet, hvis du skjønner.

– Da du var liten, hva drømte du om å bli?

– Jeg elsket å leke postkontor. Før så kunne man gå på postkontoret og hente ut sånne blanketter, og jeg elsket å hente det og jeg elsket stempel. Så jeg satt hjemme stempla de hele tiden. Jeg tenkte, herre gud, tenk hvis jeg får jobbe på et postkontor. Og det er jeg skikkelig glad for, for den evnen til å sette pris på de små oppgavene har gjort at jeg ikke har vært så redd for å ikke lykkes. Jeg kan jobbe på postkontor og jeg hadde syntes det var konge.

– Men så ble jeg litt mer usjarmerende etter hvert, og da tenkte jeg at jeg skulle bli statsminister.

– Hvorfor trodde du det?

– Det er viktig å få med trodde her. Det er noe som er deilig med å være under tjue år, og det er en litt syk tro på egne evner.

– Hva vil du si er ditt yrke?

– Jeg syntes det er vanskelig å si. Mitt yrke på papiret er at jeg er gründer, per i dag programleder. Men jeg føler at kjernen min er en motor som aldri stopper. Den kan også jobbe på postkontor. Jeg har en veldig stor arbeidsglede.

– Det er et ønske om å vise at jeg kan noe. «Jeg er flink. Bare se på dette da. Bare se på alt jeg gjør. Ser dere ikke at jeg er flink. Hvorfor får ikke jeg de samme mulighetene, for jeg er og flink!» Hvor lenge skal det pågå? Jeg føler jo på at, er jeg ikke ferdig med å bevise det nå?

Tror du jeg kan få den drivkraften du har?

– Jeg tror man kan få det, fordi det kan være mye forskjellig. Hvis du ikke kjenner deg igjen i mitt driv om at «kan ikke noen bare si at jeg er flink da», så tenker jeg at det er veldig bra egentlig. For da har du sluppet å ha de vanskelige følelsene som har ledet opp til den motivasjonen.

Er du ikke redd for å bli utbrent?

– Nå er du inne på noe jeg er veldig opptatt av. Er det en ting folk må slutte å være redd for så er det å bli utbrent. Jeg blir aktivert på flere nivåer. For det første fordi jeg begynner å tenke på det. Fordi du smittet meg med din potensielle frykt for å bli utbrent. Men vi må slutte å være så redde for at det skal skje noe.

Hvis du skulle gitt deg selv et råd som ung, hva hadde det vært?

– Jeg hadde trengt ekstremt mange råd, så ett råd det er for lite. Jeg vet ikke om det er et råd, det er mer en tilbakemelding. Og det er den eneste tingen jeg er opptatt av å lære til mitt barn, å få henne til å tro på på ekte: Det er å bli glad i seg selv. At hun er bra nok som hun er, i kraft av å bare være seg. Hun har kommet til verden og det holder. Hun trenger ikke imponere meg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen