Verden

Rødt ber Norge godkjenne straffeforfølgelse

80 år etter angrepet på Norge bør regjeringen gi Den internasjonale straffedomstolen mulighet til å straffeforfølge ledere som går til angrepskrig, mener Rødt.

9. april er det 80 år siden Nazi-Tyskland angrep og okkuperte Norge. Det er en god anledning for Norge til å ratifisere traktaten som gir Den internasjonale straffedomstolen, ICC, mulighet til å straffe staters ledere for angrepskrig, mener Rødt.

Partiet fremmet i forrige uke forslag i Stortinget om at regjeringen ratifiserer det såkalte Kampala-tillegget. Rødt vil også ha en lovbestemmelse om kriminalisering av angrepskrig inn i den norske straffeloven for at norske domstoler skal ha samme grunnlag til å straffeforfølge ledere for et angrep på Norge.

– Lærdommen fra rettsoppgjøret etter andre verdenskrig er at om folkerettens forbud mot angrepskrig skal bli effektivt så trengs det en domstol som kan håndheve det og rettsforfølge ledere som bryter forbudet, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Partiet har vært i kontakt med den amerikanske juristen Benjamin Ferencz på bakgrunn av hans kamp for ICC.

Ferencz ber Norge slutte seg til Den internasjonale straffedomstolens bestemmelser om å straffeforfølge ledere som går til angrepskrig. I følge folkeretten er det forbudt å bruke militærmakt mot en annen stat. Benjamin Ferencz er den siste gjenlevende aktoren fra Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig. 27 år gammel ledet han straffesaken mot lederne for nazistenes Einsatzgrupper.

I Nürnberg definerte dommerne angrepskrig som den største internasjonale forbrytelsen fordi krig åpner for så mye ondskap.

Norge har sluttet seg til ICCs vedtekter om å straffeforfølge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, men ikke den fjerde forbrytelsen ICC kan straffeforfølge – forbudet mot aggresjon eller angrepskrig, som trådte i kraft i 2018.

Les mer: Dømte nazistene i Nürnberg - nå er han kritisk til Norge

Moxnes mener ratifisering styrker rettsvernet for små stater som Norge. Det handler også om Norges troverdighet i kampen om å få en plass i FNs sikkerhetsråd, sier Moxnes.

– Det er et stort paradoks at vi vil inn i Sikkerhetsrådet som har som hensikt å bevare freden og hindre krig, samtidig som vi ikke har ratifisert ICCs tillegg om angrepskrig.

Flere NATO-land har ratifisert de siste endringene i ICCs vedtekter, deriblant Tyskland, Polen, de baltiske landene, Nederland og Spania. USA har ikke sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen i det hele tatt og er ikke medlem.

I 2018 skrev utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i et innlegg i Aftenposten at «Norge fra starten har vært en av Domstolens sentrale støttespillere» og understreket at Jeløya-erklæringen slår fast at Norge vil jobbe for at flere stater godkjenner ICCs jurisdiksjon.

På spørsmål om hvorfor Norge ennå ikke har godkjent forbudet mot angrepskrig og når det kommer til å skje svarer Utenriksdepartementet på e-post at statssekretær Audun Halvorsen svarer: «Spørsmålet om norsk ratifikasjon av aggresjonsforbrytelsen reiser en rekke prinsipielle spørsmål som må vurderes grundig før en fra norsk side tar stilling til eventuell ratifikasjon.»

Mer fra Dagsavisen