Verden

Gresk leir får kritikk: – Moria var helvete for oss. Men dette er verre enn helvete

Forholdene i leiren der flere tusen asylsøkere bor etter at den overfylte Moria-leiren brant ned, er enda verre, advarer organisasjoner. Norge skal hente 50 asylsøkere fra Hellas og Moria, men det tar tid.

Bilde 1 av 2

Rundt 12.000 asylsøkere sto plutselig uten noe sted å bo da Moria-leiren på den greske øya Lesvos brant ned i september. En del av dem ble overført til det greske fastlandet, mens flere tusen ble flyttet til en nybygd og midlertidig leir på øya.

Forholdene der er enda verre enn hva de var i den overfylte Moria-leiren, ifølge Oxfam og den ikke-statlige organisasjonen Greek Council for Regugees. 

I slutten av oktober meldte de om lite eller ingen tilgang til rennende vann, ingen kloakkhåndtering, begrensede helsetjenester og utilstrekkelig husly, skriver ReliefWeb. Den tyske kringkasteren Deutsche Welle har nylig vært på stedet. En mann fra DR Kongo, som introduserer seg som Fransisco, sier at det er veldig kaldt i leiren og ingen oppvarming. Når det regner renner vannet inn i teltene, sier han.

– Moria var helvete for oss. Men dette er verre enn helvete, fortsetter han. 

Migrants are seen inside the new temporary refugee camp in Kara Tepe, on the northeastern island of Lesbos, Greece, Saturday, Sept. 19, 2020. Police on the Greek island of Lesbos on Friday resumed relocating migrants rendered homeless when fires ravaged the country's largest refugee camp amid a local COVID-19 outbreak. (AP Photo/Panagiotis Balaskas)

Den midlertidige leiren «nye Kara Tepe» huser flere tusen mennesker etter at Moria-leiren brant ned. Foto: Panagiotis Balaskas/AP/NTB

19. november bodde det 7.517 mennesker i leiren, som kanskje best kjent under kallenavnet «nye Kara Tepe». Av dem var over 2.500 barn, nesten 1.000 av dem under fem år. 1.668 av beboerne var kvinner, opplyser greske myndigheter.

Les også: Stavanger-kvinne i Moria: – Ingen kan forestille seg traumene som oppsto i natt (+)

Bader i havet

På det meste bodde det nesten 20.000 i Moria-leiren, som egentlig var laget for maks 3.000 personer. Overbefolkning, dårlige sanitære forhold, utilstrekkelig vannforsyning og et mangelfullt helsetilbud preget leiren, og FN advarte flere ganger mot de uakseptable forholdene.

Regjeringen sa etter brannene at den vil ta imot 50 asylsøkere fra Hellas og Moria. De har stilt flere krav, som at menneskene Norge henter må være fra Syria og tilhøre en familie med mindreårige barn som kan reise samlet hit, skriver Vårt Land.

MDG og Arbeiderpartiet er blant partiene som har gått inn for å hente enda flere asylsøkere, og mange kommuner har sagt at de ønsker å ta imot flere enn det regjeringen har bestemt seg for.

Så langt er 1.643 flyktninger hentet fra Hellas til andre land i Europa. Åtte fly er satt opp i desember, ifølge en oversikt NTB har fått tilgang til. Ingen av dem skal til Norge.

Regjeringen har fått kritikk for at det tar lang tid å relokalisere asylsøkere fra Hellas, men overfor Vårt Land er de tydelige på at det ikke er mer de kan gjøre. Norge har gjort alle nødvendige forberedelser, skriver statssekretær Hilde Barstad (H) i en e-post til avisa.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier prosessen tar lang tid fordi Norge leverte sitt vedtak om å hente flyktninger seinere enn mange andre land. Koronapandemien forsinker også prosessen, sier Elisabeth Arnsdorf Haslund, talsperson for UNHCR Norge. De vil ikke bekrefte at Norges kriterier for utvelgelse forsinker prosessen, slik MDG, SV og Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener.

Les også: Slik skal de 50 flyktningene hentes fra Hellas til Norge

Kaldt og mye vind

Den midlertidige leiren på Lesvos skal etter planen erstattes med en mer permanent leir, som skal stå klar innen neste høst. I mellomtida står beboerne overfor en tøff vinter. Teltene byr på lite beskyttelse mot kulda når temperaturen faller til rundt seks grader, skriver InfoMigrants.

– Det er et åpent område og alltid kaldt. Det er rett ved sjøen, og det er ikke som disse idylliske greske øyene. Det er steinete og med mye vind, særlig om vinteren, sier leder for nødhjelpsarbeidet i SOS-barnebyer Hellas, Kaliopi Gkliva, til Dagsavisen.

– Vi vet at myndighetene prøver å flytte disse menneskene til fastlandet, men akkurat nå er det lockdown, fortsetter hun.

FILE PHOTO: Children stand next to the sea at the Kara Tepe camp for refugees and migrants on the island of Lesbos, Greece, October 14, 2020. REUTERS/Elias Marcou/File Photo

Barn står ved siden av vannet ved Kara Tepe-leiren på Lesvos i oktober i år. Foto: Elias Marcou/Reuters/NTB

I tillegg til den midlertidige leiren som kalles «nye Kara Tepe», er Kara Tepe også navnet på en av de eksisterende leirene på den greske øya. Siden 2016 har SOS-barnebyer vært på plass i den originale leiren, og tilbyr blant annet utdanning og psykososial hjelp.

– Vi har valgt å bli værende, fordi selv om vi mener situasjonen på fastlandet er vanskelig, er det ikke en krise. På øyene er det fortsatt krise, selv om færre ankommer nå, sier Gkliva.

Kara Tepe har vært mindre overfylt enn andre leirer, fortsetter hun. Den har huset flere av de mest sårbare menneskene, som familier med mange barn, syke, eldre eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forholdene her har vært bedre enn andre steder, ifølge Gkliva, med elektrisitet, rent og varmt vann og tilgang til gode tjenester.

Les også: Asylkvoter ut og returhjelp inn i EUs nye migrasjonspakt

Ny lov 

Organisasjonen jobber over hele Hellas, og har blant annet programmer som skal sikre tjenester for asylsøkere. Det ble ekstra nødvendig etter sommeren, da store antall mennesker kom fra øyene til fastlandet. Mange av dem kom til Aten etter å ha fått ja på asylsøknaden sin, men sto uten noe sted å bo, som Dagsavisen skrev i juli.

En ny gresk lov som reduserer hvor lenge flyktninger har krav på innkvartering og hjelp, merkes. Perioden ble kuttet fra seks måneder til 30 dager.

SOS-barnebyer jobber også for å sikre barn utdanning, med tilbud om leksehjelp til barn som går på offentlig skole, men også et tilbud til dem som står utenfor. De har delt ut iPader og sørget for tilgang til gratis data.

– Jeg er så stolt av dette. Under covid har vi klart å få på plass fjernundervisning som også virket for flyktninger, sier Gkliva.

Hun bruker to ord for å beskrive barna: Motstandsdyktighet og utholdenhet. 

– De prøver virkelig så hardt de kan å være normale, og å gjenvinne barndommen sin. De ser på utdanning som en del av barndommen, sier Gkliva.

Les også: – Barna i Moria har mistet håpet

Mer fra Dagsavisen