Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Verden
Dette handler EUs asylfloke om
Med Moria-krisen som bakteppe skal EU onsdag foreslå et nytt asylsystem. I mange år har asylpolitikken vært en fastlåst knute – hva handler det om, og kan det løses?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Onsdag vil EU-kommisjonen legge fram et forslag til en ny plan for EUs asyl- og migrasjonspolitikk, kunngjorde kommisjonens president, Ursula von der Leyen i forrige uke. Det skjer samtidig med at debatten raser her i Norge om hvor mange vi skal ta imot fra Moria-leiren i Hellas.
Hva er bakgrunnen og problemet i den europeiske asyl- og migrasjonsstriden?
Hvorfor skjer dette nå?
En reform av EUs migrasjons- og asylsystem har lenge vært på trappene. Årsaken er at dagens system ikke fungerer godt nok. Planen har vært forsinket en rekke ganger.
Den presserende situasjonen som har oppstått etter brannene i Moria-leiren på Lesvos i Hellas har aktualisert arbeidet. Organisasjoner, menneskerettighetseksperter og aktivister har lenge kritisert forholdene for migranter og flyktninger på greske øyer. Brannene har bidratt til ny oppmerksomhet rundt EUs asylpolitikk.
Les også: Her har en av fire hatt koronavirus – hvorfor er dødstallene så lave? (+)
Hvordan fungerer systemet i dag?
I dag reguleres asylsøknader til EU gjennom det såkalte Dublin-samarbeidet. Det er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Norge ble en del av samarbeidet i 2001. Dublin-konvensjonen er blitt fornyet flere ganger. Den gjeldende Dublin-forordningen ble iverksatt i 2013.
Dublin-regelverket regulerer blant annet hvilket land som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Hver asylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av Dublin-landene. Hovedregelen er at det første medlemslandet asylsøkeren kommer til, ta ansvar for søknaden. Hvis asylsøkeren søker om beskyttelse i et annet «Dublin-land», skal han eller hun sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden.
Fordelen med Dublin-regelverket er at det tydeliggjør hvilket land som har ansvaret for å behandle asylsøknaden.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Hva er problemet?
For landene som ofte først mottar migranter og flyktninger, som Italia og Hellas, oppleves systemet som urettferdig. De har lenge bedt om en endring i systemet. Det ble særlig merkbart etter flyktningkrisen i 2015, da det kom svært mange til Europa via disse landene. Hellas og Italia mente de ble sittende alene med problemet. Systemet gir dem også en byrde i at asylsøkere kan sendes tilbake til disse landene av landene lenger nord, dersom de først ble registrert der.
Hva gjør EU nå?
Nå skal et forslag til et nytt migrasjons- og asylsystem legges fram. EU har jobbet med det lenge.
– Jeg kan kunngjøre at vi vil avskaffe Dublin-reguleringen og erstatte det med et nytt europeiske styringssystem på migrasjon, sa EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, 16. september.
Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president, har varslet et nytt asylsystem i EU som legges fram onsdag denne uka. Foto: AFP/NTB
– Det vil ha felles strukturer på asyl og retur, og det vil ha en ny sterk solidarisk mekanisme, sa hun. Hun forventer at alle medlemsland stiller opp.
Akkurat hva den nye mekanismen skal bestå, er foreløpig ikke klart.
EU må finne løsninger innenfor tre pilarer i asylpolitikken, sier Jan-Paul Brekke, migrasjonsforsker ved Institutt for samfunnsforskning.
– Det ene er den ytre grensekontrollen, som innebærer samarbeidet med land som Tyrkia, Libya og Tunisia. Det andre er å etablere en lik praksis på asyl og retur innenfor EU. Det tredje er solidaritetstanken, at alle må bidra, sier Brekke til Dagsavisen.
Les også: Her vil MDG ha 350 Moria-flyktninger i Oslo (+)
Hva er det vanskeligste?
Problemet i EU har vært å få alle land med på en byrdefordeling. Blant annet har flere østeuropeiske land tidligere sagt klart nei til tvungne kvoter. Det gjelder blant annet de såkalte Visegrad-landene; Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Spørsmålet er om man skal rette sanksjoner mot dem som ikke vil være med.
– Den store utfordringen er å finne en nøkkel for hvordan fordelingen skal skje, altså hva som skal bestemme hvor mange asylsøkere som skal komme til et land. For eksempel kan det spille inn hvor mange asylsøkere et land har tatt imot tidligere, og hvor rikt landet er. Noen land sier at det ikke er mulig for dem å ta imot, fordi det er så stor motstand i landet. Spørsmålet er hva man gjør med de landene, sier Jan-Paul Brekke.
Les også: Debatt: Dublin-forordningen har spilt falitt
Hvordan skal EU få alle med seg?
– EU har to muligheter for å få landene til å gå med på en jevnere fordeling: Et moralsk press eller et økonomisk press, sier Brekke.
– Et økonomisk press vil bestå i at landene enten får mindre overføringer fra EU eller må betale seg ut av mottaket. Dette er et hårfint spill der det er viktig å få disse landene til å samarbeide. Det kan høres enkelt ut å bare straffe dem økonomisk hvis de ikke samarbeider. Men hvis man presser for mye mister EU legitimitet i landene, og taper støtte både fra regjeringene og fra befolkningen der. Det gjør det vanskelig å presse for mye, sier Brekke.
Migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke. Foto: Institutt for samfunnsforskning.
Han mener det kan være mulig å få med seg de mest motvillige dersom alliansen av villige er stor nok.
– Når EU-kommisjonen nå går ut såpass høyt på banen betyr det at den har sikret forankring internt først, og at de har nok til å gå videre med det. Men selv om man blir enige om et system, er utfordringen å gjennomføre det i praksis, sier Brekke.
I 2015 ble for eksempel EU enig om relokalisering av 160.000 flyktninger som befant seg i Italia og Hellas, men i praksis ble mye ikke gjennomført.
– Det er alltid en risiko for at man ikke lykkes, men jeg tror EU vil prøve å lære av svakhetspunktene fra da. Det handlet ikke bare om viljen til å ta imot, men også om at det var problemer rent operasjonelt på bakken, sier Brekke.
Hva har EU gjort etter 2015?
2015 ble et rekordår for migranter og flyktninger til Europa, hovedsakelig på grunn av krigen i Syria, men mange kom også fra Irak og Afghanistan. En periode i 2015 åpnet europeiske land opp ved grensene, og tok i mot mange. Men så ble grensene stengt igjen, og flyktninger og migranter hopet seg opp blant annet i Hellas.
Flyktningkrisen som startet i 2015 viste problemene med Dublin-avtalen. Her er flyktninger fra Syria på vei fra Tyrkia til Hellas i 2015. Foto: AFP/NTB
I mars 2016 ble EU og Tyrkia enige om en migrantavtale som skulle stanse strømmen av migranter og flyktninger over til Hellas og EU. Essensen var at alle «irregulære migranter» som kom over til greske øyer skulle bli returnert til Tyrkia. For hver syrer som ble returnert til Tyrkia, skulle EU hente en syrer i Tyrkia som kvalifiserte til opphold i EU. Tyrkia skulle iverksette tiltak for å hindre migranter og flyktninger i å ta seg over til Hellas. EU skulle på sin side bidra med penger til Tyrkia som finansiering av bosetting av flyktninger og migranter.
Fungerer EU-Tyrkia-avtalen?
Avtalen bidro til å redusere antall ankomster kraftig, men ikke helt. I februar 2020 sa regjeringen i Tyrkia at den ikke lenger ville holde igjen migranter og flyktninger på vei fra Tyrkia til EU, fordi det mente EU ikke til fulle hadde oppfylt løftet om finansiering til Tyrkia. En del ble da sendt til grensen, men det kom ikke så mange flere over.
– Avtalen gjør at det fortsatt kommer få fra Tyrkia til Hellas, fordi Tyrkia hindrer mange, sier Jan-Paul Brekke,
Han sier det likevel er en risiko å sette ut kontrollen av yttergrensene til andre land, som Libya, Tyrkia og Marokko.
– De sitter med hånden på porten. Det gir dem et politisk kort også på andre områder, som kan brukes i politiske forhandlinger, sier Brekke.
Det som ikke fungerer så bra med avtalen er omfordelingsmekanismen, sier han.
– Den innebar at folk som kom til Hellas og ikke fikk asyl i EU skulle sendes til Tyrkia, så skulle Tyrkia sende tilsvarende antall syriske flyktninger til EU. Systemet er for avansert, og har vist seg vanskelig i praksis.
Les også: – Det er ikke Hellas' flyktninger, det er Europas flyktninger
Hvorfor sitter folk fast på Lesvos?
– Det er en kjede av årsaker, sier Brekke.
– Problemet er at folk blir sittende i limbo og vente på at systemet skal begynne å fungere. Det er uheldig både for dem og de landene som skal integrere dem. Den første flaskehalsen er det greske asylbehandlingssystemet, som er underdimensjonert og overbelastet. Der har det vært en bedring det siste halvåret, og man har behandlet flere søknader enn tidligere, sier han.
I 2019 måtte asylsøkere i Hellas vente i gjennomsnitt 11 måneder for å få et intervju for å vurdere søknaden, ifølge det greske flyktningrådet.
Ylva Johansson, EU-kommissær for innenrikssaker, sier at det faktum at EU ikke har klart å få på plass en felles fungerende migrasjons- og asylpolitikk delvis er grunn til situasjonen i Moria. Men hun mener problemene i Moria ikke bare handler om at man ikke får relokalisert dem som kvalifiserer til opphold til europeiske land, men at prosessen med å vurdere asylsøknadene ikke har vært raske nok, skriver The Guardian.
Mange er blitt flyttet over fra øyene til fastlandet i Hellas det siste halvåret, og antallet i Moria ble redusert fra 20.000 i mars til 12.000 før det brant.
Hva gjøres med dem som er på Lesvos nå?
Flere europeiske land har sagt ja til å ta imot flyktninger og migranter fra leirer i Hellas i henhold til EUs relokaliseringsprogram for enslige mindreårige asylsøkere. Norge vil ta 50, har regjeringen sagt.
Drøyt 400 enslige mindreårige asylsøkere som bodde i Moria-leiren, skal fordeles på ulike EU-land. I tillegg har Tyskland sagt at det vil tilby opphold til 1.500 personer som bor i leirer på greske øyer.
På Lesvos er det flest mennesker fra Syria og Afghanistan. Blant syriske barnefamilier vil de aller fleste kvalifisere til opphold.
Personene på Lesvos utgjør likevel bare en brøkdel av andelen migranter og flyktninger som kommer til Europa.
– De største ankomstene til Europa over Middelhavet kommer via Algerie og Tunisia, og blant dem er det antagelig færre som har et beskyttelsesbehov. Disse er som regel ikke på vei til Norge, mange av dem vil til Frankrike, som har hatt høye asylsøknadstall de siste årene, sier Jan-Paul Brekke.
Les også: Smittetallene stiger i Spania. Er landet på vei inn i en ny alvorlig koronakrise? (+)
