Dette handler EUs asylfloke om

Med Moria-krisen som bakteppe skal EU onsdag foreslå et nytt asylsystem. I mange år har asylpolitikken vært en fastlåst knute – hva handler det om, og kan det løses?

Onsdag vil EU-kommisjonen legge fram et forslag til en ny plan for EUs asyl- og migrasjonspolitikk, kunngjorde kommisjonens president, Ursula von der Leyen i forrige uke. Det skjer samtidig med at debatten raser her i Norge om hvor mange vi skal ta imot fra Moria-leiren i Hellas.

Hva er bakgrunnen og problemet i den europeiske asyl- og migrasjonsstriden?

Hvorfor skjer dette nå?

En reform av EUs migrasjons- og asylsystem har lenge vært på trappene. Årsaken er at dagens system ikke fungerer godt nok. Planen har vært forsinket en rekke ganger.

Den presserende situasjonen som har oppstått etter brannene i Moria-leiren på Lesvos i Hellas har aktualisert arbeidet. Organisasjoner, menneskerettighetseksperter og aktivister har lenge kritisert forholdene for migranter og flyktninger på greske øyer.  Brannene har bidratt til ny oppmerksomhet rundt EUs asylpolitikk.

Les også: Her har en av fire hatt koronavirus – hvorfor er dødstallene så lave? (+) 

Hvordan fungerer systemet i dag?

I dag reguleres asylsøknader til EU gjennom det såkalte Dublin-samarbeidet. Det er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge. Norge ble en del av samarbeidet i 2001.  Dublin-konvensjonen er blitt fornyet flere ganger. Den gjeldende Dublin-forordningen ble iverksatt i 2013.

Dublin-regelverket regulerer blant annet hvilket land som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Hver asylsøker får søknaden sin behandlet i kun ett av Dublin-landene. Hovedregelen er at det første medlemslandet asylsøkeren kommer til, ta ansvar for søknaden. Hvis asylsøkeren søker om beskyttelse i et annet «Dublin-land», skal han eller hun sendes tilbake til det landet som allerede har behandlet søknaden, eller som skal ha ansvar for å behandle søknaden.

Fordelen med Dublin-regelverket er at det tydeliggjør hvilket land som har ansvaret for å behandle asylsøknaden.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hva er problemet?

For landene som ofte først mottar migranter og flyktninger, som Italia og Hellas, oppleves systemet som urettferdig. De har lenge bedt om en endring i systemet. Det ble særlig merkbart etter flyktningkrisen i 2015, da det kom svært mange til Europa via disse landene. Hellas og Italia mente de ble sittende alene med problemet. Systemet gir dem også en byrde i at asylsøkere kan sendes tilbake til disse landene av landene lenger nord, dersom de først ble registrert der.

Hva gjør EU nå?

Nå skal et forslag til et nytt migrasjons- og asylsystem legges fram. EU har jobbet med det lenge. 

– Jeg kan kunngjøre at vi vil avskaffe Dublin-reguleringen og erstatte det med et nytt europeiske styringssystem på migrasjon, sa EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, 16. september.


Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president, har varslet et nytt asylsystem i EU som legges fram onsdag denne uka. Foto: AFP/NTB 

– Det vil ha felles strukturer på asyl og retur, og det vil ha en ny sterk solidarisk mekanisme, sa hun. Hun forventer at alle medlemsland stiller opp.

Akkurat hva den nye mekanismen skal bestå, er foreløpig ikke klart.

EU må finne løsninger innenfor tre pilarer i asylpolitikken, sier Jan-Paul Brekke, migrasjonsforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det ene er den ytre grensekontrollen, som innebærer samarbeidet med land som Tyrkia, Libya og Tunisia. Det andre er å etablere en lik praksis på asyl og retur innenfor EU. Det tredje er solidaritetstanken, at alle må bidra, sier Brekke til Dagsavisen.

Les også: Her vil MDG ha 350 Moria-flyktninger i Oslo  (+)

Hva er det vanskeligste?

Problemet i EU har vært å få alle land med på en byrdefordeling. Blant annet har flere østeuropeiske land tidligere sagt klart nei til tvungne kvoter. Det gjelder blant annet de såkalte Visegrad-landene; Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Spørsmålet er om man skal rette sanksjoner mot dem som ikke vil være med.

– Den store utfordringen er å finne en nøkkel for hvordan fordelingen skal skje, altså hva som skal bestemme hvor mange asylsøkere som skal komme til et land. For eksempel kan det spille inn hvor mange asylsøkere et land har tatt imot tidligere, og hvor rikt landet er. Noen land sier at det ikke er mulig for dem å ta imot, fordi det er så stor motstand i landet. Spørsmålet er hva man gjør med de landene, sier Jan-Paul Brekke.

Les også: Debatt: Dublin-forordningen har spilt falitt

Hvordan skal EU få alle med seg?

– EU har to muligheter for å få landene til å gå med på en jevnere fordeling: Et moralsk press eller et økonomisk press, sier Brekke.

– Et økonomisk press vil bestå i at landene enten får mindre overføringer fra EU eller må betale seg ut av mottaket. Dette er et hårfint spill der det er viktig å få disse landene til å samarbeide. Det kan høres enkelt ut å bare straffe dem økonomisk hvis de ikke samarbeider. Men hvis man presser for mye mister EU legitimitet i landene, og taper støtte både fra regjeringene og fra befolkningen der. Det gjør det vanskelig å presse for mye, sier Brekke.


Migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke. Foto: Institutt for samfunnsforskning.

Han mener det kan være mulig å få med seg de mest motvillige dersom alliansen av villige er stor nok.

–  Når EU-kommisjonen nå går ut såpass høyt på banen betyr det at den har sikret forankring internt først, og at de har nok til å gå videre med det. Men selv om man blir enige om et system, er utfordringen å gjennomføre det i praksis, sier Brekke.

I 2015 ble for eksempel EU enig om relokalisering av 160.000 flyktninger som befant seg i Italia og Hellas, men i praksis ble mye ikke gjennomført. 

– Det er alltid en risiko for at man ikke lykkes, men jeg tror EU vil prøve å lære av svakhetspunktene fra da. Det handlet ikke bare om viljen til å ta imot, men også om at det var problemer rent operasjonelt på bakken, sier Brekke.

Hva har EU gjort etter 2015?

2015 ble et rekordår for migranter og flyktninger til Europa, hovedsakelig på grunn av krigen i Syria, men mange kom også fra Irak og Afghanistan. En periode i 2015 åpnet europeiske land opp ved grensene, og tok i mot mange. Men så ble grensene stengt igjen, og flyktninger og migranter hopet seg opp blant annet i Hellas.


Flyktningkrisen som startet i 2015 viste problemene med Dublin-avtalen. Her er flyktninger fra Syria på vei fra Tyrkia til Hellas i 2015. Foto: AFP/NTB

I mars 2016 ble EU og Tyrkia enige om en migrantavtale som skulle stanse strømmen av migranter og flyktninger over til Hellas og EU. Essensen var at alle «irregulære migranter» som kom over til greske øyer skulle bli returnert til Tyrkia. For hver syrer som ble returnert til Tyrkia, skulle EU hente en syrer i Tyrkia som kvalifiserte til opphold i EU. Tyrkia skulle iverksette tiltak for å hindre migranter og flyktninger i å ta seg over til Hellas. EU skulle på sin side bidra med penger til Tyrkia som finansiering av bosetting av flyktninger og migranter. 

Fungerer EU-Tyrkia-avtalen?

Avtalen bidro til å redusere antall ankomster kraftig, men ikke helt. I februar 2020 sa regjeringen i Tyrkia at den ikke lenger ville holde igjen migranter og flyktninger på vei fra Tyrkia til EU, fordi det mente EU ikke til fulle hadde oppfylt løftet om finansiering til Tyrkia. En del ble da sendt til grensen, men det kom ikke så mange flere over.

– Avtalen gjør at det fortsatt kommer få fra Tyrkia til Hellas, fordi Tyrkia hindrer mange, sier Jan-Paul Brekke, 

Han sier det likevel er en risiko å sette ut kontrollen av yttergrensene til andre land, som Libya, Tyrkia og Marokko.

– De sitter med hånden på porten. Det gir dem et politisk kort også på andre områder, som kan brukes i politiske forhandlinger, sier Brekke.

Det som ikke fungerer så bra med avtalen er omfordelingsmekanismen, sier han. 

– Den innebar at folk som kom til Hellas og ikke fikk asyl i EU skulle sendes til Tyrkia, så skulle Tyrkia sende tilsvarende antall syriske flyktninger til EU. Systemet er for avansert, og har vist seg vanskelig i praksis.

Les også: – Det er ikke Hellas' flyktninger, det er Europas flyktninger

Hvorfor sitter folk fast på Lesvos?

– Det er en kjede av årsaker, sier Brekke.

– Problemet er at folk blir sittende i limbo og vente på at systemet skal begynne å fungere. Det er uheldig både for dem og de landene som skal integrere dem. Den første flaskehalsen er det greske asylbehandlingssystemet, som er underdimensjonert og overbelastet. Der har det vært en bedring det siste halvåret, og man har behandlet flere søknader enn tidligere, sier han.

I 2019 måtte asylsøkere i Hellas vente i gjennomsnitt 11 måneder for å få et intervju for å vurdere søknaden, ifølge det greske flyktningrådet.

Ylva Johansson, EU-kommissær for innenrikssaker, sier at det faktum at EU ikke har klart å få på plass en felles fungerende migrasjons- og asylpolitikk delvis er grunn til situasjonen i Moria. Men hun mener problemene i Moria ikke bare handler om at man ikke får relokalisert dem som kvalifiserer til opphold til europeiske land, men at prosessen med å vurdere asylsøknadene ikke har vært raske nok, skriver The Guardian.

Mange er blitt flyttet over fra øyene til fastlandet i Hellas det siste halvåret, og antallet i Moria ble redusert fra 20.000 i mars til 12.000 før det brant.

Hva gjøres med dem som er på Lesvos nå?

Flere europeiske land har sagt ja til å ta imot flyktninger og migranter fra leirer i Hellas i henhold til EUs relokaliseringsprogram for enslige mindreårige asylsøkere. Norge vil ta 50, har regjeringen sagt.

Drøyt 400 enslige mindreårige asylsøkere som bodde i Moria-leiren, skal fordeles på ulike EU-land. I tillegg har Tyskland sagt at det vil tilby opphold til 1.500 personer som bor i leirer på greske øyer.

På Lesvos er det flest mennesker fra Syria og Afghanistan. Blant syriske barnefamilier vil de aller fleste kvalifisere til opphold.

Personene på Lesvos utgjør likevel bare en brøkdel av andelen migranter og flyktninger som kommer til Europa.

– De største ankomstene til Europa over Middelhavet kommer via Algerie og Tunisia, og blant dem er det antagelig færre som har et beskyttelsesbehov. Disse er som regel ikke på vei til Norge, mange av dem vil til Frankrike, som har hatt høye asylsøknadstall de siste årene, sier Jan-Paul Brekke. 

Les også: Smittetallene stiger i Spania. Er landet på vei inn i en ny alvorlig koronakrise? (+)