Europeisk asyldugnad

Dublin-forordningen har spilt fallitt. Det nytter ikke å flikke på den.

Det europeiske systemet for felles asyl- og flyktningpolitikk har brutt sammen. Nå innser EU omsider at det er behov for et nytt og mer solidarisk opplegg. EU-sjef Ursula von der Leyen vil skrote Dublin-forordningen som baserer seg på at asylsøknader i hovedsak skal behandles i det første landet som søkeren kommer til.

Dagens asylsystem har dessverre ført til et ekstra stort press på Hellas og Italia. Store deler av Europa har sviktet både flyktningene og sine naboland. De umenneskelige tilstandene og den nå nedbrente Moria-leiren på den greske øya Lesvos, er et tydelig bevis på hvor galt det er blitt. Også Norge vil bli omfattet av de nye endringene som varsles. Detaljene er ennå ikke kommet på plass, men Ursula von der Leyen har skissert hovedtrekkene.

Hovedformålet med EU-kommisjonens nye plan er å bygge sterkere yttergrenser samtidig som det blir legale veier for migrasjon. Landene som gjør mest, og er mest utsatt for tilstrømmingen av migranter og asylsøkere må kunne regne med europeisk solidaritet.

Det skal bli interessant å se hva slags maktmidler EU har overfor de landene som setter seg på bakbeina. Samtidig må det bygges opp et mer effektivt system for raskt å avklare hvem som har behov for beskyttelse og en god ordning for retur av dem som ikke tilfredsstiller kriteriene for å få asyl.

Det faktum at Fremskrittspartiets Jon Helgheim nå protesterer, tar vi som et tegn på at EU, og derigjennom Norge, er på rett vei. Dublin-forordningen har spilt fallitt. Det nytter ikke å flikke på den. Vi må lære av asylkrisen i 2015 og de negative etterdønningene av den.

Stikkordet er derfor et mer solidarisk system. Det er lett å si, men vanskeligere å få til i praksis. EU-kommisjonen skal ha ros for at det nå tenkes nytt og at det gjøres forsøk på å lage en mer rettferdig og ikke minst human ordning.