Verden

Stoltenberg: – Kampen ukrainerne fører, handler også om vår sikkerhet

Å støtte Ukraina økonomisk er også å trygge Norge, mener finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Finansminister Jens Stoltenberg under torsdagens fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett.
Finansminister Jens Stoltenberg under torsdagens fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett.
Jonas Bucher Sportsjournalist
Publisert Sist oppdatert

– Kampen ukrainerne fører, handler også om vår sikkerhet, sier han til Dagsavisen.

Stoltenberg fortsetter:

– Hvis Vladimir Putin vinner mot Ukraina på slagmarken, sender det et signal til både ham og andre autoritære ledere – om at når de bryter folkeretten og invaderer et annet land, så får de det som de vil.

Torsdag la finansministeren fram revidert nasjonalbudsjett. Blant hovedpunktene i budsjettet er 50 milliarder ekstra i militær støtte til Ukraina. Det kommer oppå 22,5 milliarder som var utgangspunktet før det reviderte budsjettet.

Les også: Kriminalomsorgen får 40 millioner ekstra

– Kunne truet Norge i en gitt situasjon

Med det nye forslaget er den norske BNP-en på 3,3 prosent i forsvarsutgifter.

Med økningen er Norge blant landene som gir mest støtte til Ukraina, skriver forskningsinstituttet Nupi.

Stoltenberg mener at Norge blir tryggere dersom ukrainerne ødelegger russiske styrker.

– Det er også slik at fordi vi gir økonomisk støtte til Ukraina, gjør det at de kan kjøpe våpen og ammunisjon som de bruker til å ødelegge militære russiske kapasiteter, som kunne truet Norge i en gitt situasjon.

Jens Stoltenberg var tydelig på at økt ukrainsk støtte også er gunstig for norsk sikkerhet.
Jens Stoltenberg var tydelig på at økt støtte til Ukraina også er gunstig for norsk sikkerhet.(Jonas Bucher)

– Det handler også om vår sikkerhet, gjentar han.

Les også: KS om revidert budsjett: – Her blir det kollektivkutt

– Viser den tette sammenhengen

Han trekker fram et konkret eksempel:

– Når man ser på de russiske styrkene i nord langs den norske og finske grensen, så er veldig mange av soldatene og veldig mye av utstyret flyttet ned til Ukraina. Det viser den tette sammenhengen mellom Ukraina og norsk sikkerhet, sier Stoltenberg.

Ødelagte russiske stridsvogner i den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Ødelagte russiske stridsvogner i den ukrainske hovedstaden Kyiv.(ROMAN PILIPEY/AFP)

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte Oslo 20. mars. Da uttrykte han stor takknemlighet overfor Norge.

– Takk for det dere gjør, kjære Jonas, sa Zelenskyj i en felles pressekonferanse med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Dere forsto umiddelbart konsekvensen av krigen. Dere sto på siden til rettferdighet og sunn fornuft. Vi takker dere for en veldig, veldig stor støtte, sa Ukrainas president.

Les også: Dette betyr revidert budsjett for lommeboka

Les også: Høyre: – Lite håp om snarlig rentekutt etter revidert budsjett

Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner

Fakta om krigen i Ukraina

  • Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt 7 prosent av Ukraina.
  • Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over ytterligere 11 prosent øst og sør i Ukraina.
  • FNs nødhjelpskontor (OCHA) hadde i oktober i fjor registrert rundt 12.000 drepte sivile og 26.000 sårede i krigen, men det antas at tallet er høyere.
  • Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har rundt 6,8 millioner ukrainere flyktet fra landet.
  • Det anslås at over 200.000 russiske og ukrainske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
  • De russiske angrepene har resultert i store materielle ødeleggelser, ikke minst på elektrisitetsnettet.

Kilder: FN, ISW, The Economist / NTB

Jonas Bucher
Jonas Bucher
Sportsjournalist
krig i ukraina jens stoltenberg nyheter verden russland ukraina
Powered by Labrador CMS