Mandag 20. januar trer Donald Trump igjen inn i Det hvite hus, hvor han er valgt av det amerikanske folk til å styre som president de neste fire årene.
Med Joe Bidens utløpsdato som president rett rundt hjørnet, finpusser Biden nå sitt ettermæle ved å gjøre en rekke siste-liten-vedtak.
Viser sin agenda
– En president kan gjøre ganske mye i sine siste sittende uker, sier Randall Stephens, professor i amerikanske og britiske studier ved Universitetet i Oslo.

Det dreier seg typisk om benådninger av allierte, eller av dem som blir ansett for å ha blitt straffet feilaktig eller for hardt. Det viser hva slags agenda presidenten har, forteller Stephens.
– Biden, for eksempel, omgjorde nylig straffene til en rekke dødsdømte. Biden har også hedret næringslivsledere, aktivister, politikere, underholdere og andre som en del av en medaljeseremoni. Dette pleier å oppsummere agendaen og fokuset til en avtroppende president.
Reformister og andre håper også at Biden i sin siste uke vil benåde urfolksaktivisten Leonard Peltier, som i 1977 ble dømt til livstid for å ha drept to FBI-agenter. Det råder tvil om hvorvidt Peltier er skyldig, og han regnes som en samvittighetsfange av Amnesty International.
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
Bidens siste uker
Utenom å følge tradisjonene om benådning, har også Biden i ellevte time gitt en betydelig bistandspakke til Ukraina.
– Biden har allerede jobbet for å forme fremtiden, selv en kaotisk en under president Trump. I desember kunngjorde Biden at han bevilget rundt 2,5 milliarder dollar i sikkerhetsbistand til Ukraina, sier Stephens.

Han legger til at Trump har vært dypt skeptisk til USAs engasjement i Ukraina, og at det er sannsynlig at han vil begrense eller prøve å stanse støtten.
– Men han vil ikke kunne endre det Biden allerede har gjort på den fronten.
Professor Stephens trekker også frem disse vedtakene gjort av Biden de siste ukene:
- Undertegnet loven Social Security Fairness Act, ment å støtte utbetalingene til offentlige ansatte. Disse trygdeordningene har hele tiden vært truet av republikanerne.
- Utstedt forbud mot ny olje- og gassboring utenfor kysten av USA. Som svar på dette skrev Trump på plattformen Truth Social at Biden «gjør alt han kan for å gjøre overgangen så vanskelig som mulig».
- Ytterlige kutt i studiegjeld.
- Økte sanksjoner mot Russland.
- Fjerning av medisinsk gjeld fra kredittrapporter.
Uklar fremtid for Demokratene
– Hva er planen til Demokratene nå? Kommer de til å satse på kandidater vi allerede kjenner til, eller vil de presentere noen helt nye?
– Det er fortsatt svært uklart hvordan Demokratenes fremtid vil se ut. Historiske trender peker mot et godt resultat for dem ved mellomvalget i 2026. Det finnes en rekke sterke kandidater blant guvernører og i Kongressen. Likevel er disse i stor grad ukjente for det amerikanske folk. Tapet av Representantenes hus, Senatet og Det hvite hus i 2024 har vært katastrofalt, sier Stephens.
Han understreker at det Demokratiske partiet imidlertid har eksistert siden 1820-tallet, og har hatt lange perioder utenfor Det hvite hus.
– Det vil fortsatt bli gjennomført en seriøs obduksjon av partiet. Det samme ble gjort av republikanerne etter Romneys alvorlige tap.
Millioner av amerikanere stemte «mot» det partiet som satt ved makten.
— Randall Stephens, professor ved UiO
På spørsmål om hvordan utsiktene er for å få en kvinnelig president i USA, etter at verken Kamala Harris eller Hillary Clinton lyktes, svarer Stephens at det er vanskelig å si.
– Både Hillary Clinton og Kamala Harris har nå hatt valgtap. Førstnevnte vant riktignok med 3 millioner stemmer. Kvinnelige velgere, særlig hvite kvinner uten høyere utdanning, deltok ikke slik Demokratene hadde forventet.
Han trekker frem en ny meningsmåling fra Associated Press-NORCs forskningssenter, som viser at et stort antall demokrater tror det vil ta flere tiår før glasstaket blir brutt.
– 4 av 10 demokrater svarte at det er «lite sannsynlig» eller «ikke sannsynlig i det hele tatt» at en kvinne vil bli valgt til president i deres levetid. Det er tydelig at det foregår en alvorlig kjønnspolitisk polarisering i USA akkurat nå. Det er heller ingen tvil om at mange av republikanernes talepunkter i 2024-valget og Trumps egne ord var dypt kvinnefiendtlige.
Les også: Professor om karensdag: – Ubestridt at det har redusert fraværet (+)
– Må imøtegå den mørke visjonen
En høyrevind har de siste årene blåst over verden. Demokratene står overfor et lignende problem her som moderate, liberale og de på venstresiden gjør i Storbritannia, Frankrike, Østerrike og over hele Vesten, sier Stephens.
– Globalt er det en fremvekst av et mye mer høylytt og militant ytre høyre som tapper i dype årer av politisk uro, økonomisk misnøye, sinne mot etablissementet, fremmedfrykt og rasehat, sier han, og fortsetter:
– Trumpismen appellerte til så mange velgere, ikke fordi den var sammenhengende og gjennomtenkt, men på grunn av dens sentrale premiss om at hele systemet er korrupt, favoriserer elitene og er ødelagt. Demokratene må finne en måte å imøtegå denne mørke visjonen på. Millioner av amerikanere stemte «mot» det partiet som satt ved makten.
Derfor må Demokratene nå foreta såkalte obduksjoner av sitt eget prosjekt, mener han.
– Hvis du lytter til fremtredende demokratiske strateger, vil du høre dem snakke om å fokusere på velgernes økonomiske behov, argumentere for hvorfor miljøvern hjelper oss alle, vise velgerne at partiet står for rettferdighet og økonomiske muligheter, og prøve å kaste et bredere nett.
– Og vi vet fortsatt ikke nøyaktig hva Demokratenes motstand mot Trump vil være i løpet av de første 100 dagene av presidentperioden.
Les også: Klart for politisk blodbad i USA
Les også: Rapport om Trump: – En enestående kriminell handling
Les også: Biden: Kan ikke vende Ukraina ryggen