Av Bibiana Piene/NTB
Det er duket for en seremoniell overgang i Nato-hovedkvarteret i Brussel når Jens Stoltenberg tirsdag gir stafettpinnen videre til sin arvtaker.
Ved 9-tiden skal Stoltenberg og Rutte sammen komme med uttalelser, og ved 11.30-tiden skal Rutte holde sin første pressekonferanse som Nato-sjef.
Hvordan han vil fylle skoene til Stoltenberg, som med sine ti år i sjefsstolen er Natos nest lengstsittende generalsekretær, er blant tingene det knyttes spenning til.
Kritisk tid
Nederlands tidligere statsminister gjennom 14 år, med klengenavnet «Teflon-Mark» for sin evne til å skli unna skandaler, tar over styringen av Nato i en kritisk tid.
Ukraina-krigen, russisk aggresjon, USA-valget og en økende trussel fra Kina er bare noen av stikkordene.
Nato er i tillegg midt i en større omstilling. I fjor vedtok alliansen sine mest omfattende forsvarsplaner siden slutten av den kalde krigen, med sikte på å stoppe ethvert potensielt russisk angrep.
Med Rutte får Nato mye av det samme som med Stoltenberg, mener analytikere. Hans fremste oppgave blir å skape konsensus blant alliansens 32 medlemsland, både militært og politisk.
God lagspiller
Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.
Han er også kjent som en god lagspiller, og for at han, i likhet med Stoltenberg, har en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president. Evnen til å håndtere Trump har gitt Rutte tilnavnet «Trump-hviskeren».
Den evnen vil han få god bruk for om Trump vinner valget i november. Trump kan både kutte støtten til Ukraina og har samtidig vært åpent kritisk til Nato.
Rutte kan dermed komme til å trenge alt han har av diplomatiske ferdigheter for å hindre at USAs rolle i Nato svekkes.
Les også: – Det er fortsatt lett å bli rik i Norge
Ukraina
Rutter får også en nøkkelrolle i å sikre at støtten til Ukraina ikke avtar. Krigen er nå inne i sitt tredje år. Samtidig øker nå kravene om fredsforhandlinger i styrke.
Ukraina presser samtidig på for medlemskap i Nato. USA og Tyskland har stanset enhver konkret framgang på den fronten, men presset ser ut til å kunne øke i årene som kommer.
Å balansere forventningene fra Ukraina mot motviljen til ledende Nato-land vil bli en stor oppgave for Rutte, ifølge ekspertene.
Det blir også Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.
Les også: Advokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Stoltenbergs råd
23 av 32 land har nå nådd toprosentmålet. Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.
Mange, deriblant Stoltenberg, mener at Nato bør gå lenger og øke utgiftene betraktelig utover toprosentmålet.
I sin avskjedstale i midten av september understreket Stoltenberg at Nato-landene må være villige til å betale det det koster å sikre freden.
Hvordan den nøysomme Rutte vil fronte et slikt krav, gjenstår å se.
Les også: Stoltenbergs Nato-erstatter med klar beskjed om Ukraina
Les også: Morna, Jens (+)
Les også: «Mr. Normal» erstatter Jens Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
---
Fakta om Mark Rutte
- Mark Rutte (57) er Nederlands lengstsittende statsminister – 14 år – fra 2010 til 2024. Han har ledet fire ulike koalisjonsregjeringer og var før det statssekretær i flere departementer.
- Overtar som Natos nye generalsekretær 1. oktober.
- Tilhører Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD), et liberalkonservativt høyreparti. Som student ble han engasjert i politikk og ble leder for VVDs ungdomsparti.
- Utdannet historiker.
- Født i Haag 14. februar 1967 som yngstemann av åtte søsken og halvsøsken.
- Er ugift og har ingen barn.
- Regnes som en alliansebygger, men uten de store visjonene. Han er også blitt kritisert for å være mer opptatt av makt enn av prinsipper.
---
