Medvedev spår «kollaps» hvis Russland taper krigen

Medvedev, som nå er nestleder i Russlands sikkerhetsråd, skisserer en dystopisk profeti for verden hvis Russland taper krigen i Ukraina.

– Det (et tap, journ.anm.) vil føre til en direkte og irreversibel kollaps av nåtidens Russland, skriver han på Telegram. Også medier som dansk TV 2 og Kyiv Independent har omtalt saken.

Dmitrij Medvedev går til stadighet hardt ut via meldingstjenesten Telegram. Russlands ekspresident har vært høylytt om sin støtte til Russlands invasjon av Ukraina, og fordømmer ofte Vesten i provoserende innlegg.

Advarer USA og dets allierte

Medvedev hevder nå at et russisk tap i krigen vil medføre krav fra Vesten om «en retur til grensene fra 1991», slik de var etter Sovjetunionens kollaps.

– Og dette vil bare føre til én ting: En global krig med vestlige land, truer Medvedev, som tegner et bilde av total ødeleggelse og atomvåpenbruk mot land som USA, Ukraina, Storbritannia og Tyskland.

Men det er stor grunn til å stille seg kritisk til ekspresidentens trusler, skal man tro eksperter.

– Ingen tar Medvedev seriøst. Det var knapt nok noen som gjorde det da han var president. Han hadde kun embetet fordi loven ikke tillot Vladimir Putin å sitte som president hele tiden, sa FFI-forsker Tor Bukkvoll til Dagsavisen i høst.

– Medvedev hadde noe makt i sin presidentperiode, og Putin var neppe fornøyd med alt han gjorde. Men Medvedev er ikke en maktperson i Russland i dag, la Bukkvoll til.

Atomvåpentrusselen

FFI-forskeren har også tonet ned mulighetene for atomkrig:

– Sannsynligheten for det er ikke veldig stor, men fordi konsekvensene av atomvåpen-bruk er så fryktelige kan man ikke avvise det. Dermed er Vesten nødt til å la det påvirke beslutningene som gjøres. Samtidig kan man ikke la seg presse av en trussel om atomvåpen. Men det vil være en tabbe å fjerne det fra egne taktiske vurderinger.

Tor Bukkvolls uttalelser om ekspresidenten er støttet av forfatter og statsviter Sylo Taraku.

– Dmitrij Medvedev er en løs kanon på dekk, sa Taraku til Dagsavisen i høst.

Les også: Mener Putins grep er feilslått: – Det gjør Ukraina mer anti-russisk

Ventil i Russland

Taraku mener Medvedev heller fungerer som en slags «kontrollert ventil» i Russland.

– Autoritære regimer har kontroll over narrativet under en krig. Samtidig vet de, og i dette tilfellet Vladimir Putin, at det kan ulme under overflaten, sa forfatteren.

Da er det behov for noen ventiler, forklarte Taraku, slik at det ikke blir helt lukket for meninger utenom den offisielle linjen fra Kreml. Eksempler på dette er Medvedev og eksperter fra militæret, som ifølge forfatteren får fyre løs med fascistisk retorikk i russisk statlig TV.

Les også: Medvedev angriper Biden: – Du er en skam for USA

Les også: Ber Vesten skru til mot Putin og Russland: – Seieren avhenger av det

Les også: Ekspert om Nato-uroen: – Europa er sameiet, Trump er huseieren

Les også: Donald Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)

---

Hvem er Dmitrij Medvedev?

• Født 14. september 1965 i St. Petersburg
• Utdannet jurist
• Var Russlands tredje president i perioden 2008–2012. Deretter og fram til januar 2020 innehadde han posten som statsminister. Er nå nestleder i Russlands sikkerhetsråd.
• Medvedev var Vladimir Putins stabssjef i 1999, og ledet valgkampen hans i 2000. Deretter ble Medvedev stabssjef i Putins presidentadministrasjon. I 2005 ble han første visestatsminister. Medvedev var i tillegg styreformann i gigantselskapet Gazprom i periodene 2000–2001 og 2002–2008.
• I desember 2007 ble han lansert som presidentkandidat av Putin foran valget i Russland i 2008. Han vant med overveldende margin. En av hans første embetsgjerninger var å utnevne Putin til statsminister.
• Den 8. mai 2012 tok Medvedev over som statsminister. Putin tok over presidentstolen igjen.

(Fakta: Store norske leksikon / NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Russland-kjenner: – Putin må tromme opp en frykt

Les også: Orbans kommentar om Trump fikk stormende applaus

Les også: Fico spår «smertefull» løsning i Ukraina