Artikkelen er oppdatert kl 10.50 26.06.2023
Mange har kjent på frykten for bruk av atomvåpen under hele Ukraina-krigen, og i mai undertegnet Russland og Belarus en avtale om å utplassere taktiske atomvåpen i Belarus. President Aleksandr Lukasjenko sa i forrige uke at landet har begynt å motta slike våpen.
Nå er russere i en meningsmåling blitt spurt om hva de mener om en eventuell bruk av atomvåpen fra Russlands side i Ukraina-krigen, og svaret er tydelig: 86 prosent mener atomvåpen ikke skal brukes under noen omstendigheter. Bare 10 prosent mener det kan forsvares å bruke det for å vinne krigen. Det er det uavhengige russiske meningsmålingsinstituttet Levada-senteret som står bak undersøkelsen.
Undersøkelsen er foretatt siste uke i mai, altså før Wagner-gruppen i helgen startet et væpnet opprør som ble avblåst i bytte mot amnesti.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa mandag at det ikke er noen indikasjoner på at Russland forbereder å bruke atomvåpen.
Stor motstand
Levada har stilt følgende spørsmål til deltakerne:
«Noen mener at for å vinne i Ukraina, må Russland bruke atomvåpen. Andre mener det ikke bør brukes atomvåpen under noen omstendigheter. Hvilket av disse synspunktene er du mest enig i?»
68 prosent svarer «definitivt det siste», mens 18 prosent «sannsynligvis det siste», altså totalt 86 prosent. 10 prosent sier seg enig i det første utsagnet, hvorav rundt halvparten sier «definitivt det første» og halvparten sier «sannsynligvis det første».
Et representativt utvalg på rundt 1.600 personer fra både byene og distriktene er spurt. De svarte gjennom intervjuer som ble foretatt hjemme hos dem.
Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten. Senteret har foretatt jevnlige undersøkelser gjennom hele krigen om russeres holdninger til blant annet krigen, Putin og andre forhold i det russiske samfunnet.
En overveldende motstand mot bruken av atomvåpen er å finne i alle ulike grupper som er spurt, ifølge Levada. Det gjelder også dem som sier at de støtter president Vladimir Putin (som er et stort flertall) og som støtter den russiske hærens handlinger i Ukraina.
– Det er litt flere tilhengere av å bruke atomvåpen i den pågående konflikten blant middelaldrende personer og blant dem som ønsker å fortsette kampene i Ukraina. Men generelt er forskjellene ubetydelige, skriver Levada-senteret i sin tolkning av resultatene.
Motstanden mot bruk av atomvåpen er aller størst blant de yngste, mellom 18 og 24 år. Blant dem sier 89 prosent at atomvåpen ikke bør brukes under noen omstendigheter (71 prosent svarer at de «definitivt» mener dette, mens 18 prosent sier «sannsynligvis»).
Motstanden er minst blant dem mellom 40 og 54 år, men fortsatt svært stor: 84 prosent sier at atomvåpen ikke bør brukes under noen omstendigheter (66 prosent svarer «definitivt», mens 18 prosent «sannsynligvis»).
[ Rekordmange russere tror nå krigen vil vare lenge ]
Støtter Putin, men ikke atomvåpen
Gjentatte målinger fra Levada har vist at et stort flertall av de spurte er fornøyd med president Vladimir Putin. Selv om disse undersøkelsene foretas med garanti om anonymitet, har senterets leder, Denis Volkov, tidligere understreket at slike målinger først og fremst viser hva folk ønsker å dele av sine meninger.
Senest i mai viste en måling av Levada at hele 83 prosent sier de er fornøyd med president Vladimir Putin, mens 15 prosent ikke er fornøyd. Putin har hatt høye tall helt siden invasjonen av Ukraina begynte i fjor.
Men også blant dem som støtter Putin, er motstanden mot bruk av atomvåpen svært høy; 86 prosent (67 prosent svarer «definitivt», mens 19 prosent «sannsynligvis»). Det er omtrent like mange som blant dem som ikke støtter Putin: Blant dem er 88 prosent motstandere av atomvåpenbruk (73 prosent svarer «definitivt», mens 15 prosent «sannsynligvis»).
Også blant dem som støtter russisk krigføring i Ukraina er motstanden høy. Ordet «krig» blir ikke brukt i spørsmålsstillingen – det kalles «den russiske hærens militære handlinger i Ukraina».
Blant dem som sier de definitivt støtter den russiske hærens militære handlinger i Ukraina, svarer 86 prosent at de mener atomvåpen ikke skal brukes under noen omstendigheter (69 prosent sier de definitiv slutter seg til dette standpunktet, mens 17 prosent sier de sannsynligvis gjør det).
Tallet på 86 prosent er på linje med de andre gruppene (de som støtter handlingene i Ukraina ganske mye, de som er ganske imot, og de som definitivt er imot.) Forskjellen ligger i at blant dem som er kritiske til krigshandlingene, er det er litt flere som definitivt mener atomvåpen ikke skal brukes under noen som helst omstendighet.
Vil Putin bruke atomvåpen?
Men tror russere at president Putin faktisk kan komme til å bruke atomvåpen under Ukraina-krigen? 60 prosent tror ikke det, mens 29 prosent tror det kan skje, ifølge en Levada-måling fra april.
Det er fortsatt ekstremt usannsynlig at Russlands president Vladimir Putin tar i bruk atomvåpen i Ukraina eller andre steder, het det i en nylig analyse fra den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW).
Analysen kom etter at president Aleksandr Lukasjenko i Belarus i mai sa at overføringen av russiske atomvåpen til Belarus hadde begynt. Men overføringen av russiske atomvåpen til Belarus betyr ikke at det er større fare for en eskalering av Russlands krig i Ukraina, mente ISW. Ifølge ISW innebærer det ikke en økt risiko for atomkrig ettersom Russland allerede er i stand til å nå potensielle mål med sine atomvåpen.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er tilknyttet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener også det er lite troverdig at Russland vil ta atomvåpnene i bruk.
– Jeg tror ikke man skal overfortolke slike ting. Dette har en ren propagandamessig betydning, men har ingenting med russernes doktrinære forhold til kjernevåpen å gjøre, sa Diesen til NTB i midten av juni.
– Det er en konsekvens av krigen i Ukraina og russernes behov for å bruke kjernevåpen for å skape en følelse av frykt og usikkerhet i Vesten for at krigen kan eskalere dersom vi fortsetter å støtte Ukraina. Det har ingen betydning ut over dette, sa han.
[ – Hvis de russiske soldatene drar hjem, kan radikale ting skje fort ]
