Mye på spill for Ukraina på Nato-toppmøtet

Nato-landene strides nemlig om hvor langt man skal gå i slutterklæringen som skal vedtas på toppmøtet denne uka.

Det er ordet «irreversibel» det står om. At Nato skal garantere at løftet om Nato-medlemskap ikke kan tas tilbake.

Les også: Det går mot store utskiftninger: Profilene faller fra (+)

Følelsesladde diskusjoner

De siste ukene har teksten i den 32 punkter lange slutterklæringen blitt diskutert heftig blant de allierte.

– Ordlyden om Ukrainas medlemskap i Nato er det vanskeligste. Det har vært følelsesladde diskusjoner om hvor sterke løfter som skal gis. Hvert ord er viktig, påpeker en høytstående diplomat fra et av de østlige Nato-landene overfor NTB.

– Men vi må prøve å unngå opphetede diskusjoner på toppmøtet. Det er viktig å vise verden at vi står samlet, sier diplomaten.

Må videre fra Vilnius

Mange Nato-land mener det er viktig å gå lenger enn Vilnius-erklæringen fra i fjor, der det heter at Ukraina vil bli invitert inn i alliansen – men ingenting om når.

Det reagerte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sterkt på den gang.

– Vi må få til en erklæring som sier mer, sier diplomaten.

Andre er mer pragmatiske.

– Det er lettere nå enn det var i Vilnius. «Irreversibel vei» er en god formulering, sier en diplomat fra et av de nordiske landene til NTB.

Les også: – Du får ikke en krone ut av meg, men du skal i hvert fall få kjørt deg litt

– Bro mot medlemskap

På en pressekonferanse fredag understreket Nato-sjef Jens Stoltenberg at Nato-landene vil vedta en pakke på toppmøtet som samlet vil utgjøre en bro for ukrainsk Nato-medlemskap.

Pakken består av et løfte om å støtte Ukraina med om lag 40 milliarder euro neste år, nye våpenløfter, herunder luftforsvar og ammunisjon, og tiltak for å få hele Ukrainas krigsmaskineri til å marsjere mer i takt med Nato.

– Alt vi gjør, handler om å gjøre Ukraina sterkere og bedre forberedt til å bli medlem av alliansen, sa Stoltenberg.

Men heller ikke denne gang sa Stoltenberg noe om når Ukraina får Nato-billetten i hånden.

Det er 16 år siden Nato først åpnet døra for Ukraina i 2008.

Les også: De som er overrasket over at noe sånt kan skje i Norge, er stort sett heterofile (+)

– Må takle korrupsjonen

Zelenskyjs håp er en erklæring om at Ukraina tas opp straks krigen er over for å hindre nye angrep i framtiden.

Men mektige Nato-land som USA og Tyskland vil ikke gi et slikt løfte.

USA mener at før en invitasjon kan sendes, må Ukraina gjøre grep for å takle den omseggripende korrupsjonen i landet.

– Det er viktig for mange av oss rundt bordet, sier en høytstående tjenesteperson i det amerikanske utenriksdepartementet til den britiske avisa Telegraph.

Ifølge avisa blokkerer USA for et ønske fra andre Nato-land om å lage et «irreversibelt veikart» for ukrainsk Nato-medlemskap.

Diplomaten fra øst mener at korrupsjonstrusselen ikke må overdrives.

– Vi må huske at det er i vår egen interesse å ha Ukraina som Nato-medlem. Vi må vise en veldig seriøs forpliktelse, sier han.

Trumps skygge – og Bidens tilstand

Over hele toppmøtet henger Donald Trumps skygge. Trump kan meget vel vinne valget i USA i november.

Hva det kan bety for alliansen, er spørsmålet på alles lepper. Tidligere har det vært rapportert om at Trump har planer om å dele Nato inn i A-lag og B-lag ut fra hvor store forsvarsbudsjetter landene har.

Trump skal også ha planer om å få slutt på Ukraina-krigen gjennom å få Ukraina til å oppgi russiskokkuperte områder og gravlegge drømmen om Nato-medlemskap.

Også spørsmålet om president Joe Biden er i stand til å lede USA i fire nye år, ruver. Biden skal etter planen delta på toppmøtet både onsdag og torsdag. Da vil han bli fulgt med argusøyne.

---

Om Nato-toppmøte

Går av stabelen fra tirsdag 9. juli til torsdag 11. juli i Washington, USA. Toppmøtet blir også en markering av Natos 75-årsjubileum.
I tillegg til de 32 Nato-landene er utenriksministre fra 35 andre land invitert, deriblant Egypt, Jordan, Qatar og Emiratene.
Fra Norge deltar statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), samt en delegasjon fra Stortinget med stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i spissen.
I år vil Nato-landene bruke rundt 430 milliarder dollar på forsvar. Det er 55 prosent mer enn i 2018, ifølge Financial Times.
23 land skal nå ha nådd målet om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.
Ifølge Nato-sjef Jens Stoltenberg står tre saker i høysetet på toppmøtet:

– Styrking av Natos forsvarsevne samt avskrekking : På fjorårets toppmøte i Vilnius ble det enighet om nye forsvarsplaner. De skal nå settes ut i livet.
I opptakten til årets toppmøte har Stoltenberg også bedt om at alliansens atomvåpen blir satt i høyere beredskap som et ledd i avskrekkingen og som et svar på Russlands truende atom-retorikk.
– Støtten til Ukraina : Ukrainerne trenger mer våpen – og de trenger det fort. Trolig vil det komme nye våpenløfter på toppmøtet.
– Styrking av Natos globale partnerskap , særlig i Stillehavsregionen. Der har Nato allerede inngått partnerskap med Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea.