Da Zaniar Matapour gikk til angrep mot uskyldige mennesker ved utestedene Per på Hjørnet og London Pub den 25. juni for to år siden, gikk han til angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Han skjøt og drepte mot retten til å elske hvem man vil. Det var utvilsomt en terrorhandling.
Jon Erik Isachsen og Kåre Arvid Hesvik ble skutt og drept. Ni andre fikk skuddskader. 20 personer fikk lettere skader. Det skeive miljøet ble sjokkert og rammet av sterk frykt. En hel nasjon ble vettskremt.
Politiet var tydelig til stede, men gatene var fulle av folk, sola glimtet til og kulturministeren viftet med puppene. Da er mye som det skal være.
Dagene som fulgte viste et Norge som reiste seg. Fellesskapet viste omsorg for ofrene, pårørende og det skeive miljøet. Likevel ble verden mindre trygg. Nylig fortalte kronikkforfatter Tor Amund Voll Storaas i Dagsavisen at de som er overrasket over at noe sånt kan skje i Norge, stort sett er heterofile. – Vi må vurdere om omgivelsene våre er trygge, hele tiden. Når vi er på fest, jobbintervju, ferie, skolen – det meste, sa han til avisen.
Les også: Dømt til 30 års forvaring
Torsdag ble Matapour som den første i norgeshistorien dømt til 30 års forvaring med 20 års minstetid. I tillegg dømmes han til å betale over 100 millioner kroner i oppreisning og erstatning til 312 fornærmede. Retten slår også fast at terrorhandlingen ikke ble provosert fram av E-tjenesten.
Matapour kommer trolig til å anke dommen.
Justisminister Emilie Enger Mehl har fått kritikk for at hun ikke ville bruke ordet terror om handlingen samtidig som den ble etterforsket. Hun avgrenset det til «et mulig terrorangrep», og pekte ganske riktig på at det er galt av en justisminister å konkludere samtidig som politiet etterforsker.
Les også: Kommunens Pride-flagg funnet påtent
Men juridiske definisjoner og prinsipper kan ikke styre vårt behov for å kalle en spade for en spade. Vi har behov for å sette presise ord på det grusomme som skjedde. Selvsagt var det terror. Politidirektør Benedicte Bjørnland omtalte hendelsen som en terroraksjon kort tid etter angrepet, og PST omtalte det som et «ekstremt islamistisk terrorangrep».
Nå har også domstolen konkludert: Dette var terror.
Terrorens mål er å skape frykt, splitte oss, holde oss hjemme og få oss til å tie stille. Derfor var det ekstra gledelig å se et Oslo som feiret Pride i hele sin fargerike prakt for bare noen dager siden. Politiet var tydelig til stede, men gatene var fulle av folk, sola glimtet til og kulturministeren viftet med puppene. Da er mye som det skal være. Elsk hvem du vil.
