– Du vet, ingen er uerstattelig, så de kommer til å klare seg fint uten meg! hevder Marit Arnstad, Senterpartiets ubestridte leder i Stortinget.
Som parlamentarisk leder har hun styrt regjeringspartiet sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum siden 2014, og hun har derfor en viktig nøkkelrolle. Men denne våren var Marit Arnstad en av de rundt 40 stortingsrepresentantene som så langt har gitt beskjed om at de ikke tar gjenvalg i 2025. Andre teller på knappene til over sommeren.
– Ingen må tro at de har «en nøkkelrolle» som ikke lar seg erstatte. Alle lar seg erstatte! sier Arnstad bestemt.
– Men det er klart, jeg kommer til å savne det nære samarbeidet med Trygve. Vi har utfylt hverandre godt. Han er ekstremt utadvendt og veldig glad i folk – mens jeg er litt sjenert og litt mer innadvendt. Vi jobber også med ulike ting. Han tar seg av det som skjer i regjeringen, mens jeg jobber med det som skjer i Stortinget og har litt styr på det.
Stålkontroll på Sp
«Litt styr» er nok en underdrivelse. Det sies at Arnstad har stålkontroll på det meste som skjer i stortingsgruppa, og hun vil nok fortsatt være Sp-sjefen i Stortinget det året hun har igjen på Løvebakken.
Hun kom inn som stortingsrepresentant første gang i 1993. Når hun går ut, har hun sittet til sammen fem valgperioder. Innimellom der har hun blant annet vært statsråd på ulike poster i flere regjeringer. Det er med andre ord store mengder politisk kunnskap, kompetanse og erfaring som forsvinner ut av Sp når Arnstad takker av i oktober 2025.
– Fordelen med at du etter hvert får lang erfaring, er du kan se at en del ting som skjer, også har skjedd tidligere, sier Arnstad til Dagsavisen.
– Noen situasjoner er gjenkjennbare. Det er ofte verdifullt å ta med seg når vi drøfter hvordan vi skal håndtere en situasjon eller forholde oss til et spørsmål. Da kan det være ok å ha opplevd det samme tidligere, sier Arnstad, som legger til:
– Jeg er egentlig ikke klar for å svare på spørsmål om min avgang allerede nå. Det er jo et helt år til!
Politiske tungvektere
Men det er flere politiske tungvektere av Arnstads type som forsvinner i 2025.
Tidligere nestleder Jan Tore Sanner forlater Høyres stortingsgruppe etter hele 32 år, som bare har blitt avbrutt av perioder som statsråd i flere borgerlige regjeringer. Tidligere SV-leder og statsråd Audun Lysbakken forsvinner neste år fra gruppa si etter 24 år, mens tidligere Frp-leder Carl I. Hagen trolig holder en slags stortingsrekord i fartstid med til sammen 36 år på Løvebakken. Her hører det med til historien at Hagen egentlig ble pensjonist i 2009, men «savnet seg selv i politikken», og lot seg velge inn på nytt i 2021.
I tillegg til Arnstad mister Sp også den frittalende superveteranen Per Olaf Lundteigen, som har sittet på Stortinget for Buskerud i hele 24 år når han takker av i 2025. Frittalende kan også Jenny Klinge være, og heller ikke hun tar gjenvalg i 2025. Det har hun til felles med Vest-Agders Anja Abusland, Opplands Marit Knutsdatter Strand og Nord-Trøndelags Per Olav Tyldum.
Tidligere nestleder og statsråd Ola Borten Moe har også bare et år igjen på Stortinget, noe som trolig er en stor lettelse for ham. Da han måtte gå av som olje- og energiminister etter sin aksjeskandale i fjor sommer, lot han det skinne igjennom at hadde det ikke vært for Stortingets strenge regelverk, så hadde han heller funnet seg noe å annet å gjøre enn å sitte i nasjonalforsamlingen.
– I motsetning til alle andre parlamenter i Europa, og for så vidt i verden, så er det ikke mulig å komme seg ut av det norske Stortinget midt i en periode. Det er kanskje et regelverk som Stortinget burde kikket på, men det er en helt annen sak, sa Borten Moe på sin avskjedspressekonferanse som statsråd.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Skandaleministrene i Ap
Det andre regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, mister også en del tidligere statsråder som måtte gå av etter skandaler i det turbulente politiske året 2023. Verken tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt eller tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen tar gjenvalg fra henholdsvis Akershus og Hedmark. (Huitfeldt har også allerede trådt ut av Stortinget for å bli Norges ambassadør i Washington).
Tidligere nestleder og arbeidsminister Hadia Tajik måtte også gå etter sin pendlerboligskandale våren 2022, og har takket nei til gjenvalg fra hjemfylket Rogaland. Men hun har ennå ikke avklart om det kan være aktuelt å stille til valg for andre fylker (som for eksempel Oslo).
Også Ap mister en viktig parlamentarisk leder: Tidligere statsråd Rigmor Aasrud takker for seg i 2025 etter 16 år på Stortinget. Det vakte betydelig oppsikt da Dagsavisen kunne fortelle at utenriksminister Espen Barth Eide også forsvinner ut av Stortinget neste år. (Men han fortsetter gjerne som statsråd skulle sjansen by seg). Det samme gjør hun som har møtt som hans vara siden 2021: Siri Gåsemyr Staalesen fra Oslo.
Ut går også Eva Kristin Hansen, som etter en pendlerboligskandale trakk seg som stortingspresident etter bare en drøy måned høsten 2021.
Med henne forsvinner også finanspolitikeren Eigil Knutsen fra Hordaland, kontroll- og konstitusjonskomiteens Kari Henriksen fra Vest-Agder, familie- og kulturkomiteens Torstein Tvedt Solberg og helsekomiteens Tove Elise Madland (begge fra Rogaland), samt utdanningskomiteens Jorodd Asphjell fra Sør-Trøndelag.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Alle blir i Rødt
I partiet Rødt er det ingen (!) i den overveiende unge stortingsgruppa på åtte som ønsker seg ut av Stortinget med det første. Det var knyttet en viss spenning til tidligere partileder Bjørnar Moxnes, som trakk seg som partileder i fjor som følge av solbrilleskandalen. Men også han har sagt at han ønsker å bli gjenvalgt fra Oslo.
I Venstre er det bare en i gruppa som har varslet at han ikke tar gjenvalg, nemlig Nord-Trøndelags André N. Skjelstad.
Frp «mister» fem av dagens 21 representanter. Veteranen Carl I. Hagen får følge ut av Stortinget med Sivert Bjørnstad fra Sør-Trøndelag, Gisle Meininger Saudland fra Vest-Agder og Christian Tybring-Gjedde fra Oslo.
To Frp-ere fra Rogaland sier også nei til gjenvalg: Roy Steffensen og Terje Halleland.
Høyres stortingsgruppe er i dag på 36 representanter, og ni av dem har så langt sagt nei til gjenvalg. Det er den før nevnte veteranen Jan Tore Sanner, som skal bli statsforvalter for både Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, samt den unge nestlederen Tina Bru.
Med seg ut får de Østfolds tidligere statsråd Ingjerd Schou, Vest-Agders Ingunn Foss, Aust-Agders Svein Harberg, Vestfolds Lene Westgaard-Halle, Rogalands Sveinung Stensland, Møre og Romsdals Helge Orten og tidligere statsråd Linda Hofstad Helleland, som ble valgt inn fra Sør-Trøndelag i 2009. (Men satt som vara fra 2001–2005 da Børge Brende var statsråd).
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
Valgte blå side
Kristelig Folkeparti (KrF) mister bare to representanter til neste år. Til gjengjeld utgjør Dag Inge Ulstein fra Hordaland og Kjell Ingolf Ropstad fra Aust-Agder to tredjedeler av den lille gruppa KrF fikk inn i 2021. Den tredje er partileder Olaug Bollestad, som trakk seg som partileder under dramatiske omstendigheter 22. august, etter et over sju timer langt sentralstyremøte i KrF. Hun har tidligere sagt at hun tar gjenvalg i 2025, men høsten vil vise om hun ombestemmer seg nå.
Kjell Ingolf Ropstad fyller 40 år når han gir seg på Stortinget i 2025. Han var bare 24 år da han kom inn første gang i 2009, og fant en lapp på skrivebordet på sitt nye kontor. Det var en hilsen fra forgjengeren, som lød: «Aldri la noen forakte deg fordi du er ung».
I årene som kom, ble det mye dramatikk og turbulens for både Ropstad og KrF: Først fire år i opposisjon, så støtteparti for Høyre og Frp da de dannet regjering i 2013, så statsrådsposter i regjeringen fra januar 2019.
Da hadde KrF nettopp lagt bak seg tidenes drama om retningsvalg mellom rød og blå side. Ropstad valgte blå side, som vant, og han kunne overta som partileder. Men så, i september 2021, måtte Ropstad gå av som statsråd og partileder etter en pendlerboligskandale. Da overtok Olaug Bollestad, som altså fikk tre år som partileder.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Mye dramatikk
Denne våren sa Ropstad at han ikke tar gjenvalg til Stortinget fordi han vil være mer tilgjengelig for barna og familien. I 2025 vil det være 16 år siden han fant den lappen på skrivebordet på sitt nye kontor på Stortinget.
– Ble denne stortingsreisen som du hadde trodd?
– Nei, jeg kan ikke si det! Jeg føler jo at jeg har fått lov til å være med på veldig, veldig mye spennende. Og mye mer enn jeg nok hadde sett for meg, sier Ropstad til Dagsavisen.
– Da tenker jeg jo spesielt på måten vi gikk inn i regjering på, at jeg overtok som partileder, og så hadde jeg jo ikke sett for meg at jeg måtte gå av heller, sier Ropstad, som innrømmer at veivalg-høsten 2018 inneholdt «helt vilt» mye politisk dramatikk. Han syns også det var «krevende» at han måtte gå av som både statsråd og partileder.
Likevel gir han tydelig uttrykk for at han syns det er vanskelig å gi slipp på livet på Stortinget.
– Jeg er veldig takknemlig og glad for alt jeg har fått lov til å være med på. Jeg er også veldig glad for at det var så vanskelig å gi beskjed om jeg ikke tar gjenvalg, særlig fordi at jeg måtte gå som statsråd og partileder, sier Ropstad.
– Det var jo en veldig krevende periode, jeg skal ikke legge skjul på det. Men jeg har etter det fått lov å jobbe og stå på i Stortinget, og jeg har kjent på at det er både kjekt og spennende og meningsfullt å jobbe med politikk. Det er mye i meg som sier at jeg gjerne skulle fortsatt. Det er jeg jo veldig glad for, paradoksalt nok. Selv om det var vanskelig å lande den avgjørelsen, sier den tidligere KrF-lederen.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Unge på vei ut
Ropstad er forholdsvis ung når han gir seg, men her er både SVs Freddy Andrè Øvstegård (29) fra Østfold, Aps Eigil Knutsen (35) fra Hordaland, SVs Kari Elisabeth Kaski (36)m MDGs Lan Marie Berg (37) og Høyres Tina Bru (38) yngre enn ham når de gir seg på Stortinget i 2025. Det har vært en snakkis denne våren, at yngre, profilerte politikere gir seg på Stortinget før de har fylt 40. De begrunner gjerne dette med at de vil ha mer tid til sine små barn og/eller at de syns det er slitsomt å pendle til Oslo. Aardal syns ikke det er dramatisk, men ganske påfallende.
Bru ga Høyre et aldri så lite sjokk da hun meddelte beslutningen sin tidligere i vår. Som nestleder blir hun ellers betraktet som en mulig arvtaker etter partileder Erna Solberg. Bru oppga som grunn at hun ønsker å ha en normal familiehverdag i Stavanger, der hun bor.
– Jeg måtte gruble lenge før jeg bestemte meg for ikke å ta gjenvalg, for jeg elsker politikken, og jeg har ingen planer om å trekke meg som nestleder, sier Bru til Dagsavisen.
– Men jeg kan bare ikke leve hele arbeidshverdagen min i en annen by enn familien min. Vi har heller ikke lyst til å flytte til Oslo. Jeg landet derfor på at jeg ikke hadde lyst til å forplikte meg nå til fem nye år på Stortinget, med alt det innebærer av pendling mellom Oslo og Stavanger. Du kommer jo ikke ut derfra igjen.
– Med mindre du blir ambassadør i Washington eller generalsekretær i Nato, da?
– Ja, og da hadde det i alle fall blitt mye pendling! Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg nok tatt gjenvalg til Stortinget. Samtidig: Vi yngre som ikke tar gjenvalg er jo ganske erfarne allerede. Noen har sittet to perioder, jeg er i min tredje. Vi har jo rukket å utrette mye av det vi kanskje hadde sett for oss på forhånd, sier Bru.
– Jeg var 27 år da jeg kom inn, og nå nærmer jeg meg 40. Det er en stor del av livet mitt. Jeg hadde heller ikke laget en plan for hvor lenge jeg skulle sitte på Stortinget, bare at jeg skulle være med så lenge det var gøy. Jeg kom inn uten en plan, og jeg går egentlig ut uten en plan.
– Sunt for demokratiet
Også valgforskeren Bernt Aardal har merket seg at nettopp markante profiler som Ropstad, Knutsen, Kaski, Berg og Bru gir seg etter «halvgått løp».
– Det har jo vært perioder før også hvor du har fått en slags bølge av folk som nå sier takk for seg til Stortinget. Men jeg har lagt merke til at det denne gangen gjerne dreier seg som relativt unge folk som samtidig har sittet ganske lenge på Stortinget. Dette er folk som tidligere har fått stor tillit i partiene sine og har spilt en viktig rolle. Da kan det være utfordrende for partiene å bygge opp nye folk. De mister også sentrale politikere på viktige saksfelt for partiet, sier Aardal til Dagsavisen.
– Dette er folk som har kommet inn i ganske ung alder, og som nå begynner å nærme seg en tid hvor de må bestemme seg for om dette skal være noe de skal holde på med resten av livet, eller om de skal gjøre andre ting, samtidig som partiene kanskje har håpet på at tok flere år igjen i politikken, tror valgforskeren.
– Men det er jo også politikkens vesen – at man skifter ut folk og får nye folk inn, det er sunt for demokratiet. Og de som nå går ut, gjør det av eget valg, av hensyn til familie og at det kan være slitsomt å pendle. Det er også et poeng.
Fikk utsatt frist
I SV har nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sagt at det var ekstra vanskelig å bestemme seg om å ta gjenvalg, og skulle egentlig si fra innen utgangen av mai. Han fikk utsatt frist, og 7. august landet han omsider på at han tar fire nye år for SV fra 2025. Tidligere SV-leder Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski sa på sin side nei til gjenvalg innen fristen. Det samme gjorde SV-kolleger som Birgit Oline Kjerstad fra Møre og Romsdal, samt Mona Fagerås fra Nordland.
Det er også klart at MDG-gruppa i likhet med KrF mister to tredjedeler av stortingsgruppa si, ettersom både Lan Marie Berg og Rasmus Hansson (begge Oslo) har sagt nei til gjenvalg.
Våren har vært full av nyheter om de rundt 40 politikerne som ikke tar gjenvalg. Tallet kan kanskje øke.
– En ting er jo de som velger å gå ut selv, men vi vet jo heller ikke hvor mange som faktisk kommer inn igjen på Stortinget, påpeker Aardal.
– En god del av de som nå sier de ønsker gjenvalg, kommer ikke til å bli valgt. Det har skjedd ganske store forskyvninger mellom partiene siden det siste stortingsvalget i 2021. Det er jo først etter valget vi kan holde ordentlig opptelling, mener han.
Og selv om det nå kan ligge an til mange nye fjes på Stortinget neste år, er mener Aardal at endringene kan være mye større etter et kommunevalg.
– Sammenlignet med kommunestyrene, så er jo dette ingenting. Der er det jo ofte veldig store utskiftninger, sier valgforskeren, ser ut til å være på linje med Sps Marit Arnstad:
– Vi vet jo at det har vært perioder tidligere hvor valgresultatet har feid ut folk som man har tenkt ville være uerstattelige. Vi har jo den gamle klisjeen om at «det ligger mange uerstattelige personer på kirkegården». Det kan jo være at dette gjelder den politiske kirkegården også.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
