Kalles «kjedelig»: Dette er Storbritannias nye statsminister

---

Sir Keir Starmer

• Født: 2. september 1962 (61 år)
• Fra: Født i London, oppvokst i Surrey
• Parti: Labour
• Utdanning: Juss ved University of Leeds og University of Oxford
• Karriere: Advokatfullmektig, stortingsrepresentant, innvandringsminister, leder av Labour siden 2020

---

Like før klokka 5 lokal tid fredag ble det klart. Labour vant sitt sete nummer 326 i Underhuset og var med det over terskelen på 325 for å få flertall. Noen minutter i forveien hadde statsminister Rishi Sunak erkjent nederlag og gratulert Keir Starmer med seieren.

– Vi gjorde det! Dere drev valgkamp for den, dere kjempet for den, dere stemte for den, og nå har den ankommet. Endringen begynner nå, sa Starmer i sin seierstale, til full jubel fra støttespillerne.

Senere fredag ble han offisielt utnevnt til Storbritannias nye statsminister etter valgseieren. Starmer fikk regjeringsoppdraget av kong Charles i Buckingham Palace fredag ettermiddag, melder Sky News. Tidligere var De konservatives leder Rishi Sunak hos kongen for å søke avskjed.

Labour gjorde et brakvalg torsdag og sikret seg minst 412 av de 650 plassene i Underhuset. De Konservative har fått 121 seter.

Dominert i 14 år

De siste årene har politikken i Storbritannia vært preget av skandaler og misnøye blant befolkningen. I 14 år har høyresiden dominert i parlamentet, med Labour i en stadig voksende opposisjon.

Torsdag tok Labour en historisk valgseier.

En ny start er blant Labours viktigste valgkampløfter, men partiet overtar et land der utfordringene står i kø. Flere millioner briter har de siste årene opplevd å få mindre å rutte med enn tidligere. Siden slutten av 2021 har prisene på både tjenester, mat, energi og husleie steget raskere enn husholdningenes inntekter, en utvikling som har ført til det som omtales som en levekostnadskrise.

Storbritannias økonomi har fått flere skudd for baugen i årene etter den økonomiske krisa som rammet i 2007–2009. Deriblant konsekvensene av beslutningen om å forlate EU etter brexit-avstemningen i 2016, koronapandemien og deretter 2022 med økende priser på energi og mat i tida etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

I valgprogrammet sitt lover Labour endring med en plan for å «kickstarte økonomisk vekst». Programmet er bevis på et endret Labour med Keir Starmer, som vil endre Storbritannia, skriver de.

Nå får de sjansen. Men hvem er mannen som skal styre landet framover?

Les også: Skandaler og regjerings-exit: Ap-toppene som gir seg

Arvingen

Keir Rodney Starmer vokste opp i Surrey sørøst i England med en mor som var sykepleier og en far som var verktøymaker. Gjennom oppveksten var han vitne til at faren måtte ta vare på moren, som led av kronisk sykdom.

Med arbeiderklassefolk som foreldre, og som stemte deretter, debuterte Starmer som tenåring i Labours ungdomsparti.

Etter videregående flyttet Starmer til Leeds, nord i England, for å studere juss. Med dette ble han den første i familien sin til å fullføre en universitetsgrad. Han endte utdanningsløpet sitt ved University of Oxford, som er et av verdens høyest anerkjente universiteter.

Starmer har hatt en lang og vellykket karriere som advokat og jurist. Han har blant annet spesialisert seg på menneskerettigheter, og jobbet som forsvarer i en årrekke, før han ble rådgiver for politiet i Nord-Irland. Fram til sitt inntog i politikken var han også direktør for offentlige tiltaler, som er den øverste stillingen i de britiske tiltalemyndighetene.

Det var først i 2015 at han gjorde sin debut i Underhuset i parlamentet etter en sterk seier i valgdistriktet Holborn og St. Pancras i London. Den gang ledet Jeremy Corbyn Labour.

Etter fem år i Corbyns skyggeregjering (en alternativ regjering dannet av opposisjonen dersom de skulle komme til makta), ble Starmer leder av partiet i 2020.

Det skjedde etter at Corbyn ble suspendert av partiet fordi han nektet å akseptere en omstridt rapport som konkluderte med at hans egen og partiets skarpe Israel-kritikk delvis bunnet i antisemittisme.

Tidlig i karrieren sin var Starmers politiske syn plassert godt på venstresiden av det politiske spekteret, og han har til BBC omtalt seg selv som sosialist. I samme intervju uttalte han at han har «endret Labour permanent».

Les også: Zelenskyj vil vite hvordan Trump kan avslutte krigen innen et døgn

Den nye retningen

Mens det har stormet rundt dagens regjering, har meningsmålingene lenge pekt mot Labour-seier. Et spørsmål har vært om Starmer og Labour selv har vært uproblematiske, eller hvorvidt de konservatives mange skandaler de siste årene har tatt støyten.

I årets valg er det vanskelig å peke på nøyaktig hvorfor folk stemmer som de gjør. Storbritannia-ekspert Erik Mustad har tidligere uttalt til Dagsavisen at det framstår som om flere i år stemmer Labour fordi de har sett seg lei av de konservative.

– De sitter i båten og venter på at de konservative skal synke, sa han om Starmer og Labour, som har vært forsiktige i forkant av valget.

Noe Keir Starmer derimot har gjort etter han kom inn som leder for Labour, har vært å lede partiet nærmere sentrum av den politiske skalaen. Til skuffelse for enkelte velgergrupper har han trukket tilbake flere av løftene sine fra partileder-valget. Blant annet lovet han å fjerne de høye skolepengene for universitetsstudenter, noe han nå har uttalt at er urealistisk å oppfylle, skriver The Guardian. Det samme gjelder lovnader om å gjøre tjenester som vann, post og strøm offentlige.

Samtidig er én av Starmers øverste prioriteringer å styrke det britiske helsevesenet, og han har selv uttalt at dette er noe som må skyves langt fram i køen i en tid hvor økonomien ikke strekker til.

The Guardian skriver at flere trofaste Labour-velgere er skuffet over den retningen Starmer har valgt for partiet. De opplever at jaget etter å gjøre partiet så stort som mulig, går på bekostning av verdiene deres.

Grunnskolelærer Lauren Kettering sa følgende til avisen:

– Starmers visjon er så uambisiøs. Det er ikke noe igjen i Labour, Starmer har vært sikker på å slå det ned. De fattige, de handikappede, de unge, de sårbare og alle de andre gruppene som trenger hjelp, har ingen til å ta til orde for dem.

Dog er det noen som er positive til Starmer og det som omtales som hans forsiktige karakter, og som håper at han kommer til å bli tøffere når handlingsrommet hans etter hvert blir større.

Les mer: – En generell oppfatning om at nesten alt er ødelagt

Ukarismatisk og kjedelig

I tiden som kommer vil det vise seg om Starmer og Labour klarer å levere på valgløftene sine, men også hva slags statsminister han kommer til å være.

NBC har omtalt han som «forhatt» blant mange på venstresiden, som mener han har flyttet partiet mot høyre i et forsøk på å tilegne seg makt. SkyNews-kommentator Adam Boulton har på sin side kalt han ukarismatisk, men mener at det ikke trenger å være noe negativt i seg selv.

Ifølge YouGov-undersøkelser har Starmer langt mer tillit hos folket enn det den konservative Rishi Sunak har. Likevel sa nesten 50 prosent av de som ble spurt, at de anser Starmer som upålitelig. I tillegg synes nesten halvparten at Labour-lederen er ubesluttsom, og 44 prosent mener han er vanskelig å like.

Gjennom valgkampen har Starmer blitt omtalt som «kjedelig» med jevne mellomrom. Dette ble særlig tydelig etter Sky News’ «grillfest» forrige søndag, da Sunak og Starmer skulle stilles til veggs av nyhetskanalens politiske redaktør.

Blant 100 velgere som ikke hadde bestemt seg i salen, var nettopp «kjedelig» et ord som gikk igjen hos publikummerne. I etterkant av arrangementet var det flere som fortsatt ikke hadde bestemt seg.

– 20 dager igjen. Å, kjære vene, jeg er lei allerede. Og det jeg er sikker på at mange folk er, så la oss bare se, sa én av deltakerne om valget.

Ekspert Erik Mustad pekte likevel på at Starmer har kvaliteter som har gjort han til en sterk kandidat i dette valget.

– Keir Starmer setter landet foran egen kultur og egen interesse. Alle håper litt på en ny giv. Vi er jo på slutten av en æra med 14 år med det konservative partiet.

Les også: De konservatives nederlag, skandale for skandale

Under etterforskning

Det var anklagene om antisemittisme mot Jeremy Corbyn som åpnet for lederbyttet i Labour.

Gjennom en periode på flere år hadde det vært anklager om antisemittisme innad i partiet, som på dette tidspunktet var ledet av Corbyn. I april 2020 kom det fram at partilederen hadde holdt igjen en rapport som inneholdt tusenvis av meldinger og e-poster, mens partiet var under granskning av Likestilling- og Menneskerettighetskommisjonen.

I ettertid av denne situasjonen har Starmer offentlig beklaget på vegne av Labour. I starten av 2023 gjennomførte han en «antisemittisme-reform» innad i partiet.

I en tale ved slutten av granskingen, uttalte Starmer blant annet:

– Det Labour jeg leder i dag er ugjenkjennelig fra 2019. De finnes, de som ikke liker den endringen, som fortsatt nekter å se virkeligheten av hva som foregikk under den tidligere ledelsen. Til dem sier jeg med all oppriktighet: vi går aldri tilbake. Hvis du ikke liker det, tvinger ingen deg til å bli.

Les også: Dette bør du vite om det franske valget

Krigføring i Gaza skapte splid

Så kom 7. oktober, og Starmer var tidlig ute med å erklære sin støtte til Israel, og fordømte Hamas-angrepet – vel å merke i likhet med andre politiske ledere verden over. Men da mørket la seg over Gaza i ukene som kom, ble partilederen spurt om sin mening rundt å kutte tilgang til strøm og vann til sivile. Starmer kom da med en rekke uttalelser som satte sinnene i kok hos flere.

– Israel har rett til å gjøre alt de kan for å få gislene trygt tilbake. Hamas sitter med ansvaret, sa Starmer i et intervju hos radiokanalen LBC.

Mens Starmer tviholdt på sin mening om at Israel har rett til å gjøre alt de kan for å få hjem gislene tatt av Hamas, ble det opprør innad i partiet. Da parlamentet skulle stemme over håndteringen av situasjonen, truet Labour-lederen med at de som stemte for våpenhvile, kom til å bli sparket.

Ytringer fra enkelte Labour-politikere førte til at flere ble suspendert. Kort tid etter starten av Israels invasjon av Gaza, omtalte Dagsavisen at flere enn 30 lokalt folkevalgte medlemmer av parlamentet hadde forlatt Labour. Dette skal ha vært i protest mot Starmers forsvarende tone overfor Israel, og manglende støtte til Palestina.

Aviser som The Guardian og Al Jazeera har begge omtalt splittelsene i partiet knyttet til Palestina-spørsmålet, og peker på at Starmers håndtering av situasjonen er preget av partiets årelange kamp for å renvaske seg fra antisemittisme-problematikken under Corbyn.

Først i desember fulgte Starmer etter Rishi Sunak og de konservative da de oppfordret til våpenhvile i Gaza. I februar, om lag ett år etter slutten på antisemittisme-granskningen av Labour, gikk Starmer ut og ba om en umiddelbar, varig våpenhvile.

Palestina-spørsmålet er noe som engasjerer mange, særlig unge. YouGov-analytiker Patrick English anslo i The Guardian at steder hvor unge og muslimer utgjør store deler av befolkningen, kan det koste Labour dyrt dersom det oppstår en misnøye mot partiet i disse gruppene.

Les også: Valget i Storbritannia: – Ikke spennende, bare skremmende

---

Det britiske valgsystemet

• Det er 650 valgkretser, som hver velger én representant til Underhuset. I gjennomsnitt er det rundt 70.000 stemmeberettigede i hver valgkrets. Ytre Hebridene er minst (snaut 21.000), mens Isle of Wight er størst (drøyt 110.000).
• Kandidaten med flest stemmer vinner kretsen, et prinsipp britene kaller «First Past The Post». Systemet favoriserer de to store partiene: De konservative og Labour.
• Partier som har fått millioner av stemmer, kan ende med få eller ingen plasser. Omvendt kan partier med relativt få stemmer, men som er geografisk konsentrert, få mange seter i Underhuset.
• Stemmerettsalderen er 18 år. Statsborgere fra Irland og samveldelandene kan stemme hvis de oppfyller visse betingelser.

Kilde: Ritzau, NTB, Office for National Statistics, The Independent

---