Av Nils-Inge Kruhaug/NTB og Edvard Stenersen/NTB
Like før klokka 5 lokal tid vant Labour sitt sete nummer 326 og var med det over terskelen på 325 for å få flertall. Noen minutter i forveien hadde statsminister Rishi Sunak erkjent nederlag og gratulert Starmer med seieren.
– Vi gjorde det! Dere drev valgkamp for den, dere kjempet for den, dere stemte for den, og nå har den ankommet. Endringen begynner nå, sa Starmer i sin seierstale, til full jubel fra støttespillerne.
Starmer sa videre at Storbritannia etter 14 år med konservative regjeringer nå har «muligheten til å få framtida tilbake».
– I dag begynner vi på det neste kapittelet. Vi begynner jobben med endring, jobben med nasjonal fornyelse, og vi starter å gjenoppbygge landet vårt, sa Starmer.
Sunak beklager
Toryenes 14 år ved makten er over, og partiet kan gå mot sitt dårligste valgresultat siden det ble etablert i 1834.
Det er i grell kontrast til resultatet fra forrige parlamentsvalg i 2019, da Boris Johnson leverte partiets beste resultat siden 1987, og partiet vant flertallet av de britiske stemmene.
Sunak erkjente fredag morgen nederlaget.
– Labour har vunnet dette valget, og jeg har ringt Starmer for å gratulere ham, sa Sunak.
– Det er mye å lære og reflektere rundt, og jeg tar ansvar for tapene til de mange gode, hardtarbeidende konservative kandidatene. Jeg er lei meg, sa Sunak.
Flere av partiets profiler har mistet plassene i Parlamentet etter torsdagens valg. Den mest profilerte av dem er kanskje forsvarsminister Grant Shapps, men også justisminister Alex Chalk, Underhusets leder Penny Mordaunt og utdanningsminister Gillian Keegan er blant dem som har røket ut.
Jubel for Liberaldemokratene, blytungt for SNP
Liberaldemokratene ble tredje største parti i valget, og med 150 seter igjen å telle opp, hadde partiet 49 seter, 42 flere enn i forrige valg.
På samme tid hadde Det skotske nasjonalistpartiet SNP fått 4 seter. Med det er partiet nesten utradert fra valget i 2019, da det tok 48 av de 59 skotske setene.
Partileder John Swinney sier til BBC at det er et «svært dårlig resultat».
– Det vil måtte bli mye selvransakelse for oss som parti, sier han videre.
Jubel for Farage og Corbyn
På åttende forsøk skulle det lykkes for brexit-general Nigel Farage å sikre seg et sete som folkevalgt i Underhuset. Han ble innvalgt fra Clacton-on-Sea sørøst i England og advarte i seierstalen om at Reform UK vil jobbe for å ta over Labour-seter.
– Dette er bare det første steget av noe som kommer til å sjokkere dere alle sammen, sa Farage.
En annen outsider som gjorde et godt valg, er tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn.
Corbyn ble kastet ut av partiet i 2020 etter anklager om antisemittisme, men fikk tilbake medlemskapet kort tid etter. Han har likevel ikke fått delta i partiets parlamentsgruppe, og 74-åringen stilte som uavhengig kandidat i distriktet i Islington som han har representert siden 1983.
– Dette resultatet er for meg en tydelig beskjed fra folk i Islington om at de ønsker seg noe annerledes. De ønsker seg noe bedre, sa Corbyn.
Les også: Zelenskyj vil vite hvordan Trump kan avslutte krigen innen et døgn
Tung bagasje
Førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg, er ikke overrasket over toryenes katastrofevalg.
– Rishi Sunak har hatt et særs vanskelig utgangspunkt for å skrive ut valg. Hans regjering bærer fortsatt med seg bagasjen fra forgjengerne: Boris Johnsons utskeielser under pandemien og Liz Truss sitt sjansespill med økonomien, sier han til NTB.
– Sunaks eget prosjekt handlet om å levere på noen konkrete områder – økonomi, helsekøer og uønsket innvandring. Når heller ikke det har lyktes, er resultatet en dundrende mistillit fra britiske velgere, konstaterer Bratberg, som lenge har fulgt britisk politikk tett.
Les ogå: Skandaler og regjerings-exit: Ap-toppene som gir seg (+)
Resultat av mistillit
– Keir Starmer og Labours suksess er et resultat av den mistilliten, mener han.
– En stor andel av velgerne ønsker endring – bedring i økonomien, flere boliger, kompetente offentlige tjenester, påpeker Bratberg.
Om britiske velgere egentlig ønsker en venstredreining er han mer usikker på.
– Noen gjør absolutt det, men Labours velgergrunnlag består nå av folk med ulike ønsker. Og Starmer og Labour har vært svært forsiktige med å love noen virkelig endring av politikken, sier Bratberg.
Les også: Det er smått utrolig at prinsessen ikke har lært
Skattetrykk og interne konflikter
– Britene fikk nok av 14 år med økte skatter. Skattetrykket i Storbritannia er nå det høyeste på 70 år, lyder det fra Trine Andersen, som driver nettstedet britiskpolitikk.no.
– En annen veldig viktig årsak er at det nærmest har vært svingdør i Downing Street etter brexit. De konservative har vært mest opptatt av å krige seg imellom, i stedet for å tjene folket, sier hun.
Hun beskriver oppgaven som venter Starmer, som «vanvittig», og sier at han blir nødt til å levere raskt.
– Britene gikk til valg for å få forandring, og det må han levere, sier Andersen. Hun er i likhet med Bratberg ikke overbevist om at valgresultatet først og fremst skyldes at britene ønsker å se landet bevege seg mot venstre.
– Han kom heller ikke til makten fordi britene er så veldig glade i Labour, men fordi de er så inderlig lei de konservative, sier hun.
Les også: Kalles «kjedelig», men hvem er egentlig Keir Starmer? (+)
Les også: Storbritannia etter 14 år med konservativt styre: Flere hundre tusen innvandrere i året
Les også: Briter til valg for sitt dødssyke helsevesen (+)
