Verden

Bruker «elastisk» plan mot Putin: – Vi er smartere nå

Ukraina taper terreng ved fronten, men tar «gummistrikk-grep» i kampen mot Vladimir Putin og Russland.

Mens det mye omtalte Ukraina-toppmøtet i Sveits har pågått uten Russlands deltakelse, fortsetter den russiske offensiven på bakken i Ukraina.

Tidligere søndag hevdet russiske styrker at de hadde tatt kontroll over en landsby i Zaporizjzja-regionen, ifølge NTB.

– Styrkene i øst har frigjort områder i Zagrine i Zaporizjzja-regionen og okkupert flere fordelaktige posisjoner, het det i den daglige oppdateringen fra Russlands forsvarsdepartement.

Håper tiden jobber mot Putin

Med dét mener det russiske militære å ha presset frontlinjen mot det ukrainske forsvaret, som mangler styrker og ammunisjon. Russiske myndigheters påstand er så langt ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Men fra ukrainsk side kan det være en grunn til at Vladimir Putins styrker får kjempe til seg landsbyer. Nyhetsbyrået AP skriver nemlig at Ukraina benytter seg av en type tøyelig strategi.

Servicemen of 24th Mechanized Brigade of the Ukrainian Armed Forces, named after King Danylo, fire a 120-mm mortar towards Russian troops at a frontline, amid Russia's attack on Ukraine, near the town of Chasiv Yar in Donetsk region, Ukraine  June 15, 2024. Oleg Petrasiuk/Press Service of the 24th King Danylo Separate Mechanized Brigade of the Ukrainian Armed Forces/Handout via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE HAS BEEN SUPPLIED BY A THIRD PARTY.

Tiden er begrunnelsen for en slik elastisk strategi, eller «gummistrikk»-strategi. Det går ut på at Ukraina trekker seg tilbake noen steder, for slik å bedre kunne forsvare seg andre steder. Imens venter man på at tiden jobber for dem. Man ofrer altså noen områder for å tjene tid.

Det sier militæranalytiker Dylan Lee Lehrke fra tankesmia Janes til AP.

Har du sett denne? Ekspert: – Putin kjenner seg isolert

Hjelpen som skal stagge Russland

Dansk TV 2 og AP peker på at denne strategien er iverksatt i påvente av flere vestlige våpenleveranser til Ukraina. Vestlig hjelp kommer nemlig i bolker, ikke alt på en gang, og dette må ukrainske styrker ta hensyn til.

– Hvis vi tar tiden til hjelp, kan vi for eksempel oppnå en fordel i luften, sier Ivan Sekatsj, offiser i det ukrainske militæret, til AP.

Han peker på at Ukraina blant annet venter på 130 F-16-fly, som vil ankomme mot slutten av 2024 og i starten av 2025.

– Vi må bre oss ut. Og vi gjør det på en smartere måte nå enn tidligere, mener han.

Ukrainian President Volodymyr Zelensky sits in a F-16 fighter jet in the hangar of the Skrydstrup Airbase in Vojens, northern Denmark, on August 20, 2023. Washington has told Denmark and the Netherlands that they will be permitted to hand over their F-16 fighter jets to Ukraine when the country's pilots are trained to operate them, the US State Department said on August 18, 2023. Both Denmark and the Netherlands are leading the program to train Ukraine's pilots on the F-16. (Photo by Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / AFP) / Denmark OUT

Les også: Ukrainske menn dør på flukt fra Putins krig: – Trist og tragisk

– Vladimir Putins styrker «sveller ut»

Dagsavisen omtalte nylig uttalelser fra den pensjonerte amerikanske generalen Ben Hodges, som var inne på samme spor. Hodges har hevdet at russiske styrker mangler det som skal til for å lykkes i Ukraina.

– Vladimir Putins styrker «sveller ut», forklarte generalen, mens Ukraina går for taktisk tilbaketrekking som begrenser russerne til å ta landsbyer.

– Russerne sveller ut ved fronten. Hvorfor er det tilfellet? Jeg tror dette er det beste Russland klarer. De mangler det som skal til for å slå Ukraina ut av denne krigen, sa Hodges i et intervju med Al Jazeera.

Lieutenant General Ben Hodges, left, the US Army commander in Europe, promotes Lieutenant Kirk Brandenburg, right, to captain, in front of the Warsaw Uprising Monument in Warsaw, Poland, Monday, Aug. 14, 2017, on the eve of Polish Armed Forces Day. (AP Photo/Czarek Sokolowski)

Russland- og Ukraina-eksperten Samuel Charap fra den amerikanske tankesmia Rand har tenkt i samme baner. Han tror heller ikke på seier til Russland og Putin. I stedet har han pekt på en våpenstillstand der ingen er enige om hvilken grense de anerkjenner som internasjonal grense, som situasjonen på Koreahalvøya.

– Selv om Ukraina sliter i krigen, er det mest sannsynlige utfallet fortsatt en situasjon der ingen av partene oppnår en absolutt seier. Verken Russland eller Ukraina har oppnådd sine territorielle mål, og begge parter har evnen til å utgjøre en trussel mot den andre når kampene en gang opphører, sa Charap til Dagsavisen i vår.

Les også: General: – På tide å gi Putin klar beskjed

Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)

Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)

---

Fakta om krigen i Ukraina

  • Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
  • Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
  • Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
  • Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
  • Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
  • Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
  • Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
  • FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
  • 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

Russia's President Vladimir Putin delivers a speech during a meeting with the leadership of the Russian foreign ministry in Moscow, Russia June 14, 2024. REUTERS/Maxim Shemetov

---

Mer fra Dagsavisen