Tirsdag ble en mye omtalt og omstridt lov vedtatt av Georgias parlament, med 84 mot 30 stemmer.
Loven innebærer at organisasjoner og virksomheter som får mer enn 20 prosent av finansieringen fra utlandet, må registrere seg som såkalte utenlandske agenter.
Opposisjonen i landet sammenligner loven med en lignende lov som ble innført i Russland, der den brukes til å kneble vestligstøttede medier og organisasjoner. Loven i Georgia har derfor blitt omtalt som «russerloven». Både før og etter vedtaket har det vært store opptøyer i Georgias hovedstad, Tbilisi, hvor titusenvis av demonstranter har tatt til gatene. Den omstridte loven førte også til konflikter inne på selve parlamentet, hvor det oppsto slåsskamper blant folkevalgte i forbindelse med stemmegivningen, rapporterer en rekke medier.
Ivar Dale, senior fagrådgiver i Den norske Helsingforskomité, er ikke i tvil om at hensikten med loven i Georgia er den samme som i Russland:
– Myndighetene vil begrense kritikk mot regimet, sier han til Dagsavisen.
Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)
– Russland eksporterer disse lovene
Dale har god kjennskap til både Russland og de tidligere sovjetstatene. Slik han ser det, er lovene om utenlandske agenter et forsøk fra Russland på å holde sine tidligere stater fraskilt fra Vesten og dens demokratiske verdier.
– Russland er ikke interessert i at det utvikler seg suksessfulle, vestligorienterte demokratier i nabolandene og nærområdene. Derfor eksporterer Russland disse lovene. Jeg tror de arbeider systematisk med å få denne typen lovgivning i så mange land som mulig i det tidligere Sovjetunionen.
– Hvordan da?
– Det er prorussiske politikere i alle de tidligere sovjetstatene. I tillegg jobber den russiske sikkerhetstjenesten aktivt i alle disse landene, svarer han.
Les også kommentar om Georgia: Er han Putins største suksess?
Truer EU-medlemskap
Selv om loven i Georgia har blitt vedtatt av parlamentet, har den ennå ikke blitt innført.
Allerede i fjor forsøkte georgiske myndigheter å vedta en lik lov, men forslaget ble skrinlagt som følge av massive protester.
Lovforslaget ble fremmet på nytt i mars i år, omtrent en måned etter at Irakli Kobakhidze ble statsminister. Denne gangen var myndighetene fast bestemt på å presse gjennom lovforslaget, til tross for at de nok en gang ble møtt med demonstrasjoner og opptøyer i gatene.
Dette er et tegn på hvor sterkt demokratibevegelsen står i landet, påpeker Dale, som tror det styrende politiske partiet Georgian Dream ønsker å bruke loven for å kneble uavhengige medier og all høylytt kritikk mot myndighetene.
Kritikerne av loven er også bekymret for at den vil sette en stopper for Georgias mål om å bli med i EU.
– Loven er uakseptabel og vil skape alvorlige hindringer på veien mot et EU-medlemskap, sa Gert Jan Koopman, EUs direktør for utvidelse, tidligere denne måneden.
Georgia søkte om EU-medlemskap i 2022 og i fjor fikk de innvilget såkalt kandidatstatus. Meningsmålinger viser at 80 prosent av georgiere ønsker seg til EU, skriver NRK.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Lignende lov i Kirgisistan
Georgia er ikke den eneste tidligere sovjetstaten som har fulgt i Russlands fotspor. Forrige måned underskrev Sadyr Japarov, president i Kirgisistan, et lovforslag som skjerper den statlige kontrollen over frivillige organisasjoner som er finansiert fra utlandet.
Loven, som har bestemmelser og formuleringer som ligner på den russiske loven om såkalte utenlandske agenter fra 2012, innfører ytterligere rapporteringsforpliktelser for ikke-statlige organisasjoner med utenlandsk finansiering, som driver det myndighetene anser som politisk virksomhet.
Dale mener Russland har hatt en finger med i spillet også her.
– I Kirgisistan er det parlamentsmedlemmer med åpenbare bånd til Russland som har jobbet med den loven. Også her prøver de å lukke munn på kritikerne sine, sier han.
– Kirgisistan er et veldig fattig land som er avhengig av russisk støtte og investeringer. Det er åpenbart at Russland har stor innflytelse der, sier han videre om landet som ble uavhengig da Sovjetunionen splittet opp i 1991.
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
Dukket opp på agentliste
Dale trekker også fram Kasakhstan som et land der myndighetene har kommet med lignende restriksjoner. I fjor innførte den tidligere sovjetstaten et register som kartlegger hvilke personer og organisasjoner som mottar penger eller andre midler fra utlandet. Den norske Helsingforskomités lokalkontor var blant dem som dukket opp på lista.
Myndighetene i Kasakhstan beskrev offentliggjøringen av lista som et «tillitsskapende initiativ», men en rekke berørte organisasjoner, deriblant Den norske Helsingforskomiteen, skrev i en felles uttalelse at lista i realiteten ikke har noe annet formål enn å stigmatisere, diskreditere og diskriminere dem som står oppført på den.
Uansett er dette grepet fra de kasakhstanske myndighetene langt mindre inngripende og har ført til færre protester fra innbyggerne enn i Georgia.
– I Kasakhstan har de gjort det på en litt annen måte, for å unngå så mye støy som i Kirgisistan og Georgia, sier Dale.
Han tror land som Aserbajdsjan og Usbekistan, begge tidligere sovjetstater, kan være de neste i rekken som innfører lignende lover om utenlandske agenter, etter modell fra Russland.
Les også: Zarina (31) ble sendt tilbake til Kasakhstan etter nesten 20 år i Norge
Les også: Putin om unisex-toaletter: – Vanskelig å leve under slike forhold
