Nå skal Julian Assanges skjebne avgjøres: Risikerer 175 års fengsel

– Blir han utlevert nå, så dør han, sa hans kone Stella Assange, ifølge ABC News.

Tirsdag 20. februar starter det som kan bli den siste rettssaken mot varsleren Julian Assange i London. Britiske myndigheter skal på forespørsel fra amerikanske myndigheter vurdere om Assange skal utleveres til USA. Om han blir utlevert, risikerer han å bli dømt for spionasje, og risikerer med det 175 år i fengsel.

Flere norske kulturpersonligheter har tidligere tatt til orde for at varsleren skal få slippe fri.

– Jeg synes det er underkommunisert hvorfor norske myndigheter ikke har sagt ifra til britiske myndigheter at dette er uakseptabelt, og at Julian Assange må settes fri.

Det sier Erling Borgen, som er dokumentarfilmskaper, journalist, forfatter og professor.

– Jeg synes det er en skam hvordan norske myndigheter har oppført seg i denne saken, sier Borgen til Dagsavisen.

Han er i London på vegne av Norsk PEN, den norske avdelingen for PEN International, en skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon. Der skal de følge rettssaken fra innsiden. Borgen er usikker på om Assange selv får lov til å stille opp i rettslokalene, eller om hans tre britiske advokater vil stille i hans sted.

Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene

Viste USAs krigføring

Saken mot Julian Assange har pågått i mange år, og siden 2019 har han vært innesperret i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London. Her har han blant annet sonet en dom for brudd på kausjonsbestemmelser.

Assange er en australsk statsborger og dataprogrammerer. I 2006 stiftet han organisasjonen WikiLeaks, som i mange år har vært ansvarlig for å slippe hemmeligstemplede dokumenter ut i offentligheten.

I flere omganger publiserte Wikileaks hemmeligstemplet materiale fra flere land, delvis i samarbeid med store mediehus. I 2010 slapp WikiLeaks tusenvis av dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, som blant annet avslørte hvordan amerikanske piloter skal ha tatt livet av to Reuters-journalister.

Den amerikanske militæranalytikeren Chelsea Manning ble senere dømt til fengsel for denne lekkasjen.

Senere slapp WikiLeaks en rekke dokumenter om den amerikanske militære straffeleiren Guantánamo Bay på Cuba. Dokumentene inneholdt en rekke bilder, samt detaljert informasjon om fangene i leiren. Fangene er i stor grad mistenkt for terror eller støtte for terror. Ifølge NTB var fengselet i en tid kjent for hardhendte avhørsmetoder, som kritikere har stemplet som tortur. Flere av de som satt der skal også ha vært uskyldige, skriver Radio Free Europe.

I august samme år som de omfattende lekkasjene ble Assange etterlyst i Sverige etter voldtektsanklager. Han ble så arrestert i Storbritannia, men sluppet fri mot kausjon. I februar 2011 besluttet en britisk domstol at han skulle utleveres til Sverige. Etter at britisk høyesterett avviste anken hans, søkte han politisk asyl på Ecuadors ambassade i London i 2012.

Helt fram til 2019 oppholdt Assange seg på Ecuadors ambassade, før Ecuador trakk tilbake hans politiske asyl. Han ble deretter arrestert av britiske myndigheter og dømt til fengsel for å ha ikke imøtekommet kravene han ble stilt i forbindelse med kausjon.

Voldtektssaken mot Assange, som hele tiden har avvist anklagene, ble henlagt i 2019. I 2022 godkjente den britiske regjeringen USAs anmodning om utlevering av Assange. Han har siden da forsøkt å få omgjort avgjørelsen om utlevering i rettsvesenet, skriver NTB.

Les også: Mobbing ødela livet til Kathrine: – Hvorfor meg?

Kan få store konsekvenser

Julian Assange har i flere år fått støtte fra norske ytringsfrihets- og presseorganisasjoner, som Norske PEN, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag. Erling Borgen mener saken kan ha store konsekvenser.

– Hvorfor har dere valgt å reise til London nå?

– Dette er siste gang Julian Assange møter opp i britisk domstol. Det er en utrolig viktig og spennende sak. Han risikerer å tape og bli sendt til USA, der han vil bli tiltalt etter en spionparagraf og risikerer 175 år fengsel, sier Borgen.

– Det saken dreier seg om i London er om han overhodet har mulighet til å anke tidligere tap i denne saken. Det er en utrolig alvorlig sak, og jeg ser den som en sak som angår alle journalister som skriver kritisk om både utenriks- og forsvarspolitikk. Derfor er Norsk PEN og jeg til stede her.

– Hva slags konsekvenser vil dette ha for pressefriheten?

– Jeg tror den kan få utrolig store konsekvenser for kritisk journalistikk og pressefrihet. Det er en meget sterk leder i den velrenommerte avisen The Guardian i dag. Der står det at denne saken angår pressefolk i hele verden, om Julian Assange blir sendt ut. Det er usikkert om han blir sendt ut med en gang hvis han taper, eller hva britiske myndigheter gjør, sier Borgen.

– Advokatene hans har sagt de vil anke dette til den europeiske menneskerettighetsdomstolen om de taper, dette har de forberedt i mange måter, sier han.

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge

Skuffet over norske politikere

Borgen påpeker at det allikevel ikke betyr at britene ikke kan sette Assange på første fly til USA.

– Tror du måten dokumentene ble sluppet på i 2010, gjorde noe med saken? Uten å bli gjennomgått skikkelig først?

– Føler ikke at det er en viktighet. Chiles diktator gjennom 17 år, Augusto Pinochet, reiste til London for en ryggoperasjon, og spanske myndigheter krevde ham utlevert til Spania, etter chilenere i Spania ville stille ham for retten for bruk av tortur. Forskjellen på hvordan britene oppførte seg rundt ham og Assange er oppsiktsvekkende. Pinochet ble satt i en luksusvilla ved en golfbane mens de behandlet saken, og ble sendt hjem på grunn av såkalt sykdom. Assange har sittet over 4 år i et høysikkerhetsfengsel, etter også å ha hatt et mindre slag. Han er den eneste som sitter der av politiske grunner, sier Borgen.

Borgen er skuffet over norske politikere i forbindelse med saken.

Han viser til tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldts mangel på kommentar i saken. Ifølge en sak i Klassekampen i november i fjor skal hun kun via UD ha kommunisert at «vi forventer at både Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken».

På spørsmål fra Bjørnar Moxnes om saken, skal Huitfeldt på Stortingets talerstol kun ha svart at «Det er ikke naturlig for meg å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia», meldte Klassekampen.

Les også: Sanna Sarromaa: – Jeg har vært mye redd på jobb

Ligner på Pentagon-papirene

Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer sammenligner i en video saken med Pentagon-papirene. Pentagon-papirene besto av en rekke hemmeligstemplede dokumenter som avslørte hvordan amerikanske myndigheter løy om hva de gjorde under Vietnamkrigen.

Daniel Ellsberg, en amerikansk militæranalytiker, ga i hemmelighet dokumentene til The New York Times. Verken Daniel Ellsberg eller The New York Times ble til slutt dømt i saken den gangen.

I denne sammenhengen sammenligner Mearsheimer Julian Assange med The New York Times.

– Om journalister i USA ble sendt i fengsel for å publisere hemmeligstemplet materiale, ville fengslene våre vært fulle av prominente journalister, sier Mearsheimer i videoen.

Julian Assange har selv sagt at han ble inspirert av blant annet Daniel Ellsberg.

Les også: Den rungende tausheten

Les også: Over 150 Navalnyj-sørgende er dømt til fengsel i Russland

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen