ASKIM (Dagsavisen): Med over 368.000 uføre i Norge er behovet for varig tilrettelagt arbeid (VTA) stort. Som ufør kan du jobbe i bedrifter som tilrettelegger arbeidsoppgavene, og lønnen vil som hovedregel ikke gå til avkortning på trygda. Varig tilrettelagt arbeid er også aktuelt for personer som man forventer at blir uføre i nær framtid.
– Ingen mennesker er like. Denne arbeidsplassen betyr alt for meg. Lære nye ting. Være sammen med mennesker som inspirerer. Kolleger jeg kan le og tulle med. Uten tilrettelagt arbeid hadde jeg ikke vært den jeg er nå. Da hadde jeg sittet hjemme og stirret i veggen, sier Else Mari Andersen, som i 19 år har vært ansatt i Via3.
Bedriften Via3 tilrettelegger arbeid for mennesker med nedsatt arbeidsevne, basert på personens egne forutsetninger. For ni år siden flyttet tilretteleggingsbedriften inn i et flunkende nytt produksjons- og hovedbygg i Indre Østfold. Dimensjoneringen var god, men det gikk ikke lang tid før lokalene ble for små. Behovet for varig tilrettelagt arbeid er stort.
Ansatt og likestilt
Samtidig med markeringen av bedriftens 25 års jubileum og innflytting i nytt bygg, skiftet også virksomheten navn. Fra Askim Asvo til Via3. Arbeids- og inkluderingsbedriften er eid av Indre Østfold og Skiptvet kommuner. Med åtte avdelinger på tre lokasjoner, og 80 ansatte på lønningslista.
Produksjon, anleggsgartner, miljøgruppe, jobbfrukt, sikker makulering, renhold, kafé og gjenbruksbutikk – det er mange ulike arbeidsoppgaver som tilbys. I tillegg samarbeid med lokalt næringsliv om fagopplæring og arbeidsinkludering.
– Vi har ikke brukere eller tiltakshavere. Hos oss er alle ansatte og likestilte, men med forskjellige roller i virksomheten, sier daglig leder Ann-Kristin Bønøgård.
---
Varig tilrettelagt arbeid
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak rettet mot personer som er uføre eller i nær framtid ventes å bli det, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging. Deltakerne får tilbud om arbeid enten i skjermet (VTA-S) eller ordinær (VTA-O) virksomhet.
Hvis en person får uføretrygd, men har mulighet til å gjøre tilpassede oppgaver, kan det være aktuelt med varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær virksomhet. Tiltaksdeltakeren regnes som ansatt slik det er definert i arbeidsmiljøloven, skriver Nav.
Kilde: NAV
---
Hospiterer på sykehjem
Camilla Iren Jursberg fra Skiptvet hospiterer på Sollia bo- og servicesenter i hjemkommunen. Datoen for første arbeidsdag på sykehjemmet husker hun godt.
– Det var 12. juni i fjor. Det er givende å få bidra til at mennesker som trenger hjelp får det. Jeg har blitt tatt godt imot og lært nye arbeidsoppgaver, som eksempelvis sårstell. Veldig artig. Nylig fikk jeg også lov til å gå noen kveldsvakter, smiler Jursberg fornøyd.
– Hva er tittelen? Pleieassistent? skyter daglig leder Bønøgård inn.
Camilla Iren Jursberg ler:
– Det vet jeg ikke. Jeg har fått et skilt, men der har jeg kun våget å skrive navnet mitt.
– Mange eldre setter stor pris på å få hjelp – opplæringen har vært veldig god, legger Jursberg til.
– Gå utenfor komfortsonen
Else Mari Andersen har lengst ansiennitet av de to venninnene i den sosiale entreprenøren Via3, og har jobbet på de fleste avdelingene.
– Jeg skal fortsette å gjøre det beste jeg kan og ta nye utfordringer på strak arm. Jeg er glad i å sy på fritiden. Da vi nylig startet med å sy handlenett og nett til tennbriketter og spill her på Via3 passet det helt perfekt. Jeg har aldri vært glad i kundekontakt, men har jobbet både i kantina og i gjenbruksbutikken. Det har gått veldig bra – det hjalp sikkert også at jeg fikk et kurs i kundeservice, forteller Andersen og legger til:
– Jeg tror det er viktig å gå litt utenfor komfortsonen en gang iblant. Som det er for meg nå ved å stille opp på dette intervjuet.
Camilla Iren Jursberg nikker enig:
– Jeg er utenfor komfortsona hver gang jeg går på jobb i eldresenteret. Men det går jo bra – nye oppgaver er spennende.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Ikke jobb til alle som ønsker
VTA-plassene tildeles gjennom forvaltningen, noe som skaper litt frustrasjon for daglig leder Ann-Kristin Bønøgård i Via3.
– Vi har lange søkerlister til tilrettelagt arbeid, men får sjelden tildelt nye. Behovet er stort, og vi har heller ikke lov å ta inn flere enn de tildelte statlige plassene. Indre Østfold kommune tok ansvar i 2023, vedtok å kjøpe sju helfinansierte plasser hos oss, slik at vi fikk ansatt alle som var på søkerlista, sier Bønøgård og legger til:
– Etter kun 9 måneder har vi ytterligere 10–12 nye søkere som venter på å få lov til å jobbe. Det er frustrerende når vi vet hvor viktig det er for livskvaliteten å ha en jobb å gå til. Slik arbeidslivet og samfunnet utvikler seg, med økende krav og tempo, tror jeg flere kommer til å falle på utsiden av det ordinære arbeidsmarkedet. Behovet for tilrettelagt arbeid kommer til å øke i årene som kommer.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– En politisk styrt arbeidsledighet
I Norge er det ca. 13.000 tilrettelagte jobber. ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter. Bransjeforeningen organiserer 200 bedrifter som Via3, over hele landet. Kommunikasjonssjef Flemming Trondsen etterlyser flere VTA-jobber.
– For de neste fire år har regjeringen lagt en plan på 500 nye jobber per år, til tross for at regjeringen selv har dokumentert at det er behov for minst 1.000, bare for å ta unna de som går ut av skolen. Samtidig er etterslepet stort. Dette er en politisk styrt arbeidsledighet, og vi appellerer til politikerne om å doble bevilgningen, sier han.
I Norge er 8 av 10 unge med utviklingshemning uten jobb, forteller Trondsen til Dagsavisen.
– Det betyr at de fleste i denne gruppen skyves rett ut i arbeidsledighet etter endt skolegang. Dette er diskriminering, og kan ikke fortsette. Utover dette, er det mange andre med tilretteleggingsbehov som kan jobbe, bare de får en tilpasset arbeidshverdag. Dette er ledige hender vi bør benytte, for Norge har nå behov for å bruke all tilgjengelig arbeidskraft.
Positivt samfunnsregnskap
Flemming Trondsen i ASVL mener sentrale politikere må snu om egen tankegang.
– Mange politikere tenker på tilrettelagt arbeid som en utgift. Men våre beregninger viser at innsatsen til hver enkelt medarbeider med tilrettelagt arbeid, har en positiv effekt på samfunnsregnskapet, sier han og legger til:
– Regjeringen bør prioritere at nye tilrettelagte jobber kommer personer med utviklingshemning og andre med store tilretteleggingsbehov til gode.
– Daglig leder Ann-Kristin Bønøgård, i Via3 tror flere kommer til å falle utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Hvordan ser dere i ASVL på fremtiden?
– Norge har høye lønninger, men dermed også høye krav til inntjening for hver medarbeider. Det betyr at de som har noen utfordringer, for eksempel psykiske helseproblemer, fort kan falle utenfor, avslutter kommunikasjonssjef Flemming Trondsen i bransjeforeningen ASVL.
Les også: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
Les også: «Vikingprest» mistet datteren: – Jeg spurte Gud om han virkelig hadde råd til dette
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
