Det er en scene i skrekkfilmen «Ondskapens hotell» som har dukket opp i hodet mitt nå noen dager før republikanerne i Iowa på mandag gir partiets første formelle tommel opp til at Donald Trump skal bli president igjen i 2024.
Scenen er legendarisk, til og med kåret til den skumleste gjennom tidene, der Jack Nicholsons rollefigur har jaget sin vettskremte og desperate kone Wendy (Shelley Duvall) gjennom det sesongstengte turisthotellet. Come out, come out, wherever you are, lokker Nicholson mens han sleper med seg en svær øks. Wendy har forskanset seg inne på badet, og ute i den bitende kulda står sønnen og venter. Jack løfter brannøksa, hvisker little pigs, little pigs, let me come in, slår inn døra til badet og roper «here’s Johnny»!
Rollefordelinga er jo åpenbar. Vi andre står og venter ute i kulda på at dødskampen skal avgjøres. Joe Bidens USA gjemmer seg på badet og Trump presser hodet inn gjennom hullet i døra og roper «here’s Donald». Det er virkelig en grøsser at Donald Trump er tilbake. Men denne kan ikke slås av. Donald er virkelighet. Og det er ikke til å tro.
Seks av ti amerikanere mener Biden gjør en dårlig jobb
«Valget i november er mer avgjørende for vår felles framtid enn noe annet valg på tiår. Kanskje noen gang», skrev jeg på disse tider for fire år siden. Også da sto vi foran starten på de amerikanske primærvalgene, som skal ende i to presidentkandidater fra hvert av de to partiene. Iowa er en unnselig delstat vest for Chicago, i den amerikanske Midtvesten. Utover at det er hjemstaten den reaksjonære cowboy- skuespilleren John Wayne, er det ikke noe særlig å melde om Iowa annet enn at den er første stat ut til å velge sine kandidater til presidentembetet.
Ett år senere, 20. januar 2021, kunne vi − jeg skriver vi fordi amerikansk presidentvalg ikke er et hvilket som helst lokalvalg, men angår oss alle og i stadig større grad − puste lettet ut vi på TV kunne følge med da flyet med ekspresident Donald Trump tok av fra flyplassen utenfor Washington og fløy vekk. Dømt til evig fortapelse på en golfbane sørpå. La oss være ærlige om hvor sterkt det var. Det var en eksistensiell lettelse nesten like stor som sjokket da han ble valgt. Det var tider for store ord, og jeg skrev: «En liten mann forsvant på ynkelig vis, en potensielt stor mann entret scenen på et avgjørende øyeblikk. Ikke bare i amerikansk historie. Men i menneskets».
Den mulig store mannen var president Joe Biden. Og 2024 er et enda mer avgjørende øyeblikk. Jeg kan ramse opp politikkområder der han har gjort store framskritt på hjemmebane. Han har håndtert og vist lederskap under to store internasjonale kriser, og fått kontroll på inflasjonen. Men Joe er gammel. Og Joe er upopulær. Det henger sammen. I krisetider inngir ikke geriatri tillit. Fire nye år?
Biden er ikke blitt en stor mann. Kanskje vil historiebøkene fortelle oss noe annet om noen tiår, men i sin samtid er ikke Biden en stor president. Han har ikke lyktes i sin viktigste oppgave, å samle nasjonen. Etter tre år er USA enda mer splittet. Og 10 måneder unna presidentvalget er det ikke Trumps kraft som skremmer mest, men Bidens svakhet. Akkurat nå er han den minst populære presidenten i moderne historie. Selv ikke når Trump kommer lokkende med øksa bakfra, styrkes Bidens posisjon. Mange av hans egne velgere ser helst at Biden ikke stiller til valg i november. Seks av ti amerikanere mener Biden gjør en dårlig jobb.
[ Biden håper disse ordene skal knekke Trump ]
Mens de andre republikanske kandidatene har møtt hverandre til debatter på CNN, har Trump kjørt sitt eget løp med folkemøter på Fox News. Med full kontroll, egen regi, og tilsynelatende uberørt av de mange alvorlige rettsprosessene han står i og som vil bli utfordrende de neste månedene. Trump er en impulsiv idiot, som kan si ting som at han skal bli diktator, men rundt han står det smarte, kalkulerende folk. Derfor er det verdt å merke seg denne ukas folkemøte der han anla en moderat og mer ufarlig tone. Nei, nei han skal slett ikke bli en hevngjerrig og eneveldig leder. Han vil ikke ha tid til hevn, for han skal gjøre America great again.
Større og bedre enn noen gang. Det er et kjernebudskap amerikanere kan tro på. Og må tro på etter en lang, seig nedtur for amerikanere flest. Den amerikanske drømmen er død. Det kommer stadig generasjoner med dårligere kår enn sine foreldre. For selv om Biden har skapt jobber, økt lønningene og tvunget inflasjonen ned, har den jevne amerikaner, som oss her hjemme, tapt kjøpekraft. Denne uka kom det nedslående nyheter om høyere prisvekt enn forventet i USA. For er det ikke alderen som knekker Biden, vil økonomien gjøre det.
[ Trump-velgere er kanskje ikke idioter likevel? ]
Trump er i suveren ledelse blant republikanerne både i Iowa og nasjonalt, og han er foran Biden på nasjonale målinger. I de såkalte vippestatene, de seks statene der utfallet ikke allerede er åpenbart, leder Trump − i motsetning til ved de to foregående presidentvalgene. Ekspresident Trump står nå sterkere enn noen gang. USA vil ha Trump.
«Amerikansk høyreside rattet i siste liten bort fra avgrunnen. Donald Trumps æra kan være over». Jeg siterer stadig meg selv, men for bare et drøyt år siden var det mellomvalg i USA. De mest ytterliggående kandidatene til lokalvalgene, de Trump hadde gitt sin velsignelse, tapte stort. Det så ut som Amerikas endelige oppgjør med Trump var tatt. Feil igjen.
Trump var ille i 2016, og ville blitt verre i 2020. I 2024 er konteksten langt mer dramatisk og komplisert. Hans tvil om Nato, støtte til Israel, vilje til avtale med Putin, hans mantra om Amerika først, vil avgjøre framtida vår. Og bakom truer forholdet til Kina og et hjemland proppfullt av motsetninger.
Verden er blitt en skrekkfilm og Trump i hovedrollen er det siste vi trenger. Hans tilbakekomst er helt uten skrekkblandet fryd.
[ Det er ikke autokratene, sportsvaskerne, presteskapet og kvinnehaterne som vil redde oss ]