Verden

Krisene som går i glemmeboka

Verdens ti glemte kriser i 2023 er alle i afrikanske land, ifølge en ny rapport fra Care. Samme land topper lista for andre år på rad.

Hjelpeorganisasjonen Care la torsdag fram sin rapport over verdens ti mest underrapporterte kriser i 2023. Som året før består lista bare av land på det afrikanske kontinentet.

– Internasjonale medier har hatt bred dekning av jordskjelvet i Tyrkia og Syria, krigen i Ukraina, og krigen på Gazastripen. Det er bra. Samtidig ser vi at noen kriser overskygger andre. Denne rapporten er et forsøk på å løfte fram en rekke andre, humanitære kriser, som påvirker millioner av mennesker hver eneste dag, og som dessverre går i glemmeboka, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i Care Norge i en pressemelding.

---

Her er de ti krisene som ikke fikk overskrifter i 2023 (antall artikler i parentes):

  • 1. Angola – 7,3 millioner mennesker trenger nødhjelp (1.049)
  • 2. Zambia – 1,35 millioner mennesker har for lite mat (1.371)
  • 3. Burundi – 5,6 millioner barn lider av kronisk feilernæring (3.939)
  • 4. Senegal – 1,4 millioner mennesker lever med matusikkerhet (5.469)
  • 5. Mauritania – én av fire lever i fattigdom (7.764)
  • 6. Den sentralafrikanske republikk – har den 6. høyeste barnedødeligheten i verden (8.274)
  • 7. Kamerun – én av seks har behov for nødhjelp (10.801)
  • 8. Burkina Faso – 8,8 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen (11.323)
  • 9. Uganda – mødredødeligheten er på 284 per 100.000 fødsler (12.632)
  • 10. Zimbabwe – nesten 8 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom (14.440)

Kilde: Care

---

Care har utarbeidet lista sammen med medieovervåkingstjenesten Meltwater. De har gått gjennom flere enn 5 millioner nettsaker fra januar til september 2023 på flere språk. Land der minst én million mennesker ble berørt av krig, konflikt eller klimarelaterte katastrofer ble identifisert, og de ti krisene som fikk minst oppmerksomhet registrert.

– For andre år på rad er alle de ti mest underrapporterte krisene i Afrika. Fra konflikt i Angola til klimaendringer i Zimbabwe, representerer hver oppføring i denne rapporten utallige menneskelige tragedier som foregår i skyggen av verdens blikk, skriver Care i rapporten.

Care trekker også fram hvor mange nettartikler som dukket opp om andre temaer i samme periode. De har kommet fram til over 160.000 artikler om artisten Taylor Swift, over 215.000 nettsaker om prins Harrys bok «Spare», og både «Barbie»-filmen og iPhone 15 klokker inn med over 270.000 saker hver.

Da Dagsavisen omtalte Cares liste for 2021, forklarte Georgsen at sammenligningen var med for å vise at vi også skriver og leser om saker som skjer langt unna. Han sa den gang at det blir stadig flere kriser i verden, men at en del av dem går under radaren. Da blir de også prioritert lavere i politiske prosesser og ved fordeling av hjelp og penger, fortsatte han.

– Dermed er det millioner av mennesker i nød som vi aldri får se. I tillegg er dette kriser som kan eskalere mens vi ignorerer dem. Så får vi konsekvensene av dem i fleisen senere, sa Georgsen.

Undernæring, fattigdom og naturkatastrofer

Care viser ikke bare til hvor mange saker det er skrevet om de ulike landene, men også hvilke utfordringer de står overfor. I Angola trenger 7,3 millioner mennesker nødhjelp. Naturkatastrofer har rammet landets økonomiske utvikling, og på grunn av langvarig tørke trenger flere enn to millioner barn nødhjelp.

Borgerkrigen i landet, som varte fra 1975 til 2002 og kostet over 500.000 mennesker livet, setter fortsatt spor. Rundt en million landminer ligger igjen, og Angola er et av de mest minelagte landene i verden.

Zambia følger på plassen bak på lista, med rundt 300 flere artikkelomtaler enn Angola. Også på Cares liste for 2021 var Zambia det mest underrapporterte landet. Over 60 prosent av landets rundt 20 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensa, ifølge tall fra FNs utviklingsfond UNDP. Rundt 1,35 millioner mennesker har ikke nok å spise.

Klimakrisa vil trolig fortsette å skape stress og usikkerhet, ifølge Cares rapport. Flom, fulgt av ekstreme temperaturer og måneder med tørke, skaper trøbbel.

Noe medieoppmerksomhet fikk Zambia etter en redningsoperasjon for å redde gruvearbeidere i desember 2023. Men fra januar til september var landet på andre plass over verdens mest underdekkede kriser. Noe medieoppmerksomhet fikk Zambia etter en redningsoperasjon for å redde gruvearbeidere i desember 2023. Men fra januar til september var landet på andreplass over verdens glemte kriser.

På lista igjen

Flere andre av landene på 2023-lista går igjen fra tidligere år. Blant dem Burundi, Den sentralafrikanske republikk og Zimbabwe.

Den sentralafrikanske republikk har i flere år vært en gjenganger på lister over verdens glemte kriser eller verdens verste humanitære kriser. Landets president og flere opprørsgrupper ble høsten 2020 enige om en våpenhvile, og håpet var bedring av levekår for landets innbyggere etter årevis med politisk ustabilitet og konflikt.

En av fem innbyggere er internt fordrevet eller har flyktet til naboland, ifølge Cares rapport. Stigende matvarepriser rammer hardt og fører til enda mer fattigdom. Konflikt og vold har også gått ut over landets allerede mangelfulle helsesystem, ifølge Leger Uten Grenser. Organisasjonen er på plass flere steder i landet, der de blant annet jobber med barn- og mødrehelse, seksuell vold og behandling av hiv og tuberkulose.

Den sentralafrikanske republikk henger langt etter på likestilling mellom kjønnene, og er rangert som nummer 188 av 191 land, ifølge Verdensbanken. Mange jenter og kvinner utsettes for vold, og mødredødeligheten er blant de høyeste i verden.

Selv med lavere konfliktnivå i storbyer kontrollert av myndighetene og utenlandske allierte styrker i 2022, er usikkerheten fortsatt stor i distriktene der væpnede opposisjonsgrupper er aktive, skriver Leger Uten Grenser.

I juli 2023 stemte innbyggerne i Den sentralafrikanske republikk over en kontroversiell plan for endre landets konstitusjon. Landet er en gjenganger på ulike krise-lister.

Care Norges generalsekretær Kaj-Martin Georgsen mener at Norge i større grad ta sin del av ansvaret på større alvor.

– Norge har en viktig stemme og oppgave. Det er svært urovekkende at Norge ikke vil nå målet om at 1 prosent av BNI skal gå til bistand i 2024. Det sender dårlige signaler globalt. Samtidig vet vi at autoritære regimer er på fremmarsj. Det strammere tider i mange medieredaksjoner, også i Norge. Det lover i sum dårlig for medienes rom for å dekke det store bildet, sier Georgsen i pressemeldingen.

BNI står for brutto nasjonalinntekt (BNI). I statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen å bruke 51,7 milliarder kroner på bistand. Det utgjør 0,94 prosent av anslått BNI.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen